Gaffel

En gaffel er et redskap med to eller flere lange tinder eller pigger til å stikke og løfte med, slik som spisegafler, forskjærgafler, ildgafler og høygafler, men også store gaffelredskaper til blant annet traktorer og trucker. Havguden Neptun kjennes på sin trefork, som også er en gaffel.

Betegnelsen «gaffel» kan også brukes om verktøy og redskapsdeler som stemmegaffel, sykkelgaffel og åregaffel. Gaffel betegner dessuten en lang stang som er utstyrt med en togreinet klo og løpende rigg, og som skal gripe om masten på en båt for å bære oppe et seil. Også kroken på fasttelefoner der en la fra seg telefonrøret, ble kalt gaffel.

Av spisebestikk er kniv og skje eldst. På 1300-tallet var gaffelen populær i Italia fordi den er hendig til å spise pasta med. Da Catherine de'Medici kom til Frankrike i 1533 som brud, hadde hun med seg sølvgafler og italiensk bordskikk til det franske hoffet. At datidens mote innebar store, stivede, kostbare pipekrager som folk nødig ville søle mat på, og gaffelen gjorde det lettere å slippe søl, bidro til at gaffelen slo an også her. Tidligere måtte maten spiddes på spisse kniver, men nå trengtes ikke de lenger, og den franske kongen Ludvig 14. bestemte i 1669 at bare kniver med butt odd var lovlige i Frankrike (unntatt håndverkeres verktøykniver).

Spisegafler kom ikke i vanlig bruk i Norge før på 1700-tallet. Tidligere spiste de fleste bare med fingrene - i Jeppe på bjerget griper Jeppe med alle fem fingre ned i fatet - eller brukte skje og kniv. I skifter omtales så og så mange «par kniver» når det menes «kniv og gaffel», så det fremgår at kniven var det opprinnelige spiseredskapet med gaffelen som senere tilbehør. Christian 4. kjøpte en gaffel av en franskmann i 1621, og den samtidige svenskekongen, Erik 14., hadde flere gafler. Men såpass sjelden og fornem forble gaffelen i Norden at Johan Herman Wessel i diktet «Gaffelen» fra 1781 harselerer med en danske bondekone som velger seg en gaffel, da gudene tilbyr henne å ønske seg noe riktig stort og fint - og så sent som i 1840-årene avsluttet kong Christian 8. sin middag ved det danske hoffet ved å dyppe poteter i sausen med fingrene.

De fornemme kunne ha to kniver, én til å skjære maten med og én til å løfte den fra tallerkenen til munnen.

I dag er de fleste spisegafler laget av stål og har skaft og spisse, ofte buede tinder.

Spisegaffelens historie

Enkle gafler med to rette tinder er kjent fra Midtøsten på 900-tallet, der de ble brukt for å holde fast kjøttet mens en skar eller ristet av sausen. Skikken spredde seg snart til Det bysantinske riket, der gafler ble særlig populære blant adelen. Sølvgafler var vanlige, men rike familier brukte også gafler av gull med edelsteiner på skaftet.

I 1077 feiret Theodora Doukaina, datter av den bysantinske keiseren, bryllup med sønn til dogen av Republikken Venezia. Bruden brukte en liten gaffel av gull. Dette ble feilaktig sagt å være første gang europeere så noen spise med gaffel, og Pier Damiani, kardinal og biskop av Ostia, skrev at dette var en krenkelse mot Gud som hadde utstyrt mennesket med ti naturlige gafler da han skapte fingrene våre. Da Theodora senere døde av sykdom, skulle dette ha blitt utlagt som Guds straff. Men kronologien stemmer ikke; for Damian forfattet sin fordømmelse av gaffelen (De Veneti ducis uxore) rundt 1059, og Theodora Doukainas bryllup med dogens sønn var mye senere, i 1075 da Damian allerede var død (i 1072). Hans kritikk var rettet mot en helt annen, mot Maria Argyropoulina (985–1007) som i 1004 giftet seg med en adelsmann fra Venezia. Bryllupet fant sted i Konstantinopel, der det unge paret ble kronet av Marias farbror, keiser Basileios II («bulgardreperen»). Da de nygifte etablerte seg i Venezia, skapte Maria skandale ved å nekte å spise med fingrene; i stedet skar eunukkene hennes opp maten i små biter som hun spiddet med gaffelen sin. Hun og ektemannen omkom i et pestutbrudd i 1007.

Omkring 1600 var gafler kjent i de fleste delene av Europa, men det vakte likevel oppsikt blant reisende i Italia å se folk bruke gaffel der. I England var gafler sett på som italiensk jåleri, selv om kongene Henrik 7. og Henrik 8. eide noen få gafler. Kirken var også sterkt imot gafler og prøvde å forby dem, blant annet fordi gafler var populære blant prostituerte som ønsket å holde hendene reine.

Men bruken av gafler spredte seg. Flere steder var det vanlig å ha kjøttstykker i en stor bolle på bordet, og gafler sørget for at folks hender ikke kom i berøring med maten. Spania tok tidlig opp skikken med å bruke gafler; flere er funnet i vrakgods etter den spanske krigsflåten. Franskmennene begynte å bruke gafler på 1600-tallet. De bøyde også tindene svakt, slik at en kunne løfte opp maten omtrent som med en skje. Denne nye gaffelformen ble snart vanlig også i resten av Europa. England var det siste landet der gafler kom i vanlig bruk i Europa. Det skjedde på 1700-tallet. Gafler var for øvrig ikke vanlige i USA før etter den amerikanske borgerkrigen.

Kniv som spiseredskap var lenge personlige gjenstander på samme måte som tannbørster er nå. Vertskapet regnet med at gjestene hadde med seg egen kniv, mens vertskapet stod for skjeene. En måtte også ta med seg sin egen gaffel på reise, og gjester på en bankett ble forventet å ha med seg sitt eget bestikk. Først på 1800-tallet ble gafler rimelige nok, og rensligheten god nok, til at vertshus og etter hvert restauranter kunne utstyre alle gjestene med lånte gafler.

• 
  Herrskapelig pilegrimsmåltid 1464 med kniver og drikkebeger av metall, men ennå ingen gafler. Maleri av tyskeren Friedrich Herlin.
• 
  Diego Velazquez' maleri av et bondemåltid fra 1619 viser glass, duk, bolle og kniv, men ingen gafler.
• 
  I Jacek Malczewskis Wigilia na syberii fra slutten av 1800-tallet er det dekket på med kraftige middagsgafler.

Gaffeltyper

• Barnegafler er på størrelse med en kakegaffel. De lages ofte i sølv og ofte med dekor med dyr, eventyrfigurer eller andre barnemotiver på skaftet. Barnegafler i plast eller med plastskaft er vanlig. I sølvbestikk forekommer det at samme modell selges både som kake- og barnegaffel.
• Dessertgaffel brukes ofte sammen med en dessertskje eller dessertkniv, og har form som liten spisegaffel. Dessertgafler er ofte laget i sølv, plett, nysølv eller rustfritt stål for at de skal kunne stå seg godt mot fruktsyre.
• Fiskegaffel har et bredt blad med tre eller fire brede flate tinder som egner seg både til å rense og å spise fisk med. Fiskegafler har et typisk kraftig skaft, ofte laget av ben eller perlemor. Bladet på fiskegafler er laget i sølv, plett eller rustfritt stål for at metallet ikke skal sette smak på fisken.
• Fiskeserveringsgaffel
• Fonduegaffel
• Forskjærgaffel
• Gaffelkniv er kombinert gaffel og kniv for funksjonshemmede. Gaffelkniver har en riflet knivsegg langs den ene siden av gaffelbladet og et skaft som det er lett å gripe om.
• Hummergaffel
• Kakebestikkgaffel brukes til servering av bløte kaker. Kakebestikkgafler er ofte laget i sølv eller plett. De har et bredt blad og brede tinder. De brukes sammen med kakebestikk-kniver, og sammenhørende deler betegnes som kakebestikk.
• Kakegaffel ofte en av de ytterste tindene litt bredere enn de andre, slik at gaffelen skal være bedre egnet til å dele opp kakestykket med. Andre kakegafler har form som vanlige spisegafler og selges både som barnegaffel og kakegaffel.
• Kaldgaffel (også kalt koldgaffel, ansjosgaffel daddelgaffel, påleggsgaffel, sitrongaffel eller smørgaffel) brukes til servering av pålegg, smørkuler, sitronskiver og annen kald mat. Kaldgafler har to tinder og er på størrelse med dessertgafler eller teskjeer.
• Spisegaffel
• Pikkelsgaffel
• Salatgaffel
• Sardingaffel
• Serveringsgaffel
• Spagettigaffel brukes til servering av spagetti og har normalt et skjeformet speil med oppstående tinder som skal gjøre det lettere å få spagettien til å henge med når man forsyner seg. Begrepet anvendes også om en litt mer kuriøs gaffeltype, der metalldelen fortsetter opp gjennom et hult skaft og ender i en bøyd del som kan brukes som sveiv, slik at gaffelen roterer, og spagettien tvinnes rundt gaffeltindene.
• Østersgaffel har av de ytre tindene bredere enn de andre, og den brukes til å skjære østersen løs fra skjellet. Østersgafler er litt større enn kakegafler og østersgafler har et kraftigere blad. Noen østersgafler har et skjeformet blad og ligner salatgafler i formen, men de er mye mindre.

Se også

• Bestikk
• Gaffelseil
• Høygaffel
• Greip

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Eating forks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Eating fork – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Om spisegaffelens historie i Dagligt Liv i Norden i det sekstende Aarhundrede fra 1915 (på dansk)
• Se fiskegafler i DigitaltMuseum.