Pontypridd
| Pontypridd | |||
|---|---|---|---|
 Pontypridd. | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  Wales | ||
| Hovedområde: | Rhondda Cynon Taf | ||
| Trad. grevskap: | Glamorgan | ||
| Bevart grevskap: | Mid Glamorgan | ||
| Status | By (town) | ||
| Ligger ved | Taff | ||
| Postnummer | CF37 | ||
| Retningsnummer | 01443 | ||
| Befolkning | 33 209 (2021) | ||
 Pontypridd 51°35′48″N 3°20′13″V | |||
Pontypridd (kalles lokalt for «Ponty») er en by og et samfunn i Rhondda Cynon Taf i det sørlige Wales, omkring 16 km nord for Cardiffs sentrum.
Pontypridd var vertskap for det nasjonale kulturmønstringen Eisteddfod i 1893.
Geografi
Pontypridd ligger ved krysset mellom elvedalene Rhondda og Taff, der elven Rhondda renner ut i Taff like sør for byen ved Ynysangharad War Memorial Park. Pontypridd-samfunnet registrert en befolkning på rundt 32 700 i folketellingen i 2011, mens for 2021 var befolkningstallet 33 209.
Byen ligger langs den nord-sørgående firefeltsveien A470 mellom Cardiff og Merthyr Tydfil. A4054, som går nord og sør for byen, var den tidligere hovedveien, og i likhet med A470 følger den Taff Valley. Sør for byen går A473 for Llantrisant og Pencoed. Mot vest går A4058, som følger elven Rhondda til Porth og dalen Rhondda bortenfor.
Pontypridd omfatter valgkretsene Cilfynydd, Glyncoch, Graig, Hawthorn, Pontypridd Town, 'Rhondda', Rhydyfelin Central/Ilan, Trallwng (Tallwn) og Treforest. Byen faller hovedsakelig innenfor Senedd og Storbritannias parlamentariske valgkrets med samme navn, selv om avdelingene Cilfynydd og Glyncoch faller innenfor Cynon Valley Senedd valgkrets og Cynon Valley britiske parlamentariske valgkrets. Denne endringen gjaldt for valget til nasjonalforsamling i Wales for 2007 og for det britiske parlamentsvalget i 2010.
Historie
Etymologi
Stedsnavnet Pontypridd er avledet fra «Pont y tŷ pridd», walisisk for «broen ved jordhuset», og refererer til gangbro som en gang strakte seg over over elven Taff på dette punktet.
Den gammel bro
.jpg)
Pontypridd er kjent for sin gamle bro (Old Bridge), en steinkonstruksjon over elven Taff, bygget i 1756 av William Edwards. Dette var Edwards’ fjerde forsøk, og på tidspunktet for byggingen var den verdens lengste steinbuebro med ett spenn. Broen rager 11 meter over elvenivået og danner et perfekt segment av en sirkel med en korde på 43 meter. Bemerkelsesverdige trekk er de tre hullene med ulik diameter gjennom hver ende av broen, hvis formål er å redusere vekten. Etter ferdigstillelsen ble det snart reist spørsmål om broens nytteverdi, da den bratte konstruksjonen gjorde det vanskelig å få hester og kjerrer over. Som et resultat ble en ny bro, Victoria Bridge, betalt av offentlig innsamling, bygget ved siden av den gamle i 1857. Pontypridd var kjent som Newbridge fra kort tid etter byggingen av den gamle broen og fram til 1860-tallet. Den gamle broen er nå et vernet monument.
Representasjoner av Old Bridge kan sees i lokale heraldiske og kommunale brevpapir, herunder også logoen eller våpenskjoldet til Pontypridd Rugby Football Club, Pontypridd Football Club og Cilfynydd Rugby Football Club.
Kull- og jernindustri
Pontypridds historie er knyttet til kull- og jernindustrien. Før utviklingen av disse var Pontypridd en landsby med noen få gårder, og landsbyen Treforest sørøst for Pontypridd ble i utgangspunktet den viktigste urbane bosetningen i området. Beliggende ved krysset mellom tre daler, ble det et viktig sted for transport av kull fra Rhondda og jern fra Merthyr Tydfil, først via Glamorganshire-kanalen og senere via jernbanen Taff Vale Railway til havnene i Cardiff, Barry og Newport. Dens rolle i kulltransporten førte til en forlenget jernbaneplattformen, som antas å ha vært den lengste i verden i sin storhetstid. Pontypridd var i andre halvdel av 1800-tallet en bikube av industri, en gang kalt «Det ville vesten».
Det var en rekke kullgruver i selve Pontypridd-området, rundt femten. I tillegg til dyp gruvedrift var det mange kullnivåer og prøvesjakter som ble gravd inn i åssidene med utsikt over byen fra Cilfynydd, Graig, Graigwen og Hafod. Albion-gruven (Albion Colliery) i landsbyen Cilfynydd, 1,6 km fra byen Pontypridd, opplevde i 1894 en av de verste eksplosjonene i kullfeltet i Sør-Wales, med 290 kullgruvearbeidere som døde. Det ble forårsaket av antennelse av kullstøv etter en eksplosjon av gruvegass, og resulterte i dødsfallene til 290 menn og gutter. Den yngste var 13 år og den eldste 60, hvor gjennomsnittsalderen var 28 år. Av 125 hester benyttet overleve to.
Jern og stål
Andre betydelig industrier i Pontypridd var Brown Lenox/Newbridge Chain & Anchor Works sørøst for byen, og Crawshay's Forest Iron, Steel & Tin Plate Works og Taff Vale Iron Works, begge i Treforest nær det som nå ligger University of South Wales.