| Papionini | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Papionini Burnett, 1828 | |||
| Populærnavn | |||
| (bavianer og deres like) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Primater | ||
| Familie | Dyreaper | ||
| Underfamilie | Cercopithecinae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 39 | ||
| Habitat | terrestrisk og trelevende, primært skog | ||
| Utbredelse | Asia, Afrika og Gibraltar | ||
| Inndelt i | |||
Papionini (bavianer og deres like) er et tribus i underfamilien Cercopithecinae, som deles inn i to tribus. Det andre tribuset er Cercopithecini. Gruppen inkluderer sju slekter, hvorav to monotypiske og fem med flere arter i hver. Gruppen av makaker (Macaca) er den mest tallrike. De trelevende slektene Cercocebus, Lophocebus og Rungwecebus kalles for slankaper, mens de bakkelevende bavianene og mandriller kalles hundeaper.
Papionini består i hovedsak av terrestriske altetere, men mange av artene er også delvis trelevende. Artene er forholdsvis kraftige og noen mangler hale. Med unntak av makaker holder alle til i Afrika, sør for Sahara. Makakene lever imidlertid for det meste i det sørlige, sørøstlige og østlige Asia, bortsett fra berberape (Macaca sylvanus). Denne arten finnes både i Nordvest-Afrika og lengst sør på Den iberiske halvøy i Europa, nærmere bestemt på Gibraltarklippen i den britiske kronkolonien Gibraltar.
Inndelingen under følger i hovedsak Mammal Species of the World og er i henhold til Groves (2005). Slekten Rungwecebus er lagt til i henhold til Davenport et al. (2006) og Mittermeier, Rylands & Wilson (2013). Norske navn og beskrivelser i parentes er nødvendigvis ikke offisielle navn og beskrivelser.