| Karl Deisseroth | |||
|---|---|---|---|
| Født | Karl Alexander Deisseroth 18. nov. 1971 Boston | ||
| Beskjeftigelse | Psykiater, nevroviter, universitetslærer, bioingeniør, akademiker, dosent | ||
| Utdannet ved | Harvard University (–1992; akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: biokjemi) Stanford University (–1998; akademisk grad: ph.d., studieretning: nevrovitenskap) Stanford University School of Medicine (–2000; akademisk grad: dr.med.) | ||
| Ektefelle(r) | Michelle Monje | ||
| Far | Albert Deisseroth | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | 27 oppføringer
Albany Medical Center Prize (2015)
Dickson-prisen i medisin (2015) Massry-prisen (2016) Keio-prisen i medisin (2014) Breakthrough Prize in Life Sciences (2016; tilknytning: Stanford University, Howard Hughes Medical Institute) Golden Brain Award (2009) The Brain Prize (2013) Harveyprisen (2016; statsborgerskap: USA) Perl-UNC Prize (2011) W. Alden Spencer Award (2011) Gabbay Award (2013) Lurie Prize in Biomedical Sciences (2015) Richard Lounsbery Award (2013) BBVA Foundation Frontiers of Knowledge Award (2015) Dickson Prize in Science (2014) Robert J. and Claire Pasarow Foundation Award for Distinguished Contributions to Neuropsychiatric Research (2013) Gairdner Foundation International-prisen (2018) Kyotoprisen for avansert teknologi (2018) National Institutes of Health Director's Pioneer Award (2005) Albert Lasker Basic Medical Research Award (2021) Dr A.H. Heineken Prize for Medicine (2020) Warren Alpert Foundation Prize (2019) Japanprisen (2023) Clarivate Citation Laureates (2019; arbeidsområde: medisin) Daniel H. Efron Research Award (2010) Rumford-prisen (2018) Nobelprisen i fysiologi eller medisin (2026; sammen med: Peter Hegemann, Georg Nagel) | ||
Karl Alexander Deisseroth (født 1971) er en amerikansk forsker og lege. Han er D.H. Chen Foundation-professor i bioteknologi og professor i psykiatri og adferdsvitenskap ved Stanford University.
Han er kjent for å ha utviklet teknologier innen hydrogelbasert vevskjemi (blant annet CLARITY og STARmap) og optogenetikk, samt for å ha brukt integrerte optiske og genetiske metoder for å studere normal funksjon og dysfunksjon i nevrale kretsløp ved nevrologiske og psykiatriske sykdommer.
I 2019 ble Deisseroth valgt inn som medlem av USAs National Academy of Engineering for sine oppdagelser og sin kontroll av nevronale signaler som ligger til grunn for dyrs atferd i helse og sykdom, ved hjelp av molekylære og optiske verktøy. Han er også medlem av USAs National Academy of Sciences og USAs National Academy of Medicine.
I 2026 ble Deisseroth, sammen med Peter Hegemann og Georg Nagel, tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2026 for sitt arbeid innen optogenetikk.
Deisseroth tok en bachelorgrad (Bachelor of Arts) i biokjemiske fag ved Harvard University i 1992 og en MD–PhD-grad i nevrovitenskap ved Stanford University i 1998. Han fullførte sin medisinske turnustjeneste og spesialisering i psykiatri ved Stanford University School of Medicine.
Deisseroth har ledet laboratoriet sitt ved Stanford University siden 2004. Han arbeider som overlege ved Stanford Hospital and Clinics og har vært tilknyttet Howard Hughes Medical Institute (HHMI) siden 2009. Mellom 2014 og 2019 var han utenlandsk adjungert professor ved Karolinska Institutet i Sverige. I 2021 skrev han boken Projections: A Story of Human Emotions, utgitt av Random House, der han utforsket menneskelige følelsers opprinnelse gjennom personlige møter med pasienter med nevropsykiatriske lidelser.