Partiet ble stiftet i 2011 og har hatt lav oppslutning ved valg. Ved sitt første stortingsvalg som var stortingsvalget 2013 fikk partiet en oppslutning på 0,6% (17 731 stemmer). Ved stortingsvalget 2025 fikk partiet 0,48% av stemmene (15 503 stemmer).
Partiets vedtekter slår fast at ingen kan velges eller oppnevnes til verv «uten å være bekjennende kristne som er enige i partiets grunnsyn».
Unge Konservative er partiets ungdomsorganisasjon.
Program og ideologi
Konservativt beskriver seg som et verdikonservativt og nasjonalkonservativtkristent parti. Det ble dannet som en reaksjon mot Kristelig Folkeparti, som partiet mener har beveget seg for langt unna det de ser på som «sentrale kristne prinsipper» da man gav opp bekjennelsesplikten.
«Det er den tusen år lange forankringen i kristendommen som har løftet oss opp og fram som nasjon, både moralsk og økonomisk. Troen på Bibelens Gud brakte Norge ut av vikingtidens blodige mørke og inn i frihet og trygghet for alle.»
Journalist og forfatter Øyvind Strømmen, som forsker på høyreekstreme miljøer og konspirasjonsteorier, mener partiet har bidratt til å spre konspirasjonsteorier blant annet om smittevern. Ifølge medieviter John Færseth har partiets representanter delt konspirasjonsteorier om at koronapandemien var planlagt.
I september 2025 ble partileder Erik Selle kritisert av den kristne dagsavisen Dagen for å dele plattform med den selverklærte antisemitten og påståtte nymazisten Johan Gyllenspetz i forbindelse med en minnemarkering for den amerikanske høyreradikale aktivisten Charlie Kirk.
Partiet har i flere sammenhenger stått for en anti-vestlig retorikk. Vesten kritiseres for hedonisme og åndelig-moralsk forfall, mens det blir uttrykt beundring over det man ser som en åndelig og kulturell «renessanse» for kristendommen i Putins Russland.[trenger bedre kilde]
Konservativt er kritisk til norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk og hevder at den bilaterale forsvarsavtalen med USA er et brudd på norsk militærbasepolitikk.[trenger bedre kilde]
Partileder Erik Selle presenterte 7. desember 2021 et felles politisk manifest sammen med partileder Geir Ugland Jacobsen i Norgesdemokratene. Begrunnelsen var at de to partiene har «stor grad av overlappende holdninger til politikken». Det er blitt lansert forslag om sammenslåing av de to partiene.
I forbindelse med at Konservativt gjorde kamp mot «rosa kompetanse» dvs. kunnskap om kjønnsmangfold, i skoleverket[klargjør] til en av sine kjernesaker i valgkampen for kommune- og fylkestingsvalget i 2023 har Foreningen FRI rettet sterk kritikk mot partiet for å anklage «rosa kompetanse» for å ha «nazistiske» og «pedofile» trekk.[trenger bedre kilde]
Partiet er blitt kritisert for manglende inkludering av kvinner blant tillitsvalgte. Pr. januar 2024 var to av sentralstyrets ni medlemmer kvinner.
Historikk
Partiet ble stiftet som bygdeliste 24. februar 2011 på Moster i Bømlo kommune. Terje Simonsen (1960–2014), redaktør i TV Haugaland, konsertarrangør og fotballagent, regnes som partiets grunnlegger. Partiets første valgdeltakelse var ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011. I det valget stilte PDK partiliste kun i Bømlo kommune, der partiet fikk 6,5 prosent av stemmene og to representanter inn i Bømlo kommunestyre. Partiet hadde ingen folkevalgte representanter i Norge utover de to representantene på Bømlo.
Partiet ble innført i Partiregisteret 7. januar 2013. På landsmøtet i 2013 ble Erik Selle (født 1966) valgt til ny leder i partiet. Han har bakgrunn som pinsepastor og har vært med i Heimevernet. Ved stortingsvalget 2013 fikk partiet en oppslutning på 0,6%, med størst oppslutning på Sørlandet og Vestlandet, og minst oppslutning i Oslo, Akershus og Trøndelag.
Fra 2023 har partileder Erik Selle og Tom Andre Henriksen drevet podkasten Henriksen og Selle.
Russlands invasjon av Ukraina
I forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 har Vebjørn Selbekk hevdet at partiet formidlet russisk propaganda som legitimerer invasjonen. Konservativt mener at sanksjonene mot Russland må oppheves. Partileder Erik Selle har tatt til orde for at Russland skal få beholde de annekterte ukrainske regionene Krim, Donetsk og Luhansk. I et intervju med iNyheter 12. januar 2024 bekreftet Selle at han mener Vesten har en stor del av ansvaret for at Russland angrep Ukraina. Professor Glenn Diesen ved Universitetet i Sørøst-Norge har holdt foredrag om Russland i interne partifora og gav på et tidspunkt uttrykk for at han støttet Konservativt, men har siden stått frem som kandidat for partiet FOR (Fred og Rettferdighet). Diesen opptrer jevnlig på den russiske statskontrollerte mediakanalen Russia Today (RT), og er av kritikere blitt anklaget for å målbære argumenter som støtter russiske myndigheter, og være en brikke i russisk krigspropaganda.
Navn
Partiets tidligere logo. Partiet ble stiftet på Bømlo i 2011 som bygdelista De Kristne, skiftet navn til Partiet De Kristne (PDK) i 2015 og til Konservativt i 2022
Partiet het fra stiftelsen i 2011 De Kristne. Den 20. januar 2015 endret det navn til Partiet De Kristne. Den 5. november 2022 endret partiet navn til Konservativt.
Valgresultater
Stortingsvalget 2013
Den 6. desember 2012 hadde partiet samlet inn nærmere 10 000 underskrifter (godt over kravet på fem tusen) og kunne dermed stille lister ved stortingsvalg. Partiet hadde styrer i alle fylker og stilte lister i alle fylker til stortingsvalget 2013. Målet for valget 2013 var å bli med i en ny regjering. Partiet fikk totalt 17 731 stemmer (0,6%) og kom ikke inn på Stortinget. De fikk flest stemmer i fylkene Vest-Agder (2,0%), Aust-Agder (1,4%) og Møre og Romsdal (1,1%). Stortingslistene var preget av at en del av de samme kandidatene gikk igjen i flere fylker. Noen av kandidatene var nominert i opptil fire fylker. Partiet vant ingen mandater til Stortinget.
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015
Til kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 stilte partiet liste i 70 kommuner og i alle fylkene. Partiet fikk totalt 7 045 stemmer ved kommunevalget (0,3%) og 11 285 ved fylkestingsvalget (0,5%). Dette var en betydelig nedgang i forhold til valget i 2011. Resultatet gav dem tre kommunestyrerepresentanter (én i Bømlo, én i Karmøy og én i Vennesla) og ingen fylkestingsrepresentanter. Partiet hadde som mål å få representasjon i 20 kommuner. Kort tid etter valget fikk partiet sin fjerde fungerende kommunestyrerepresentant, da Fremskrittspartiets lokallagsleder i Sarpsborg meldte seg ut i protest mot partiets nasjonale politikk og inn i Partiet De Kristne uken etter. Han meldte seg senere ut igjen. Også i Gjøvik og Froland meldte kommunestyrerepresentanter som var valgt inn fra Frp, overgang til PDK.
Partiets toppkandidat i Bergen, Anne-Margrethe Lorentzen, mente at debatten rundt den omstridte boka «22. juli-profetien» om terrorangrepene i Norge 2011 var grunnen til nedgangen fra stortingsvalget 2013 og til at hun selv ikke fikk plass i bystyret.
Stortingsvalget 2017
Partiet stilte liste i alle fylker ved stortingsvalget 2017. Som i 2013, hadde partiet også denne gang valgt å nominere de samme kandidatene i en rekke fylker. Med et valgresultat på 8 700 stemmer (0,3%) ble oppslutningen halvert sammenliknet med forrige stortingsvalg. Partiet vant ingen mandater til Stortinget.
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019
Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 stilte PDK liste i 54 kommuner og i samtlige fylker. Størst oppslutning var i Froland kommune med 4,3%. I Bømlo beholdt partiet én representant med 4,2% oppslutning. Representasjon i Vennesla ble beholdt, men ikke i Karmøy. Partiet fikk valgt inn representanter i seks kommunestyrer, opp fra tre etter valget i 2015. I fylkestingsvalget i Agder fikk PDK 1,5% av stemmene, noe som ga partiet én plass blant 49 mandater og var partiets første mandat i et fylkesting. Partiet fikk totalt 10 523 stemmer og 0,4 prosent oppslutning i kommunestyrevalget og 14 508 stemmer og 0,6% oppslutning ved fylkestingsvalget.
Stortingsvalget 2021
Partiet stilte igjen liste i alle fylker ved stortingsvalget 2021. Oppslutningen ble litt høyere enn i 2017, med 10 448 stemmer (0,4%). Partiet vant ingen mandater til Stortinget.
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023
I kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023 fikk partiet en oppslutning på henholdsvis 0,5% og 0,7% og fikk 13 mandater i 11 kommuner og ett mandat i Agder fylkesting. Størst oppslutning var i Froland kommune, med 8,3% som ga to representanter, fulgt av Vennesla kommune med 5,4% og to representanter. Partiet beholdt mandatet i Bømlo, hvor det har hatt representasjon siden 2011. I Kristiansand fikk partiet en oppslutning på 1,6%, en tilbakegang på 0,2% i forhold til kommunestyrevalget i 2019, og beholdt sitt ene mandat. Partiet fikk totalt 12 377 stemmer og 0,46 prosent oppslutning i kommunestyrevalget og 14 737 stemmer og 0,7% oppslutning ved fylkestingsvalget.
Stortingsvalget 2025
Ved stortingsvalget 2025 fikk partiet en oppslutning på 0,48% (15 503 stemmer) og vant ingen mandater til Stortinget. Partiet hadde størst oppslutning i Vest-Agder (1,3%), Aust-Agder (1,2%), Finnmark (1,2%) og Rogaland (0,9%).
Etter valget har det vært store konflikter innad i partiet med både utmeldinger og ekskludering av medlemmer.[trenger referanse]
Representanten som ble valgt inn i kommunestyret i Karmøy i 2015, Josef M. Nilsen, meldte seg ut av partiet etter kort tid på grunn av uenighet med partileder Erik Selles beundring for Russland. Han møtte siden som uavhengig representant.
Partiets nestleder Trine Overå Hansen gikk ut av partiet i 2016 i protest mot lederstil og partikultur.
Lill May Vestly (født 1975) ble i 2019 valgt inn både i kommunestyret i Kristiansand og fylkestinget i Vest-Agder. I januar 2021 meldte hun seg ut av partiet og begrunnet dette med ukultur i partiet.
I Bergen meldte varaordfører Marita Moltu (født 1968) seg i mars 2018 ut av KrF, og i august 2018 meldte hun seg inn i Partiet De Kristne. Hun er gift med tidligere byråd Tomas Moltu, som også har byttet parti fra KrF til PDK. Han ble senere nestleder i Partiet De Kristne. Også Elisabeth Leirgul (født 1969) som var valgt inn for KrF i Bergen, forlot KrF til fordel for PDK i 2018.
Ingelinn Lossius-Skeie som var 1. kandidat for PDK i Agder og hadde bakgrunn som FrP-politiker, meldte seg ut av partiet i mai 2022 samtidig som hun kom med kritikk av partiledelsen for kameraderi og manglende inkludering av kvinner.
Lokallagsleder i PDK Kristiansand Odd Terje Høyland meldte seg ut av partiet i juni 2022. Han mente partiet fremstod som umodent og kaotisk og at det var behov for fornyelse i partiledelsen.
Sentralstyremedlem og tidligere fylkesleder i Østfold, Inger Marit Sverresen og fylkesleder i Vestfold og Telemark, Maren Anne Krüger meldte seg begge ut av partiet i september 2022 under henvisning til kameraderi og ukultur.
KrF-politiker Simon Friis Larsen meldte i 2022 overgang til Konservativt under henvisning til partiets politikk når det gjelder klima, kjønn og korona. Overgangen skjedde etter at det var blitt klart at han ikke ville bli re-nominert av KrF, men før perioden han var valgt for var over.
Våren 2024 meldte fylkesleder i Innlandet Jøran Ødegaard seg ut av partiet fordi han mente at partiledelsen kom med uttalelser og utspill som brøt med partiets egne vedtak og egen politikk om Ukraina-krigen.
19. august 2024 meldte tidligere KrF-politiker Truls Olufsen-Mehus seg inn i Konservativt og begrunnet dette med at han ønsker å være en del av et lag hvor ledelsen setter pris på hans engasjement.
Næringspolitisk talsmann og medlem i Møre- og Romsdal fylkesstyre Erlend Krumsvik meldte seg ut av partiet i desember 2025 etter at fylkesstyret ble suspendert og anklaget for ikke å ha drevet valgkamp. Krumsvik hevdet at den egentlige grunnen er en kritisk evaluering av det dårlige resultatet ved Stortingsvalget 2025 og at fylkesstyret etterlyste undersøkelser av partiets økonomi og av partileder Erik Selle. I en uttalelse til Dagen tok Krumsvik avstand fra partiet og begrunnet utmeldelsen med hensynet til å ivareta sin egen integritet.
I forlengelse av suspensjonen av fylkesstyret i Møre og Romsdal i desember 2025 ble fylkesleder Ole Gerhard Steen i slutten av januar 2026 ekskludert fra partiet på livstid. Begrunnelsen fra sentralstyret var at Steen skal ha svertet medlemmer, satt partiet i negativt lys og eskalert konflikten i mediene.
Lars-Kåre Katla som var en av partiets grunnleggere, meldte seg ut av partiet i mars 2026 under henvisning til lederstil, ukultur, manglende regnskapsmessig innsyn og at partiet hadde mistet sin opprinnelige visjon om ydmykhet i forhold til lederskapsposisjoner.
Fylkesleder i Trøndelag Finn Henrik Larsen trakk seg fra partiet i mars 2026 med anklager om at partiet domineres av «maktmennesker».
Tallene i parentes er prosentvis oppslutning ved Stortingsvalget 2025. Partiene som ikke har prosenttall deltok enten ikke ved sist valg eller hadde mindre enn 0,1% oppslutning.
