| John Arnstad | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. jan. 1876 Skatval kommune | ||
| Død | 2. mai 1955 Skatval kommune | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, bonde, underoffiser, pelsdyroppdretter | ||
| Far | John O. Arnstad | ||
| Søsken | Olav Arnstad | ||
| Parti | Senterpartiet (1922–1940) Venstre (ukjent–1922) Nasjonal Samling (1940–1945) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Skatvals ordfører | |||
| 24. januar 1934–8. mai 1945 | |||
| Forgjenger | Karl Eidsvik | ||
| Etterfølger | Peder J. Arnstad | ||
John Johnsen Arnstad (1876–1955) var en norsk kommunepolitiker og gårdbruker på Skatval i Nord-Trøndelag. Han var Skatvals ordfører fra 1934 til 1945.
Han vokste opp på Østre Hollan på Skatval. Både hans far John O. Arnstad og storebror Olav Arnstad var kommunepolitikere.
Han gikk underoffiserskolen i Trondheim og tjenestegjorde så ved Sør-Trøndelag infanteriregiment nr. 12 på Værnes garnison. Han ble forfremmet til løytnant i 1930. Han var gårdbruker på Juløya i Stjørdal før han flyttet tilbake til Skatval.
Han giftet seg med Karen Marta Opstvedt, fosterdatter av Ole Nikolai Wæhre. Arnstad kjøpte i 1917 svigerfarens gård, Østre Skatval (eller Kirke-Skatval), som var det største bruket i bygda. I 1927 ble Arnstad den første i bygda til å drive med sølvrevoppdrett.
Arnstad var tillitsvalgt i skyttervesenet og bøndenes organisasjoner, blant annet som styremedlem i Bøndernes salgslag i Trondheim og styreformann ved Skatval meieri.
Arnstad var medlem av Stjørdal herredsstyre for Venstre 1911–1916, senere medlem av Skatval herredsstyre for Venstre 1920–1922 og for Bondepartiet 1923–1925 og fra 1929. Fra 1929 var han varaordfører, og rykket opp til ordfører ved Karl Eidsviks død i januar 1934. Han ble også styreformann i Skatval Sparebank.
Arnstad var en populær ordfører, og etter krigsutbruddet anmodet okkupasjonsmyndighetene ham i desember 1940 til å melde seg inn i NS. Den forholdsvis store tilslutningen til NS med 102 medlemmer (5,6 % av herredets innbyggere; 3. flest i Nord-Trøndelag og 16. flest i landet) tilskrives gjerne bygdefolkets tillit til Arnstad og fire andre Bondeparti-politikere som gikk inn i partiet. Arnstad skal ha ønsket å fratre ved årsskiftet 1943/1944, men latt seg overtale til å fortsette. Ved frigjøringen i mai 1945 ble han avsatt som ordfører av fylkesmannen i Nord-Trøndelag.
Arnstad begrunnet innmeldingen i NS med et ønske om å skåne bygden. Han mente at han hadde lite interesse for partiet, og nevnes sjelden i forbindelse med det, men hadde vært på en del medlemsmøter og tidvis propagandert kraftig. I 1947 ble han frikjent for alle anklager i landssvikoppgjøret.