| Hans Georg Dehmelt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. sep. 1922 Görlitz | ||
| Død | 7. mars 2017 (94 år) Seattle | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer | ||
| Embete | |||
| Akademisk grad | Doktorgrad | ||
| Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen Universitetet i Wrocław | ||
| Doktorgrads- veileder | Hans Kopfermann (1949; first doctoral advisor) Peter Brix (1949; second doctoral advisor) | ||
| Nasjonalitet | Tyskland USA | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Nobelprisen i fysikk (1989; sammen med: Norman Foster Ramsey jr., Wolfgang Paul)
National Medal of Science (1995) Rumford-prisen (1985) Humboldt Research Fellowship Fellow of the American Physical Society Davisson–Germer Prize in Atomic or Surface Physics (1970) Humboldtprisen | ||
| Bopel | USA | ||
| Arbeidssted | University of Washington Duke University | ||
| Fagfelt | Fysikk | ||
| Kjent for | Utviklingen av ionefelle Presise målinger av elektronets g-faktor | ||
Hans Georg Dehmelt (født 9. september 1922 i Görlitz, Tyskland, død 7. mars 2017 i Seattle i USA) var en tysk-født amerikansk fysiker, som mottok Nobelprisen i fysikk i 1989 sammen med Wolfgang Paul for «utviklingen av ionefellen». Prisen ble også delt med Norman Ramsey, for «oppfinnelsen av metoden med separerte oscillerende felt og dens anvendelse i hydrogen-maser og andre atomklokker».
Dehmelt studerte fysikk ved universitetet i Göttingen og tok doktorgrad i 1950. I 1952 flyttet han til USA og Duke University i Nord-Carolina. I 1961 ble han professor ved University of Washington i Seattle.
Sammen med Wolfgang Paul utviklet han den såkalte ionefellen, som man kan benytte for å fange og studere et enkelt elektron eller ion med stor presisjon.