Biologisk mangfold

Apollosommerfugl er en av flere dagsommerfugler som har hatt en alvorlig tilbakegang i Norge. Apollosommerfugl er fredet.

Biologisk mangfold eller biodiversitet er mangfoldet av levende organismer. Som oftest viser biologisk mangfold til antall arter, men det kan også vise til genetisk mangfold. Artsmangfoldet angir antall arter i et område, samt hvordan antallet individer fordeler seg på de artene som finnes i området.

Når det biologiske mangfoldet øker over tid kalles prosessen biodiversifisering. Det betyr at flere arter, slekter, familier og økologiske samfunn utvikler seg og fyller ulike leveområder og økologiske nisjer. Biodiversifisering og masseutryddelse er derfor strengt tatt logiske motsetninger.

Begrepsforståelse

Biologisk mangfold er et begrep som omfatter alle variasjonene av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr og mikroorganismer, arvestoffet deres og det samspillet de er en del av. Mangfoldet i naturen finner vi på tre ulike nivåer:

Naturmangfoldloven eller lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold kom 3. april 2009 og skal hindre tap av det biologiske mangfoldet i Norge.

Definisjon

Biologisk mangfold defineres av FNs miljøvernprogram (UNEP) i Konvensjonen om biologisk mangfold på følgende måte:

Mangfold av habitater og økosystemer er selve grunnlaget for det biologiske mangfoldet på gen- og artsnivå. Dette mangfoldet er vanskelig å måle fordi grensene mellom de ulike habitatene eller økosystemene er flytende.

Fiskeglede - mennesker har glede av å oppholde seg i naturen. Redusert mangfold berøver oss naturopplevelser.

Grunner for å bevare biologisk mangfold

Argumentene for å bevare det biologiske mangfoldet har bakgrunn i miljøetikk og kan deles i de følgende:

Disse har enten bakgrunn i en antroposentrisk (menneskesentrert) eller biosentrisk (alt liv i sentrum) vinkling. Se for øvrig dypøkologi.

Trusler mot det biologiske mangfoldet

Det at arter dør ut og nye arter oppstår er en naturlig del av evolusjonen. Forskning viser imidlertid at dagens artsutryddelse skjer betydelig raskere enn den naturlige bakgrunnsraten. Pimm et al. (2014) viser at dagens utryddelsesrater er om lag 1 000 ganger høyere enn bakgrunnsraten. Flere studier anslår at dagens utdøingsrate er hundrevis til tusenvis av ganger høyere enn den naturlige raten, hovedsakelig som følge av habitatødeleggelse, arealendringer, overbeskatning, forurensning, invasive arter og klimaendringer. Tropisk avskoging regnes som en av de viktigste årsakene til tap av biologisk mangfold.

IPBES-rapporten (2019) konkluderte med at naturen er i tilbakegang i en hastighet uten historisk sidestykke i menneskets historie, og at artsutryddelsene akselererer. Rapporten anslo at opptil én million arter kan være truet av utryddelse.

Helt siden jordbruksrevolusjonen på overgangen til yngre steinalder har menneskene forsøkt å manipulere de naturlige økosystemene. En stadig stigende verdensbefolkning, stigende forbruk og bedrede tekniske muligheter for å endre den naturlige vegetasjonen legger i dag et sterkt press på det biologiske mangfoldet. Dessuten har menneskene gjort seg sårbare ved sin manipulasjon med økosystemene; i dag kommer mer enn 75 % av all matvareproduksjon fra bare sju kulturvekster: ris, hvete, mais, potet, soyabønne, sukkerrør og oljepalme. Ris, hvete og mais alene står for nær 60 % av menneskers plantebaserte kaloriinntak.

Truslene mot det biologiske mangfoldet kan henregnes til seks årsaker:

Malaisefeller er effektive for å kartlegge det biologiske mangfoldet av flygende insekter.

Kartlegging av biologiske mangfold

En forutsetning for vern av det biologiske mangfoldet er kartlegging. Kartleggingen er en prosess hvor man stedfester informasjon om forekomster av art- og økosystemmangfold.

Kartleggingen av arter kan selvsagt aldri bli 100 % nøyaktig. For dyretellinger snakker vi i hovedsak om to kategorier - absolutt og beregnet forekomst. For å finne en absolutt forekomst følger man metodikk som skal gi et nøyaktig tall på antall dyr. På Afrikanske savanner har man f.eks en relativt god mulighet til å telle store pattedyr som elefant, bøffel og sjiraffer. Ressursforhold, størrelse på dyrene, antatt utbredelse og annet kan føre til at man beregner forekomsten av en art. Hovedprinsippet er at man teller observasjoner i deler av et område for så å benytte statistiske metoder for å finne den beregnede forekomsten.

Kartlegging av biologisk mangfold i Norge skjer av den offentlige forvaltningen, gjennom forskningsprosjekter, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. I Stortingsmelding 58 (1996–97), Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling, ble det lansert et landsomfattende program for kartlegging, verdiklassifisering og overvåkning av biologisk mangfold. Direktoratet for naturforvaltning (DN) lagde veiledere for hvordan kartleggingen skulle foregå. DN tilrettela også datasystemer for å ivareta og distribuere innsamlet data m.m. Fylkesmennene fordelte tilskudd, veiledere og tilrettela relevant informasjon for kommunene som sørger for den praktiske gjennomføringen av kartleggingen.

Artsdatabanken ble etablert i 2005 og er en nasjonal kunnskapsbank for biologisk mangfold. Artsdatabankens viktigste oppgave er å forsyne offentligheten og forskningsmiljøene med informasjon om norske arter og naturtyper. Kunnskap om arter og natur som finnes i magasiner, samlinger og databaser hos museer, forskningsinstitutter, forvaltningsorganer og frivillige organisasjoner skal samles under en felles plattform og gjøres allment tilgjengelig gjennom Artsdatabanken.

Artsdatabanken er gitt ansvaret for drift av flere databaser eller lister. Disse må oppdateres kontinuerlig.

Vern av det biologiske mangfoldet

Internasjonale konvensjoner for beskyttelse av biologisk mangfold:

Se også

Referanser

  1. 1 2 Harper, D.A.T. (2006). The Ordovician biodiversification: Setting an agenda for marine life. Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology, 232(2-4), 148-166. DOI: 10.1016/j.palaeo.2005.07.012
  2. ↑ Servais, T., Harper, D.A.T., Munnecke, A., Owen, A.W., Sheehan, P.M. et al. (2010). The Great Ordovician Biodiversification Event (GOBE): The palaeoecological dimension. Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology, 294(3-4), 99-119. DOI: 10.1016/j.palaeo.2010.05.031
  3. ↑ Jablonski, D. (2005). Mass extinctions and macroevolution. Paleobiology, 31(S2), 192-210.
  4. 1 2 Raup, D. M., & Sepkoski, J. J. Jr. (1982). Mass extinctions in the marine fossil record. Science, 215(4539), 1501-1503. https://doi.org/10.1126/science.215.4539.1501
  5. ↑ Ellen Hofsvang (19. mars 2007). «Regnskogen: Statistikk og politikk». Norsk utenrikspolitisk institutt. Besøkt 1. februar 2008. «Man regner med at mellom 50 og 80 prosent av alle verdens arter finnes i regnskogene [...].»
  6. ↑ http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-39-2008-2009-/5.html?id=563679
  7. ↑ http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/20002001/stmeld-nr-42-2000-2001-/16/7.html?id=325390
  8. ↑ http://ec.europa.eu/environment/integration/research/newsalert/pdf/FB2.pdf
  9. 1 2 3 Pimm, S. L., Jenkins, C. N., Abell, R., Brooks, T. M., Gittleman, J. L., Joppa, L. N., Raven, P. H., Roberts, C. M., & Sexton, J. O. (2014). The biodiversity of species and their rates of extinction, distribution, and protection. Science, 344(6187), 1246752. DOI: https://doi.org/10.1126/science.1246752
  10. ↑ Díaz, S., Settele, J., Brondízio, E. S. et al. (2019). Summary for Policymakers of the Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services. Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES). DOI: https://doi.org/10.5281/zenodo.3831673
  11. ↑ Khoury, C. K., Bjorkman, A. D., Dempewolf, H., et al. (2014). Increasing homogeneity in global food supplies and the implications for food security. Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS), 111(11), 4001-4006. DOI: https://doi.org/10.1073/pnas.1313490111
  12. Ray, D. K., Mueller, N. D., West, P. C., & Foley, J. A. (2013). Yield trends are insufficient to double global crop production by 2050. PLoS ONE, 8(6), e66428. DOI: https://doi.org/10.1371/journal.pone.0066428

Litteratur

Eksterne lenker