Carl G. Barth

Carl G. Barth
Født28. feb. 1860Rediger på Wikidata
Oslo
Død28. okt. 1939Rediger på Wikidata (79 år)
Philadelphia
BeskjeftigelseMatematiker, ingeniør, foreleser Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
FarJacob Bøckmann Barth
SøskenCharlotte Barth
Inger Barth
Agnar Barth
NasjonalitetUSA
Norge
Medlem av
Carl G. Barth på Commons

Carl Georg Lange Barth (1860–1939) var en norskfødt amerikansk ingeniør, oppfinner og matematiker. Barth tok utdanning og arbeidet noen år i Norge, og ble en fremstående ingeniør etter at han utvandret til USA. Han samarbeidet med Frederick Winslow Taylor om å utvikle vitenskapelig arbeidsdeling i moderne fabrikkdrift. Barth utviklet en sirkulær regnestav, kjent som Barth's Merry-Go-Around.

Liv

Familien i 1880. Foran f.v.: Carl G. Barth, Inger Lange, Agnar Barth, Adelaide (f. Lange), J.B. Barth. Bak: Jakob, Wilhelm, Adelaide, Inger og Elisabeth Barth.

Carl Georg Lange Barth ble født 28. februar 1860. Han var sønn av Jacob Bøckmann Barth og hustru Adelaide Magdalene, født Lange. Bestefaren Carl Georg Lange var prost i Hadsel. Faren var Norges første teoretisk utdannede forstmann. Han vokste opp på Lillehammer, hvor faren var statens forstmester (skogforvalter) for Gudbrandsdalen og Valdres. Faren var fritenker, noe som preget Carls livsanskuelse.

Han gikk Hortens tekniske skole og arbeidet så i fire år ved Horten Verft.

Barth utvandret 21 år gammel til Amerika. Noen måneder senere fulgte hans forlovede etter, og de giftet seg og stiftet familie. Han giftet seg 4. mars 1882 i Philadelphia med Henrikke Jakobine Fredriksen (født 1857).

Virke

Barth skal ikke ha kunnet særlig med engelsk da han kom til Amerika, men imponerte med sine grundige arbeidstegninger og fikk arbeid ved William Sellers & Co. i Philadelphia, som produserte verktøymaskiner. Han ble etter hvert firmaets best betalte konstruktør. Det var også i tiden ved William Sellers & Co. at Barth ble kjent med Frederick Winslow Taylor, som tok oppdrag som rådgivende ingeniør.

Barth underviste ved flere tekniske skoler. I 1899 ble han overtalt av Taylor til å arbeide sammen med ham ved Bethlehem Steel, hvor Taylor og hans assistent Henry Gantt prøvde å rasjonalisere produksjonen. Barth var gruppens fremste matematiker, og han utviklet avanserte regnestaver for metallskjæring. I 1901, da Taylor røk uklar med ledelsen ved Bethlehem Steel, fortsatte de sitt arbeid ved William Sellers & Co. i Philadelphia.

Taylor, Barth og Gantt kom frem til mange av prinsippene for vitenskapelig arbeidsdeling, eller taylorismen, som de utla i bøker, artikler og foredrag. Barth arbeidet med utvikling av lønnssystemer og er kjent for analyser av tallmaterialet innhentet fra tidsstudiene. Ett av prinsippene handlet om profesjonell ledelse. Barth mente, som Taylor, at ledelse måtte funderes på overlegen kunnskap, ikke på eierskap. Barth var antikapitalist.

Barth arbeidet resten av sin karriere som rådgivende ingeniør. Han foreleste ved Harvard University og University of Chicago. Han avslo flere tilbud om professorater og lederstillinger.

Referanser

  1. 1 2 3 Digitalarkivet, «Ministerialbok for Grønland prestegjeld 1859–1861 (0301M5)», type referanse kirkebok, besøkt 9. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Social Networks and Archival Context, oppført som Carl Georg Barth, SNAC Ark-ID w6jd4xb3, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 3 Norges ingeniør- og teknologorganisasjon, «Ingeniører og teknikere i NITO», side(r) 13, bind 1, utgitt 1964[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Manning, Florence M. (1943). «CARL G. BARTH, 1860-1939: A SKETCH». Norwegian-American Studies (på engelsk). 13 (1): 114–132. ISSN 2643-8437. doi:10.1353/nor.1943.a798877. Besøkt 18. oktober 2023.
  5. 1 2 3 Søbye, Espen (1992). Ingen vei hjem. no: Aschehoug. ISBN 8203164633.
  6. ↑ Baggethun, Rolf (1980). Horten ingeniørhøgskole - Horten tekniske skole. Ingeniørhøgskolen.
  7. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Minneord om Carl G. Barth, skrevet av Magnus Bjorndal, publisert i Nordisk Tidende (New York) og Teknisk Ukeblad (Oslo) 30. november 1939.
  8. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Manning, Florence M. (1943). «Carl G. Barth, 1860–1939: A Sketch». Norwegian-American Studies (på engelsk). 13: 114–132. ISSN 0078-1983. doi:10.1353/nor.1943.a798877. Arkivert fra originalen 6. juni 2014. Besøkt 9. september 2023.
  9. 1 2 3 4 5 6 Ukjent forfatter (1998) [1944]. «Barth, Carl Georg Lange». Dictionary of American Biography (på engelsk). 2. supplementsbind. Utgitt av Thomson Gale (digital utg.). New York: Charles Scribner’s Sons. ISBN 978-0-684-80611-2.
  10. 1 2 3 Svendsen, Frithjof (1962). «Vår stand». I Gunvaldsen, T. Ingeniører og teknikere i NITO. 1. Utgitt av Norges ingeniør- og teknikerorganisasjon (NITO). Stavanger: Dreyer. s. 13.
  11. 1 2 3 Hellern, Bernhard (1946). «Rasjonaliseringens historiske utvikling». Rasjonell bedriftsledelse. Oslo: Norges Industriforbund. s. 1–6.
  12. 1 2 3 Chamberlain, Edwin J. (2013). «Carl Barth and His Machine Shop Slide Rules». I Keine, Karl. Computing for Science, Engineering, and Production: Mathematical tools for the second industrial revolution (på engelsk). Paper fra det 19. internasjonale møtet for samlere av historiske datainstrumenter i Berlin 11.–12. oktober 2013. Norderstedt: Books on Demand. s. 163–194. ISBN 3-7322-8138-8.
  13. 1 2 Steffens, Haagen Krog (1911). Norske Slægter 1912. no: Gyldendalske Boghandel.
  14. ↑ Skinnemoen, Knut (1979). Forstmester J.B. Barth. Elverum: Norsk skogbruksmuseum. ISBN 8271040499.
  15. ↑ Strand, Lars (1999). «Jacob Barth». Norsk biografisk leksikon (digital utg.). snl.no. Besøkt 9. september 2023.
  16. ↑ Holt, Knut (1969). Bedriften. Oslo: Aschehoug.
  17. ↑ Drucker, Peter F. (1993). «The Rise of the Knowlegde Society» (PDF). The Wilson Quarterly (på engelsk). 17 (2): 62. ISSN 0363-3276.