| Josef Maria Reuss | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. des. 1906 Limburg an der Lahn | ||
| Død | 5. juni 1985 (78 år) Mainz | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1930–), katolsk biskop (1954–), teolog, forkynner | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | V.K.D.St. Hasso-Rhenania Mainz | ||
Josef Maria Reuss (egentig tysk staving Reuß, død 13. desember 1906 i Limburg an der Lahn i keiserdømmet Tyskland; død 5. juni 1985 i Mainz i Vest-Tyskland) var en tysk katolsk prelat og hjelpebiskop i Mainz.
Etter å ha studert katolsk teologi i Freiburg im Breisgau og Innsbruck, ble Reuss ordinert til prest i 1930. I 1934 ble han promovert til doktor i teologi.
Fra 1940 var Reuss krigsprest i Russland, etter amputasjoner av begge føtter i Russland arbeidet han som fengselsprest i militærfengselet i Fresnes (Val-de-Marne) ved Paris. I 1945 ble han reltor for presteseminaret i Mainz og professor i pastoralteologi.
Pave Pius XII utnevnte ham i 1954 til titulærbiskop av Sinope og hjelpebiskop i Mainz. Biskopen av Mainz, Albert Stohr, bispeviet ham, medkonsekratorene var Limburgs biskop Wilhelm Kempf og Speyers biskop, Isidor Markus Emanuel. I 1956 ble han også medlem av Mainz' katedralkapittel.
Reuss deltok i alle fire sesjonene i Det andre Vatikankonsil som konsilsfader. I denne sammenhengen var han et av de mest fremtredende og profilerte medlemmer av det tyske episkopat på den tiden. Han hevet også stemmen ved Würzburg-synoden, for eksempel om pastoral omsorg for ekteskap og om ansvarlig fødselsbegrensning.
Den 3. juli 1978, etter å ha vært begrenset til rullestol i lang tid, ble han av pave Paul VI fritatt fra sine plikter som hjelpebiskop.
Hans episkopalgenealogi er: