| Gabriel Lippmann | |||
|---|---|---|---|
Gabriel Lippmann | |||
| Født | 16. august 1845 Bonnevoie, Luxembourg | ||
| Død | 13. juli 1921 (75 år) SS «France», Atlanterhavet | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | École normale supérieure Lycée Henri IV Universitetet i Paris, Sorbonne | ||
| Doktorgrads- veileder | Gustav Kirchhoff (drugi doktorski mentor) Hermann von Helmholtz (prvi doktorski mentor) | ||
| Ektefelle(r) | Laurence Lippmann | ||
| Nasjonalitet | Fransk–luxembourgsk | ||
| Gravlagt | Cimetière du Montparnasse | ||
| Medlem av | 11 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysikk (1908) | ||
| Arbeidssted | Sorbonne | ||
| Fagfelt | Fysikk, fotografi | ||
| Doktorgrads- studenter | 6 oppføringer
Marie Curie (1903)
Pierre Curie (1895) Paul Langevin (1902) Auguste Ponsot (1996) Maurice Couette (1890) Alphonse Berget | ||
Gabriel Jonas Lippmann (født 16. august 1845 i Bonnevoie, Luxembourg, død 13. juli 1921 ombord på SS «France» i Atlanterhavet) var en fransk–luxembourgsk fysiker og Nobelprisvinner. I 1883 ble han professor i matematisk fysikk ved Sorbonne, Paris, og i 1886 i eksperimentalfysikk.
Lippmann arbeidet blant annet med undersøkelser av elektrolytisk polarisasjon og absolutte bestemmelser av enheten ohm for resistans. Han fant opp en direkte metode for fargefotografi i 1891, som ikke fikk praktisk anvendelse. Denne metoden bygde på interferens mellom lyset som falt direkte inn på en film, og lyset som ble reflektert fra et speil bak filmen. Interferensbildet som oppstad var avhengig av lysets bølgelengde. Ved belysning etter at filmen var fremkalt, ville fargene i det lyset som den var eksponert med, bli gjengitt. Metoden er omtrent den samme som i dag benyttes i holografi. Han ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1908 for denne oppfinnelsen.
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata