Michael James Gallagher

Prest

Den 19. mars 1893 ble han ordinert til prest i Innsbruck for bispedømmet Grand Rapids, av den østerrikske biskop Simon Aichner av Brixen.

Koadjutorbiskop av Grand Rapids

Den 5. juli 1915 utnevnte pave Benedikt XV ham til koadjutorbiskop av Grand Rapids og titulærbiskop av Tipasa. Den den 8. september 1915 ordinerte Henry Joseph Richter, biskop av Grand Rapids, ham til biskop. Hans medkonsekrerende var Joseph Schrembs, biskop av Toledo i Ohio, og Edward Denis Kelly, hjelpebiskop i Detroit.

Biskop av Grand Rapids

Den 26. desember 1916 etterfulgte han Richter som biskop av Grand Rapids etter hans død.

Biskop av Detroit

Den 18. juli 1918 utnevnte pave Benedikt XV ham til biskop av Detroit. Den 18. november 1918 ble han innsatt som biskop.

Biskop Gallagher åpnet Sacred Heart Seminary i en midlertidig bygning i Detroit for å avhjelpe mangelen på prester. Etter en innsamlingsinnsats på 4 millioner dollar over de neste fire årene, ble et permanent anlegg med kapasitet til 500 seminarister åpnet i 1924.

I 1926 utnevnte Gallagher den kanadiske presten Charles Coughlin til sogneprest i Royal Oak. Coughlin startet snart en radiotjeneste, med Gallaghers godkjenning. Noe av inntektene fra programmet hans gikk til å bygge National Shrine of the Little Flower i Royal Oak. Etter hvert som Coughlin begynte å få nasjonal dekning for programmet sitt, ble hans oppildnende antisemittiske kommentarer mer uttalte. Han ble raskt sterkt polariserende, og andre biskoper forsøkte å få biskop Gallagher til å ta seg av problemet med en nasjonalt kjent radioskikkelse med svært grove og upassende utfall, og som ikke unnslo seg å tale ned den amerikanske presidenten, mens han ytret beundrende ord om både Mussolini og Hitler.

I 1930 ba den apostoliske delegat for USA, kardinal Pietro Fumasoni Biondi, Gallagher om å tøyle Coughlin, men biskopen nektet. «Jeg gjorde ingen feil og har aldri tvilt på min dømmekraft da jeg stilte ham foran mikrofonen», sa Gallagher om Coughlin i 1933.

I 1935 prøvde likeså den neste¨apostoliske delegat, erkebiskop Amleto Giovanni Cicognani, igjen å stoppe Coughlin, men biskop Gallagher beskyttet ham fortsatt. Det gikk rykter om at pave Pius XI nektet å elevere Detroit til erkebispedømme på grunn av sin misnøye med Coughlin og skuffelse med biskop Gallagher.

I august 1936 dro Gallagher til Roma på et rutinebesøk i Vatikanet. Mens han var på vei, fordømte Coughlin president Franklin Roosevelt som løgner. Gallagher uttrykte deretter sin offentlige misnøye med Coughlins ordvalg og tvang ham til å be om unnskyldning. Under et møte med paven ble Coughlins aktiviteter diskutert. Gallagher lyktes i å overbevise paven om at Coughlin ikke burde irettesettes eller tvinges til å slutte med kringkasting.

Fisher-brødrene fra firmaet Fisher Body i Detroit ga Boston-firmaet McGinnis og Walsh, spesialister på kirkelig arkitektur, i oppdrag å tegne en bolig for biskop Gallagher. Huset på 3600 kvadratmeter, betalt av Fisher-familien, ble det største i byen Detroit.

Den toetasjes mursteinsresidensen hadde en stor sentral struktur flankert av diagonale sidefjøyer. Religiøse temaer går igjen, både på utsiden og innsiden. På utsiden er medaljonger, skjold og våpenskjold satt inn i murverket, og en kobberstatue av erkeengelen Mikael som beseirer Satan er fremtredende. Interiøret er ferdig med eik, stein og murverk. Huset hadde på et tidspunkt den største samlingen av Pewabicglaserte keramikkfliser i Michigan.

Biskop Gallagher bodde i dette huset til sin død. Påfølgende erkebiskoper av Detroit, Edward Mooney og John Francis Dearden, residerte også i huset.