| Coturnicini | |||
|---|---|---|---|
Vaktel (Coturnix coturnix)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Coturnicini Reichenbach, 1848 | |||
| Synonymi | |||
| Tetraogallini | |||
| Populærnavn | |||
| (ikke navngitt) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | dyr | ||
| Rekke | ryggstrengdyr | ||
| Klasse | fugler | ||
| Orden | hønsefugler | ||
| Familie | fasanfamilien | ||
| Underfamilie | Pavoninae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 54 | ||
| Habitat | terrestrisk | ||
| Utbredelse | Afrika, Eurasia og Australasia | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Coturnicini er et tribus med hønsefugler i fasanfamilien og inngår i underfamilien Pavoninae. Gruppen inkluderer ni slekter og mer enn 50 arter, spredt ut over Afrika, Eurasia og Australasia. Kun to av slektene inkluderer arter som lever i Europa, Coturnix og Alectoris. Bare vaktel (Coturnix coturnix) hekker begrenset i Norge, men også den regnes som sjelden her.
Dette er bakkekjære fugler, som heller går, løper og hopper rundt på bakken enn å fly. Habitatet er overveiende terrestrisk, men variert. Mange av artene har sterke preferanser til tørre og semi-tørre habitater i sørvendte fjellskråninger, ofte med flekkvis vegetasjon bestående av ulike sorter gress, urter og busker. Artene er i hovedsak planteetere, selv om noen også kan spise litt insekter og av og til små virveldyr.
Inndelingen følger International Ornithological Congress og er i henhold til Kimball, Hosner & Braun (2021). Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen m.fl. (2008, 2017, 2020).