Fotgjengerby
En fotgjengerby kan vise til en by eller bydel som er primært utformet med tanke på fotgjengere eller hvor fotgjengere har blitt plassert øverst i hierarkiet i mobilitetspyramiden, på bekostning av syklister, sparkesyklister og bilister. Noen fotgjengerbyer eller fotgjengerstrøk er bilfrie, med særlig biltrafikk flyttet under bakken eller i bakgater. Konseptet kan brukes i byplanlegging for å motvirke bilavhengighet.
Et kjent eksempel på en fotgjengerby er San Sebastián i Nord-Spania, mens Venezia i hovedsak består av gågater med kanaler. Andre eksempler på fotgjengerbyer eller fotgjengerstrøk inkluderer landsbyen Giethoorn i Nederland og Culdesac Tempe i Tempe i Arizona.
Noen eksempler på tiltak for å rehabilitere byrom kan være å minske støy, bygging av lekeplasser og aktivitetsområder som skøytebane, badestrander, med mer. Kjente problemer som fører til at folk går mindre inkluderer dårlig brøyting og vedlikehold om vinteren.
Se også
- 15 minutters tettsted, område med alle nødvendige fasiliteter innen 15 minutter gange eller sykling
- Aktiv livsstil, livsstil som integrerer fysisk aktivitet i hverdagslige rutiner
- Aktiv transport, umotorisert transport drevet av menneskelig fysisk aktivitet
- Byvekstavtale, statlig virkemiddel for å bærekraftig byutvikling
- Folkehelse, fremming av helse gjennom organiserte tiltak i samfunnet
- Funksjonsnedsettelse, en eller flere kroppsfunksjoner som ikke fungerer som forventet
- Gangbarhet, at et sted er fremkommelig, tilgjengelig og velkommende for fotgjengere
- Gangbar by, byplanlegging optimert for fotgjengere
- Gågate, gate for gående
- Nyurbanisme, byplanlegging som fremmer gangvennlige nabolag med et bredt utvalg av bolig- og jobbtyper
- Promenade, langt, åpent og flatt område hvor folk kan gå, vanligvis ved siden av en elv eller sjø
- Rullestol, hjelpemiddel med hjul for bevegelseshemmede mennesker
- Sykkelvennlighet, utforming og tiltak som gjør det enklere, attraktivt og tryggere å sykle i trafikken
- Universell utforming, design som gir tilgjengelighet for alle mennesker
- Urban vitalitet, bruksintensiteten av byrommet, hvis kvalitet gjenspeiles ved å hyppig tiltrekke mennesker til varierte aktiviteter og tider
- Walking audit, inspeksjon hvor man vurderer gangbarheten eller tilgangen for fotgjengere i et miljø
Referanser
- ↑ Schnell, Alf Jørgen (2. mai 2019). «Oslo sentrum, fortidens fremtid - OLD - Arkitektur N». old.arkitektur-n.no. Besøkt 12. september 2026.
- ↑ Magnus, Mathias Kaastad (29. desember 2025). «– Fotgjengeren troner øverst i hierarkiet». inyheter.no - Nyheter og aktuelt - Innenriks og Utenriks.. Besøkt 12. september 2026.
- ↑ Medalen, Tor (20. mars 2009). «Framtidens byer – byer med lave klimagassutslipp». Plan. 1. Universitetsforlaget. 41: 8–13. ISSN 0805-083X. doi:10.18261/ISSN1504-3045-2009-01-03. Besøkt 12. september 2026.
- ↑ Davanger, Av Christer (19. juni 2018). «Velger dansk arktitekt for Huntonstranda». Tungt. Besøkt 6. juni 2025.
- ↑ «Giethoorn: The village without roads». The Times of India. Besøkt 17. juni 2022.
- ↑ Johnson, Ryan. «Introducing Culdesac». Besøkt 11. september 2022.
- ↑ «Trondheims særlige utfordringer - Trondheim kommune». www.trondheim.kommune.no (på norsk). 19. juli 2025. Besøkt 12. september 2026.
- ↑ Svendsen, Elin (25. april 2019). «Tre kjemper om å bli Norges mest attraktive by». kommunalrapport. Besøkt 12. september 2026.
- ↑ «Forskerne har samlet inn fotgjengernes innspill». Statens vegvesen. 8. september 2020. Besøkt 12. september 2026.