Haakon VII

Barndom og oppvekst

Prins Carl av Danmark ble født 3. august 1872 i foreldrenes sommerresidens Charlottenlund slott, litt nord for København. Han var nest eldste sønn av daværende kronprins Frederik av Danmark (senere kong Frederik VIII) og prinsesse Lovisa av Sverige-Norge. Han ble døpt 7. september 1872 på Charlottenlund slott av Sjællands biskop, Hans Lassen Martensen. Han ble døpt Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, men gikk under navnet prins Carl. Prins Carl hadde en eldre bror, prins Christian (senere kong Christian X av Danmark), og hadde senere seks yngre søsken. Ved fødselen var han nummer tre i arvefølgen til den danske tronen etter faren og storebroren.

Prins Carl vokste opp med sine søsken i foreldrenes residenspalé, Frederik VIIIs palé på Amalienborg i København, og i familiens sommerresidens Charlottenlund slott nord for København. Kronprinsparets barn ble oppdratt av moren selv, noe som var uvanlig på den tiden da oppdragelsen av kongelige barn vanligvis ble ivaretatt av guvernanter. Under tilsyn av moren fikk kronprinsparets barn en relativt streng kristen oppdragelse, som la vekt på pliktoppfyllelse, flid og orden. I 1887 ble han konfirmert sammen med storebroren i Christiansborg slottskirke.

Som en yngre sønn i kongehuset var det på den tiden forventet at han ville satse på en karriere i militærvesenet. Fra 1889 tok han utdannelse som offiser i Den Kongelige Danske Marine, og fra 1893 tjenestegjorde han som løytnant. Som ung foretok han flere seilaser, blant annet i 1904–1905 med krysseren Heimdal til Middelhavet og Atlanterhavet. I 1905 ble han utnevnt til admiral.

Ekteskap og familie

22. juli 1896 giftet prins Carl seg med sin kusine Maud Charlotte Mary Victoria av Sachsen-Coburg-Gotha, prinsesse av Storbritannia og Irland (født 26. november 1869, død 20. november 1938). Hun var den yngste datteren til den britiske tronarvingen, fyrsten av Wales, den senere kong Edvard VII av Storbritannia, og fyrstinnen av Wales, den tidligere prinsesse Alexandra av Danmark, som var prins Carls tante. Bryllupet ble holdt i Buckingham Palace i London og flere europeiske kongelige deltok, inkludert prinsesse Mauds bestemor, den 77 år gamle dronning Victoria av Storbritannia.

Etter bryllupet bosatte prins Carl og prinsesse Maud seg i Danmark, hvor prins Carl fortsatte sin karriere som offiser i marinen. De fikk bolig i Kong Georgs Palé i Bredgade 42 i København. Som bryllupsgave ga brudens far også datteren og svigersønnen Appleton House, et stort herskapshus på området til godset Sandringham House i Norfolk. Prinsesse Maud led av hjemlengsel og kjedet seg i København. De oppholdt seg siden både i Danmark og Storbritannia. Det var på Appleton House deres eneste barn prins Alexander ble født 2. juli 1903 under et av prinsesse Mauds mange opphold i Storbritannia.

Prins Carl blir kong Haakon

Christian Michelsen og Jørgen Løvland begynte å forberede prins Carls kandidatur til Norges krone så å si samtidig med unionsoppløsningen 1905. De regnet med at tilbudet om å gjøre den svenske prins Carl til norsk konge ville bli avslått, hvilket det også ble. Prins Carl var dermed klar til å bli konge av Norge. Likevel forlangte han, gjennom den danske utenriksminister Frederik Raben-Levetzau, en folkeavstemning for å forsikre seg om at folket ønsket hans kandidatur. Dette var ikke nødvendigvis i regjeringens interesse, men den gikk med på det. Avstemningen ble holdt 12. og 13. november. Resultatet viste et klart flertall for regjeringens ønske om å tilby tronen til prins Carl. Ettersom valget ble klart avgjort, sendte stortingspresident Carl Berner den 18. november en formell forespørsel til prins Carl om han ønsket å bli norsk konge. Prinsen aksepterte samme kveld og kunngjorde i et 55 ord langt telegram fra København til Stortingets president, at han tok navnet Haakon og at hans sønn prins Alexander fikk navnet Olav.

Stortingets deputasjon

Om formiddagen den 20. november 1905 hadde en stor folkemengde samlet seg utenfor kong Haakon og dronning Mauds bolig i Kong Georgs Palé i Bredgade. De som hadde samlet seg, hilste kongeparet når de viste seg i vinduet, og istemte «Ja, vi elsker». Snart ankom den norske deputasjonen til audiens hos kongen og dronningen i Christian VIIs Palé på Amalienborg. Komitéens ordfører, stortingspresident Berner, overbrakte en hilsen og lykkeønskning fra det norske folk, og uttalte folkets ønsker om et lykkelig samarbeid.

Kong Haakon svarte følgende:

«Hr. Storthingspræsident, mine Herrer. Den første Hilsen fra Repræsentanterne for det norske Folk, som ved sin enstemmige Storthingsbeslutning den 18. November har valgt mig til sin Konge, har rørt mig dybt. Folket har herved vist mig en Tillid, som jeg forstaar at paaskjønne, og som jeg haaber stadig maa voxe sig stærkere, efterhaanden som det lærer min Hustru og mig at kjende. Som det vil være Dem, mine Herrer, bekjendt, var det paa mit Forlangende, at den nys afsluttede Folkeafstemning fandt Sted. Jeg vilde have Sikkerhed for, at det var et Folk og ikke et Parti, som ønskede mig til Konge, da min Opgave fremfor alt bør være at samle, ikke splitte. Mit Liv vil jeg hellige Norges Vel, og det er min Hustrus og mit inderlige Ønske, at det Folk, der har valgt os, vil enigt samarbeide og stræbe frem imod dette store Maal, og med fuld Fortrøstning kan jeg da som mit Valgsprog tage: Alt for Norge»

Kong Haakon kommer til Norge

Den 23. november 1905 forlot kong Haakon og hans familie København om bord på det danske kongeskipet, hjuldamperen «Dannebrog». To dager senere, den 25. november, byttet han i Oscarsborg festning til det norske orlogsfartøyet «Heimdal» som brakte kongen den siste strekningen fra Drøbak til Kristiania, hvor han ble høytidelig mottatt av statsminister Christian Michelsen på havnen. To dager senere, den 27. november, avla han ed som norsk konge.

Kong Haakon og dronning Maud ble salvet og kronet av biskop Vilhelm Andreas Wexelsen under en høytidelig seremoni i Nidarosdomen i Trondheim 22. juni 1906. Som følge av strykningen av kroningsparagrafen fra grunnloven i 1908, var dette den siste kroningen av en norsk monark. Etter kroningen mottok kong Haakon og dronning Maud Kongsseteren i gave fra det norske folk.

Angrepet på Norge i 1940

Både Haakon og hans eldre bror, Christian X av Danmark, måtte forholde seg til krigen i sine respektive land. Da Tyskland invaderte Norge i 1940, avviste kong Haakon den tyske sendemannen dr. Curt Bräuers krav om å utnevne en regjering ledet av Vidkun Quisling. Kongen gråt da han 10. april sa til regjeringen at dersom den ønsket å akseptere tyskernes krav, ville han abdisere. Regjeringen Nygaardsvold hadde dagen i forveien sagt nei og hadde ingen problemer med å stå sammen med Kongen.

I mai-juni 1940 var Haakon personlig usikker på om han skulle bli værende i landet eller evakuere til Storbritannia med britiske styrker. Historikeren Tore Pryser skriver at Johan Anker besøkte kongen og kronprinsen to ganger mens de oppholdt seg i Troms, Anker forsøkte da å overtale dem, i det minste kronprinsen, til å bli værende. Bakgrunnen var at Anker fryktet at det ville skape misstemning og det ville bli lett for quislingene å sverte kongehuset. Ifølge Pryser var Haakon på gli, men ble i statsråd likevel overtalt til å reise. Den britiske sendemannen i Norge, Cecil Dormer, var instruert om å presse Haakon til å reise fordi krigskabinettet i London fryktet at det ville bli umulig å samarbeide med kongen og Nygaardsvold om frigjøringen av Norge dersom de ble værende. Britene ønsket ikke at det skulle skje i Norge som i Belgia der kongen ble værende og avhengig av okkupanten. Dormer hadde flyktet nordover sammen med kongen og regjeringsmedlemmer, og ble evakuert til London sammen med disse. Regjeringen forlot Norge sammen med kong Haakon og kronprins Olav 7. juni 1940, kort før de norske styrkene i Norge kapitulerte 10. juni.

Eksil

Den 27. juni 1940 krevde Stortinget Kong Haakons avgang, et krav han tilbakeviste i sin tale den 8. juli, blant annet med den begrunnelse at «det forslag Presidentskapet har tenkt å legge frem for Stortinget, er blitt til gjennom en avtale med de tyske okkupasjonsmyndigheter i Norge. Det er således ikke uttrykk for en fri norsk beslutning, men resultatet av en tvangsmakt utøvd ved fremmed militær okkupasjon.»

Sykdom og død

29. juni 1955 fikk kong Haakon et slag mens han badet under et opphold på Bygdøy kongsgård, og i fallet brakk han benet. Etter dette måtte han bruke rullestol. Kronprins Olav tiltrådte som regent under kongens langvarige sykdom. Den siste tiden viste Haakon seg ikke offentlig. Han døde på Slottet den 21. september 1957.

Gravferden den 1. oktober 1957 ble fulgt av en stor menneskemengde. Kongen er gravlagt i den hvite sarkofagen i Det kongelige mausoleum på Akershus slott sammen med sin hustru dronning Maud.