Handelens historie

Forhistorisk tid

Handel har sin opprinnelse ved begynnelsen av kommunikasjon i forhistorisk tid. Handel var en vesentlig ferdighet hos forhistoriske folk. Før utviklingen av pengesystemet, var vare- og tjenestebytte det utbredte handelssystem. Enkelte handelsvarer ble sendt over store strekninger, ikke nødvendigvis i ett bytte, men gjentatte bytter inntil varene dekket store områder over hele verden. Forskeren Peter Watson har datert langdistansehandel til rundt 150 000 år siden. Hva som var av verdi å bytte var de varer som det var knapphet på. Østersjøen produserte rav som var sjeldne andre steder i Europa, og i England var det tilgang på tinn, men også forseggjorte redskaper som bestemte steinøkser, kan man se i de arkeologiske sporene at de ble spredt over store områder.

En av de mest informative sporene er den polerte steinøksen som det er funnet flere tusener av langs den europeiske kysten mot Atlanterhavet. For arkeologer er stein hendig ved at den ikke forvitrer over tid, men også at steinen i seg selv ved at hver øks kan bli identifisert og ofte også det steinbruddet hvor den opprinnelig kom fra. Det er også betydelig antropologisk dokumentasjon av bruken av økser som mønster for gavebytte over hele verden. Studier i Ny-Guinea og Salomonøyene har vist at forseggjorte polerte steinøkser ble gitt som brudepris, betaling for begravelser og andre seremonielle hendelser. Disse byttene av steinøkser av bestemte steinsorter hadde stor verdi og var delaktig i dype sosiale systemer. Det kan man se ut fra hvordan de neolittiske øksene langs Atlanterhavet bevegde seg fra sin kilde og til sitt siste hvilested.

Klokkebegerkulturen betegner en steinalderkultur i tiden 2400–800 f.Kr. i vestlige Europa som utmerket seg med særskilte keramiske drikkekar som besto av store, buete og klokkeformede begre eller vaser, dekorert med geometriske mønstre i horisontale felter. Denne keramikken er funnet spredt fra Spania i sør og Danmark i nord, Skottland i vest og Böhmen og enkelte tilfeller i Russland i øst. De arkeologiske sporene viser graver med gjenstander, som den karakteristiske keramikken uten håndtak og dekorert i intrikate mønstre, samt polerte steinøkser. Spredningen har blitt forklart i flere teorier, en av dem er folkevandring, og en annen at det var kulturell pakke av enkeltgraver og gravutstyr som ble spredt ved emulering (etterligning). Ser man på 3000-tallet f.Kr. var det betydelige handelsnettverk hvor steinøkser ble produsert i Bretagne og derfra spredt, slik de arkeologiske sporene viser, i store kvanta langs de store elvene i Frankrike, som Loire, Oise, Marne, Yonne og Aube.

Vest-Europa er i tillegg til harde steinsorter også rik på metaller, fra Portugal og Spania, Bretagne, Cornwall i sørlige England, Wales og sørlige Irland. Straks det ble behov for disse metallene ble de også utnyttet. Handel fremmet rikdom, og rikdom fremmet ulike samfunnslag. Den første halvdelen av 2000-tallet f.Kr. viser at høvdingegraver i Wessex og Armorica besto av meget rike gravgods, og med en økende grad av eksotiske prestisjegjenstander. Hvordan eliten i det som kalles for Wessex-kulturen hadde i sin besittelse slike rike graver, kan forklares i geografisk beliggenhet. Kulturen lå strategisk langs den viktigste handelsruten over sørlige delen av De britiske øyer. Bortsett fra innlandsrutene, hovedsakelig langs elvene, ble sjøvegen langs atlanterhavskysten en viktig transportetappe. Middelhavsfolk som fønikere og oldtidens grekere reiste lange strekninger på jakt etter kostbare råvarer som var av verdi for dem.

Bronsealderen

Perioden fra rundt 2800 f.Kr. til 1300 f.Kr. var en tid med store endringer i Europa. Ved slutten av perioden hadde de første sivilisasjoneneer i Europa oppstått, den minoiske kulturen på Kreta og mykenske på det greske fastlandet. Over hele Europa begynte større regionale forskjeller samtidig som Europa trakk tettere sammen på samme tid. Hva som lå bak var en stabil økonomi basert på matproduksjon med innføringen av jordbruket: produksjon av ull og melk, men også blod, en kilde for salt, som ble tappet fra levende dyr. Det var antagelig i denne perioden som den europeiske befolkningen, særlig i nord, utviklet laktosetoleranse. I henhold til de arkeologiske sporene var det også mer tid til sosiale aktiviteter, seremonier og seremonielle byggingsaktiviteter i reisverk som antagelig også fungerte som tidsmarkører og utviklet egenbevissthet. Sivilisasjonene utviklet hierarkiske samfunnssystemer, og et trekk ved slike samfunn er at eliten skiller seg fra dem som er lenger nede på rangstigen med sin kontroll av attraktive varer, kontroll av kunnskap og fysisk makt i krig. Det førte til større tilstrømning av attraktive gjenstander, særlig edle metaller.

Bronsealderen hadde flere handelssoner. Den østlige middelhavssonen dekket Egypt, Midtøsten, Kreta, Hellas, Egeerhavet, det sørlige Italia, Sicilia og Libya. Innenfor denne var den minoriske-mykenske sonen som utgjorde Kreta, det greske fastland med Mykene, øyene i Egeerhavet og det joniske området langs kysten av Anatolia. Tyrrenhavet mellom og med Korsika, Sardinia, Sicilia og vestsiden av Italia var en egen sone som delvis overlappet Den østlige middelhavssonen. I det vestlige Middelhavet var en egen sone bestående av den nordafrikanske kysten, og Iberia på sørøstsiden. I midten av Europa var en egen handelssone i særlig Frankrike med området ved dagens Paris et midtpunkt som lå sentralt i forhold til de franske elvene. I nord var den nordiske sonen bestående av den nordtyske kystregionen mot Østersjøen, Danmark, den sørlige delen av Norge, Sør-Sverige og de baltiske områdene inklusive dagens Polen for produksjon av rav, som var viktig for produksjon av smykker og kalt for «Nordens gull». Rav ble fraktet sørover, gjennom Tyskland og over Alpene og ned i Italia, og over Polen og over Den pannoniske slette som i seg selv utgjorde en handelssone.

Handelsnettverkene var blitt etablert allerede i steinalderen. Det som endret seg i bronsealderen var at mengden handelsvarer økte voldsomt. Viktigst var bronse som var en blanding av tinn og kobber, noe som ga et attraktivt metall som skinte som gull før det irret grønt. Den tidligste bronseøkonomi i Vest-Europa er funnet på De britiske øyer. Hele vestsiden av Iberia (Spania og Portugal) var en del av det metallrike Vesten hvor også Bretagne, sørenden av England (Cornwall), Wales og sørenden av Irland hørte med. Ettersom bronse er vanskelig å finne i naturlig form, og tinn er sjeldent, ble bronse en av de varene med størst verdi. Også andre metaller ble fraktet langs handelsrutene og solgt: gull, sølv, rav, pelsverk, hester, tekstiler, olje og eksotiske steiner som lasurstein (blåaktig) og ametyst (purpuraktig), noe som er dokumentert av arkeologien.

Bevegelsen av materialer i større mengder krevde bedre effektivitet. Over korte avstander var kjerrer med solide hjul, pakkhester og esler i vanlig bruk, men transport med båter langs de store elvene var mest vanlig. Transport til havs på skip var det som var mest effektivt. Sjøgående skip er dokumentert i bilder i form av relieffer i Egypt og Mesopotamia, på gresk keramikk og minoiske fresker, og helleristninger i Norden. Seil ble introdusert en gang rundt 2000 f.Kr., først i oldtidens Egypt, deretter tatt opp av kulturene i Midtøsten som spredte det videre, blant annet til grekerne. Homers Odyssevs vendte hjem etter en lang sjøreise, antagelig også med handelsvarer, men også med kunnskap tillært i utlandet. Mobilitet brøt ned tidligere regional isolasjon, noe som bevitnes i spredningen av bestemte kulturgjenstander, som eksempelvis særegne keramikkgjenstander, som Klokkebegerkulturen vitner om i form av gravgods. En utveksling av varer og kultur kjennetegnet Europa på denne tiden.

Oldtiden

Oldtidens Egypt drev handel i Rødehavet og importerte krydder fra «landet Punt» og fra Arabia. «Punt» var en handelspartner som neves flere ganger i egyptiske inskripsjoner, kjent for å ha produsert og eksportert gull, aromatisk harpiks, tømmer fra grenadillatreet, elfenbein, ibenholt, slaver og ville dyr. Hvor dette Punt lå er mer uklart, det kan ha vært på Den arabiske halvøya, Etiopia, eller så langt unna som India. Varer fra India ble fraktet i arabiske fartøyer til Aden i Jemen. Fra Aden ble det spredt videre, også mot handelsstasjoner ved Middelhavet.

Bibelen nevner Tarsis flere ganger, og «skip fra Tarsis» var i oldtiden betegnelsen på et område vest i Middelhavet som folk i Midtøsten hadde kontakt med og omtaler som et viktig sted for sjøfart og handel. Det er ikke helt kjent nøyaktig hvilke(t) område(r) det omfattet, men antagelig var fønikere involvert, et folk med hovedbase i Tyr og som var knyttet til handel i Middelhavet. Fra de eldste tider var Midtøsten sentralt da all handel mellom øst og vest gikk gjennom dette området. Den assyriske kongen Tiglat-Pileser III erobret Gaza for å få kontroll med den innbringende handelen med røkelse i Midtøsten.

Middelalderen

• 1157 Hanseatene sikret seg handelsprivilegier og markedsrettigheter i England for varer fra de hanseatiske byene.
• 1498 Vasco da Gama begynte med krydderhandel.

Tidlig moderne tid

• 1500 I det 16. århundre var Antwerpen handelssentrum. Etter beleiringen av Antwerpen (1584–1585) flyttet handelen til Amsterdam.
• 1580 Portugals tap av uavhengighet til Spania skaper et monopol for krydder fra De vestindiske øyer; uten konkurranse kunne spanjolene heve europeiske priser, og stenge den hollandske frihandelen.
• 1592 Japan introduserte et system for utenlandske handelssertifikater for å unngå smugling og piratvirksomhet.
• 1602 Dannelse av Det nederlandske ostindiske kompani.
• 1604 Hugo Grotius publiserer Mare liberum (Frie hav), som går inn for fri bruk av havet for handel for alle nasjoner. Det britiske parlamentet går inn for frihandel, men går imot hollendernes ønske om ubegrensede handelsveier; engelske og hollandske handelsmenn er bitre fiender.
• 1651 Navigasjonsakten tillater bare engelske skip eller skip fra opprinnelseslandet, å frakte varer til England.
• 1654 Etter tapet i den første engelsk-nederlandske krigen gikk hollenderne med på å respektere Navigasjonsakten i Westminster-avtalen.
• 1685 Den første britiske utposten i de østindiske øyer ble etablert på Sumatra.
• 1713 Viktige internasjonale handelsretter er vesentlig opprettholdt ved monopolavtaler. I Utrecht-avtalen fikk britene avtalefestet monopol på slavehandel, og ble sikret kanadisk pelshandel for Hudson's Bay Company.
• 1751 Benjamin Franklins Observations Concerning the Increase of Mankind, Peopling of Countries, &c. () hevder at konkurranse fra tredjeland ville hindre britiske handelsmenn fra å selge handelsvarer over markedspris til amerikanske kolonier, i liberal tradisjon av frihandel. Men samme dokument fremholder merkantile lover som «generative lover» som «styrker et land dobbelt opp». Merkantilisme var en nasjonalistisk teori som dominerte tanken om korrekt handelspolitikk i Europa på 1800-tallet: Eksporter mest mulig, men importer minst mulig for å skape gunstig handelsbalanse.
• 1756 Richard Cantillon kritiserte den fremherskende merkantile tilnærmingen til handel som fokuserte på produksjon; fysiokratene fokuserte på den innenlandske jordbrukssektoren.
• 1764 Sukkeravtalen innfører 3 pence per gallon avgift på molasse importert fra fransk Vestindia, for å gjøre Britisk Vestindias sukker mer konkurransedyktig i de amerikanske koloniene. Siden det ikke er tilstrekkelig tilførsel fra British Vestindia, må handelsmenn fra New England kjøpe det skattebelagte sukkeret fra French West Indies likevel, med skatten som en upopulær velstandsoverførsel til den britiske statskassen fra konsumenter i koloniene.
• 1770 Turgots Lettres sur la liberté du commerce des grains markerer slutten på handelsrestriksjoner for korn, med begrunnelsen at alle parter dermed begunstiges.

1776–1841

• 1776: An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations, satte spørsmål ved merkantilismen. Adam Smith mente at økonomisk spesialisering kunne begunstige nasjoner like mye som selskaper.

Siden arbeidskraften var begrenset av markedet, mente han de landene som hadde tilgang til de største markedene ville være i stand til å fordele arbeidet mer effektivt og dermed bli mer produktive. Smith sa senere at han anså alle import- and eksportrestriksjoner som «duperi», som skadet handelsnasjonen på bekostning av de enkelte industrigrener.

• 1799 The Dutch East India Company, tidligere verdens største selskap, går konkurs delvis på grunn av større konkurranse ved frihandel.
• 1815 Britiske kornlover opprettes og hindrer kornimport.
• 1816 På linje med proteksjonistisk opinion, utvidet USAs kongress sin skatt fra 1789 for varehandel. Hensikten med å begrense frihandel var å hjelpe lokal industri til å konkurrere med produktene fra industrien i England.
• 1817: James Mill, Robert Torrens og spesielt David Ricardo viste at frihandel kan begunstige de industrielt svake like mye som de sterke, i den berømte teorien komparative fordeler. I Principles of Political Economy utviklet Ricardo doktrinen videre og den er fremdeles ansett som den mest kontra-intuitive i økonomi:

Begge land begunstiges når en lite effektiv produsent sender handelsvarer som det produserer minst dårlig til et land som er i stand til å produsere det mer effektivt hjemme.

• 1828 «Tariff of Abominations» ble vedtatt som amerikansk lov med uttrykt hensikt om å heve innenlandske priser på britiskproduserte varer. Dette var i Nordstatenes interesse, men det var upopulært i Sørstatene; spesielt fordi England som tilsvar reduserte importen av jordbruksvarer.
• 1832 USA senker avgiftene, men ikke nok til å hindre Nullification Crisis; Sør-Carolina følte at avgiftene av 1828 og 1832 var imot deres vitale økonomiske interesser og forsøkte å få vedtatt Ordinance of Nullification, som både erklærte null føderale avgifter og åpne grenser mellom statene.
• 1833 Avgiftssaken i USA rotes til av en proteksjonist, Henry Clay, som promoterer en trinnvis reduksjon av avgifter ned til nivå med 1816.
• 1840 Opiumkrigen – Storbritannia invaderer Kina for å omgjøre det kinesiske forbudet mot opiumsimport.
• 1841 Friedrich Lists Das Nationale System der Politischen Okonomie disputerte likheten mellom privat og offentlig handel. Innen et land vil et ideelt økonomisk system omfatte frihandel, men dette faller uheldig ut for land som har stor andel av landbruk. Han sammenlignet en periode med proteksjonisme for et land med lite industri med en periode med utdannelse for privatpersoner; dyrt på kort sikt, men lønnsomt over tid.

1842–1889

• 1842 Slutten på den første opiumskrigen.
• 1844 Innføring av frihandel var i starten basert på nasjonale fortrinn; spørsmålet dreide seg om hvorvidt det var i nasjonens interesse å åpne grensene for import. Ricardo og andre hadde vist at dette kunne være et fortrinn, men John Stuart Mill beviste at et land med monopol i det internasjonale markedet kunne manipulere handelslovene ved å opprettholde tariffer, og at følgen av dette kunne bli gjengjelelse i handelspolitikken.
• 16. mai 1846 – Kornlovene vedtatt ved Underhuset (Storbritannia).
• 1848 Infant industry-scenariet utviklet av John Stuart Mill forutså New Trade Theory ved å promotere teorien om at regjeringen hadde «plikt» til å beskytte unge industrier, men bare midlertidig inntil bedriftene var i stand til å opparbeide full kapasitet. Denne teorien ble politikk i mange land som forsøkte å industrialisere og utkonkurrere engelske eksportører.
• 1860 Frihandelsavtale inngått mellom Storbritannia og Frankrike under keiser Napoleon III, fremsatt av Michel Chevalier og Richard Cobden, og som lå til grunn for tilsvarende avtaler mellom andre land i Europa.
• 1868 Japanske Meiji Restoration var foranledning til at Japan åpnet sine grenser og raskt ble industrialisert gjennom frihandel. Under bilaterale avtaler forbød handelsbegrensninger import til Japan.
• 1873 Fall på Wiener-børsen signaliserer starten på den kontinentale lange depresjonen, da støtte for proteksjonismen vokste frem.
• 1879 Påvirket av Lists nasjonalistiske argument for industriell proteksjonisme, forkaster Bismarck den tyske frihandelspolitikken og innfører tariffer mot protester fra liberalt hold.
• 1888 Benjamin Harrison vinner det amerikanske presidentvalget på proteksjonisme.

1889–1945

• 1890 William McKinley hevdet at inntektene fra daværende tariffnivåer var for høye; ved å heve importbarrierer ble det sagt at import ville synke tilstrekkelig til å senke tariffinntektene og dermed redusere det skadelige skattetrykket. President Harrison forsøkte å gjøre tariffen mer akseptabel ved å skrive inn reciprocity provisions, og ved subsidier til innenlandske sukkerprodusenter heller enn tariffer på sukkerimport. McKinley tariff setter nivået i USA til 50 %, og ble kritisert for betydelig konsumprisinflasjon.
• 1892 Frankrike introduserer Méline-tariffen «ushering», i en periode med proteksjonisme.
• 1897 I Dingley-tariffen hevet USA importavgiften til gjennomsnittlig 46,5 %.
• 1904 George Reid, leder for Australias Free Trade Party velges til statsminister, og med støtte fra parlamentet avskaffes protektive tariffer mot stemmene fra Protectionist Party.
• 1909 Payne-Aldrich-tariffen
• Perioden 1919 til 1929 Internasjonal usikkerhet etter den 1. verdenskrigen.
• 1930 Den mest berømte handelsrestriksjonen i historien skjedde etter børskrakket i 1929: Smoot-Hawley-tollsatsen omtrent doblet tariffnivåene i USA i forhold til de nivåene som ble fastsatt i 1913.
• 1933 Bertil Ohlin publiserer Interregional and International Trade, som beskriver forhold der komparative fordeler kan forekomme på tross av identiske teknologier internasjonalt (Heckscher-Ohlin model).
• 1934 Reciprocal Trade Agreements Act (RTAA) vedtas i USA som tillater bilaterale handelsavtaler med andre land uten en «mest foretrukne nasjon»-klausul.
• 1945 MITI ble tildelt myndighet til importkontroll til Japan etter krigen i håp om å hjelpe til med gjenoppbygging.

1946–1995

• 1946 Bretton Woods-systemet settes i verk. Det hadde vært planlagt siden 1944 som en internasjonal økonomisk struktur for å hindre repetisjon av den store depresjonen og kriger. Den omfattet institusjoner og regler var ment for å hindre nasjonale handelsbarrierer, siden manglende frihandel ble ansett av mange å ha vært en viktig årsak til den andre verdenskrig.
• 1947 23 land blir enige om General Agreement on Tariffs and Trade for å rasjonalisere handel mellom landene. Lave avgifter er gunstig for landenes økonomi fordi det stimulerer importen, øker inntekten til regjeringen og gir lokal industri motivasjon til å effektivisere. Høye tariffer hindrer handel mellom landene, reduserer eller eliminerer regjeringens inntekter fra denne skattesektoren, og gir mer monopolmakt til lokal industri. Så lave tariffer er gunstig for verdensøkonomien, men ikke frihandel. Frihandel betyr ikke nødvendigvis økt handel mellom landene. Nasjoner som ikke kan konkurrere på verdensmarkedet, vil få redusert levestandard som igjen vil hemme verdenshandelen. Frihandel gir ikke regjeringer muligheten til å tjene inn skatter fra denne sektoren. Frihandel overfører monopolmakt fra lokal industri til utenlandske selskaper, og arbeidet til regjeringer som regulerer økonomien for fellesskapet går tapt. Utenlandske selskaper kan ikke reguleres av regjeringer fordi de er utenforstående til en lokal økonomi.
• 1948 Ludwig Erhards liberalisering av handel er av enkelte kreditert for å gjøre Tyskland hurtig konkurransedyktig i industriproduksjon etter ødeleggelsene under den andre verdenskrig.
• 1948 International Trade Organizations charter ble nedtegnet ved FNs Havanna-konferanse om Trade and Employment, men blokkert i det amerikanske senatet.
• 1951 Det europeiske kull- og stålfellesskap, forløperen til EU, oppretter et frihandelsområde for visse råvarer innen Europa.
• 1959 Oxfam åpner den første Worldshop, som handler med utenlandske varer under fair trade-prinsipper.
• 1960 EFTA etablert.
• 1971 Zangger Committee dannet for å gi råd om tolkningen av varer tilknyttet kjernevåpen i relasjon til internasjonal handel og Ikke-spredningsavtalen (NPT).
• 1971 Uten å akseptere doktrinene for frihandel gjennomførte Comecon-landene «Comprehensive Program for Socialist Economic Integration» til markedspris ved å beregne verdien av intern Comecon-handel. Fri markedspris ble fastholdt i fem år og disse prisene ble brukt for å gi relativ verdi for import og eksport mellom kommunistland i handelssamarbeidet i de påfølgende fem årene.
• 16. oktober 1973: OPEC hever Saudi-oljeprisen, og varsler eksportkutt neste dag, samt embargo på oljeeksport til land som er alliert med Israel i Jom kippur-krigen. Kartellets åpenbare mulighet til å manipulere priser ved å begrense tilgang ble brukt av mange oljeimportører som et eksempel på brudd på resiprositet av frihandel som beskrevet av John Stuart Mill i 1848. Se: A detailed chronology of the embargo, og Fuel price chronology from NPR.
• 1974 Oljeprissjokk over hele verden, fordi redusert produksjon førte til prisstigning selv i det åpne markedet (for land utenfor OPEC). Enkelte importland innførte rasjonering av olje.
• 1974 Nuclear Suppliers Group (NSG) ble etablert for å begrense internasjonal handel med atomkjerne-relaterte varer, etter eksplosjon av et kjernefysisk anlegg i et land som ikke hadde kjernevåpen. (trenger referanse)
• 1975 Inter-Comecon handel knyttet enda tettere til «verdenspris» i henhold til frihandel.
• 1985 Australia Group etablert for å begrense internasjonal handel med kjemiske og biologiske våpen og lignende varer.
• 1987 Missile Technology Control Regime opprettet for å begrense spredning av masseødeleggelsesvåpen ved hjelp av internasjonal handelskontroll.
• 1988 Solidaridad innfører «Fair trade»-merking ved salg av meksikansk kaffe som ble sertifisert for å møte etiske standarder for bærekraftig utvikling. Dette og andre initiativer fremmet ideen at noe handel mellom regioner kunne være sosialt fordelaktig (utenfor de økonomiske eliter). Bevegelsen er spesielt aktiv med å argumentere for fjerning av landbrukssubsidier i den industrialiserte verden (som noen anser som å fremme frihandel).
• 1992 EU fjerner avgifter for varer og tjenester innen unionen.
• 1. januar 1994 NAFTA settes i kraft.
• 1994 GATTs Marrakech-avtale vedtar å grunnlegge WTO.
• 1. januar 1995 Verdens handelsorganisasjon grunnlegges for å øke frihandel, ved å avtale best mulig gjensidige handelsbetingelser mellom medlemmene.

For Verdens handelsorganisasjon kronologi for frihandel se: WTO 1986–2005.

1996–i dag

• 1996 Wassenaar-avtalen begrenser internasjonal handel av konvensjonelle våpen og tilhørende varer.