Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Richard Harris | |||
|---|---|---|---|
| Født | Richard St John Harris 1. okt. 1930 Limerick | ||
| Død | 25. okt. 2002 University College Hospital | ||
| Beskjeftigelse | Filmregissør, sanger, filmprodusent, rugbyspiller, manusforfatter, sanger og låtskriver, teaterskuespiller, filmskuespiller, skribent, skuespiller, musiker | ||
| Utdannet ved | London Academy of Music and Dramatic Art Crescent College | ||
| Ektefelle(r) | Elizabeth Rees-Williams (1957–1969; avslutningsårsak: skilsmisse) Ann Turkel (1974–1982) | ||
| Far | Ivan Harris | ||
| Søsken | Dermot Harris (yngre bror) | ||
| Barn | Jared Harris Damian Harris Jamie Harris | ||
| Nasjonalitet | Irland | ||
| Gravlagt | Bahamas | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Golden Globe for Beste skuespiller (1967; for verk: Camelot)
British Independent Film Award – The Richard Harris Award (2002) Beste mannlige skuespiller ved filmfestivalen i Cannes (1963; for verk: This Sporting Life) Grammy Award for beste talte innspilling (1973; for verk: Måken Jonathan) Malteserordenen Golden Globe Den europeiske filmprisen for livslang innsats (2000; tema for: 13th European Film Awards) | ||
| Aktive år | 1956–2002 | ||
| Kjente roller | Abraham | ||
| IMDb | IMDb | ||
Richard St John Harris (1930–2002) var en irsk skuespiller og sanger. Han spilte i Camelot i 1967, Horse (originaltittel A Man Called Horse) i 1970 og på slutten av sin karriere spilte han i de første to Harry Potter-filmene. Han var en notorisk playboy og dranker, del av en stor generasjon talentfulle irske og britiske skuespillere, som også inkluderer Albert Finney, Richard Burton og Peter O'Toole.
Harris ble født den 1. oktober 1930 i Limerick i Irland. Han var en av ni søsken, sønn av gårdbrukerne Ivan og Mildred Harris. Han gikk på den jesuittiske skolen Crescent School (nå Crescent College) og Sacred Heart Jesuit College. Han var en talentfull rugbyspiller, var på flere Munster Junior- og Senior Cup-lag for Crescent, og spilte for det velrespekterte Garryowen club. Han kunne ha fortsatt en karriere som profesjonell rugbyspiller, men hans atletiske karriere tok slutt da han som tenåring fikk tuberkulose.
Etter å ha blitt frisk av sykdommen flyttet han til London med et ønske om å bli regissør. Han kunne ikke finne noen passende kurs eller skoler, og begynte i stedet på London Academy of Music and Dramatic Art (LAMDA) for å lære seg skuespillerfaget. Mens han fortsatt studerte, leide Harris det lille teateret Irving Theatre og regisserte sin egen produksjon av teaterstykket Winter Journey (The Country Girl) av Clifford Odets. Oppsetningen var en stor suksess, men en finansiell tragedie. Harris tapte alle sine sparepenger, og endte opp som midlertidig hjemløs og sov i en kullkjeller i seks uker.
Etter at han var ferdig med studiene begynte Harris i Joan Littlewood's Theatre Workshop. Han fikk sin første teaterrolle i London i 1956, i stykket The Quare Fellow, og deretter fulgte flere roller på Londons teatre.
I 1957 giftet han seg med Elizabeth Rees-Williams, datter av David Rees-Williams. De fikk tre barn sammen; skuespilleren Jared Harris, skuespilleren Jamie Harris (født Tudor St. John Harris), og regissør Damien Harris. Ekteparet ble skilt i 1969, og Elizabeth giftet seg med en annen skuespiller, Rex Harrison.
Han giftet seg senere med den amerikanske skuespilleren Ann Turkel, men også dette ekteskapet endte i skilsmisse.
Sin filmdebut fikk Harris i 1958 i filmen Alive and Kicking. For sin rolle i Mytteriet på Bounty krevde han å bli kreditert som nummer tre, etter Trevor Howard og Marlon Brando, til tross for at han var ganske ukjent. Han fikk sitt gjennombrudd som filmskuespiller i filmen This Sporting Life i 1963, der han spilte en bitter, ung kullgruvearbeider som blir en stor rugbyspiller.
Han spilte kong Arthur i filmatiseringen av musikalen Camelot, til tross for at han ikke var en spesielt dyktig sanger, og fortsatte å spille denne rollen på scenen i mange år. Han spilte inn flere album; ett av dem inneholder blant annet den syv minutter lange hiten «MacArthur Park» (som Harris feilaktig uttalte som «MacArthur's Park»). Denne sangen oppnådde 2.-plass på det amerikanske Billboard magazines popliste, og toppet flere lister i Europa sommeren 1968. I 1971 hadde han hovedrollen i filmen I Villmarkens vold (orig. Man in the Wilderness), og lavbudsjettfilmen Spekkhuggeren Orca i 1977.
Mot slutten av 1980-årene hadde Harris gått lenge uten noen stor filmrolle. Han var kjent med teaterstykkene av iren John B. Keane og hørte at ett av dem, The Field, skulle bli filmatisert av regissøren Jim Sheridan. Sheridan ville opprinnelig bruke Ray McAnally i hovedrollen som Bull McCabe. Da McAnally uventet døde under de innledende forberedelsene til filmen, begynte Harris å jobbe iherdig for å sikre seg rollen som McCabe. Han fikk rollen, og filmversjonen av The Field hadde premiere i 1990. Harris fikk en Oscar-nominasjon for sin tolkning.
Mot slutten av sin karriere spilte han i de Oscar-belønnede filmene Nådeløse Menn og Gladiator. I den siste spilte han rollen som filosofen og keiseren Marcus Aurelius. I rollen som Albus Humlesnurr i de første to Harry Potter-filmene ble han svært populær blant barn og unge. I 2003 var han stemmen til Opaz i animasjonsfilmen Kaena: The Prophecy. Han døde året før premieren, og i rulleteksten er filmen dedisert til Harris.
Han var medlem av Knights of Malta.
Harris døde av Hodgkins lymfom den 25. oktober 2002, i en alder av 72 år. Det var kun uker før den andre Harry Potter-filmen hadde premiere. I de påfølgende Harry Potter-filmene blir rollen som «Humlesnurr» tolket av den irske skuespilleren Michael Gambon.