| Systematisk (IUPAC)-navn | |||
| Identifikatorer | |||
| CAS-nummer | |||
|---|---|---|---|
| ATC-nummer | |||
| DrugBank | |||
| Kjemiske data | |||
| Formel | C6742H9972N1732O2004S40 | ||
Ipilimumab (varenavn Yervoy, tidligere kjent som MDX-010 og MDX-101), er et monoklonalt antistoff som skal aktivere immunsystemet ved å blokkere molekylet CTLA-4, en proteinreseptor som nedregulerer immunsystemet. CTLA-4 spiller en avgjørende rolle i regulering av kroppens naturlige immunforsvar, og når ipilimumab blokkerer denne aktiviteten, blir kroppens naturlige immunsystem styrket for å kunne angripe og bekjempe kreftcellene.
Cytotoksiske T-lymfocytter (CTL) kan gjenkjenne og ødelegge kreftceller. Men en hemmer-mekanisme avbryter denne ødeleggelsen. Ipilimumab slår av den hemmende mekanismen og lar CTL fungere.
Ipilimumab er godkjent av Food and Drug Administration (FDA) for behandling av malignt melanom, en type hudkreft. Det pågår kliniske undersøkelser for behandling av ikke-småcellet lungekreft, småcellet lungekreft, urinveiskreft og metastatisk hormonresistent prostatakreft.
Konseptet med å bruke anti-CTLA4 antistoffer mot kreft ble først utviklet av James P. Allison mens han var direktør for Cancer Research Laboratory ved University of California, Berkeley. Klinisk utvikling av anti-CTLA4 ble initiert av Medarex, som seinere ble kjøpt opp av legemiddelfirmaet Bristol-Myers Squibb. I 2013 kostet det $120.000 for en behandling. For sitt arbeid med å utvikle ipilimumab ble Dr. Allison tildelt Laskerprisen i 2015.
Ipilimumab ble godkjent av FDA i mars 2011 for å behandle pasienter med malignt melanom som har utviklet seg med spredning og som ikke kan fjernes ved operasjon. 1. februar 2012 godkjente Health Canada ipilimumab for behandling av inoperabel eller metastatisk melanom hos pasienter som ikke lykkes med eller tåler annen systemisk terapi for avansert sykdom. Ipilimumab ble godkjent i Den europeiske union (EU) for andrelinjebehandling av metastatisk melanom i november 2012. I Norge besluttet Helsedirektoratet 7. mars 2013 at ipilimumab ikke skulle tas inn i de nasjonale handlingsprogrammene mot kreft , men helseminister Jonas Gahr Støre snudde og sa ja til å bruke ipilimumab mot føflekkreft. Han startet et forskningsprosjekt som skulle gå over fire-fem år.
Ipilimumab behandling har vært forbundet med alvorlige og potensielt fatale immunologiske bivirkninger ved T-celleaktivering og proliferasjon. De fleste alvorlige bivirkninger berører mage-tarmkanalen: for eksempel magesmerter, oppblåsthet, forstoppelse eller diaré, men også feber, puste- eller urineringsproblemer.
T-lymfocyttene kan gjenkjenne og ødelegge kreftceller. Men en hemmende mekanisme avbryter ødeleggelsen. Ipilimumab slår av den inhiberende mekanismen og lar lymfocyttene fortsette å ødelegge kreftceller.
Kreftceller produserer antigener som immunsystemet bruker for å identifisere dem. Disse antigenene kjennes igjen av dendrittiske celler som presenterer dem for cytotoksiske T-lymfocytter (CTL) i lymfeknuter. CTL gjenkjenner kreftcellene ved disse antigenene og ødelegger dem. Men sammen med antigener presenterer de dendrittiske cellene også et hemmende signal. Dette signalet binder seg til en reseptor, cytotoksisk T-lymfocytt-assosiert antigen (CTLA-4) og slår av den cytotoksiske reaksjonen og dermed overlever kreftcellen.
Ipilimumab binder seg til CTLA-4 og blokkerer det hemmende signalet, slik at CTL kan ødelegge kreftcellene.
På 2000-tallet var man i gang med kliniske studier av ipilimumab på pasienter med føflekkreft, nyrekreft, prostatakreft og eggstokkreft. I 2007 var det to fullt humane anti CTLA-4 monoklonale antistoffer i avanserte kliniske studier: ipilimumab og tremelimumab (fra Pfizer). Positiv respons ble observert hos 20% av pasientene som levde i mer enn fire år, inkludert noen som har overlevd i 10 år eller mer..
10. desember 2007 la Bristol-Myers Squibb og Medarex frem resultatene av tre studier av ipilimumab for malignt melanom. De tre studiene testet 487 patienter med avansert hudkreft. En av de tre studiene klarte ikke å oppfylle målet med å krympe svulster med minst 10% av studiens 155 pasienter. Bivirkninger var utslett, diaré og hepatitt. I 2010 ble en studie presentert som viste en median overlevelse på 10 måneder for pasienter med malignt melanom som ble behandlet med ipilimumab, sammenlignet med 6 måneder for de som ble behandlet med gp100, en eksperimentell vaksine (n=676). Ett års overlevelse var på 46% hos dem som bare ble behandlet med ipilimumab, sammenlignet med 25% hos dem som ble behandlet med gp100, og 44% for dem som fikk begge. Ipilimumab fikk FDA-godkjenning i begynnelsen av 2011.
| Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. |