| Sivrikse | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Porzana fluminea (Gould, 1843) | |||
| Populærnavn | |||
| sivrikse, | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Tranefugler | ||
| Familie | Riksefamilien | ||
| Slekt | Porzana | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  LC —
Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, ferskvannsvåtmark | ||
| Utbredelse: | Australia og Tasmania | ||
 | |||
Sivrikse (Porzana fluminea) er en vannfugl i riksefamilien (Rallidae) og inngår der som én av tre arter i slekten Porzana. Arten er utbredt i Australia og Tasmania.
.jpg)
Sivrikse blir cirka 19–23 cm lang. Hannen blir noe større enn hunnen og veier gjerne cirka 50–75 g (i snitt 68,5 g), mens hunnen veier cirka 50–61 g (i snitt 57 g). Vingespennet utgjør cirka 27–33 cm.
Hunnen er noe mindre enn hannen, men skiller seg også ut ved å ha mattere olivengrønne oversider, brun stripe over fremre øyeparti, lysere og mer ensartet grå farge fra ansikt til bryst, mer omfattende hvite flekker på bryst og hals, og en mattere, mindre oppsvulmet flekk ved basis av overnebbet. Hannen kan vise en liten sesongvariasjon i utseendet på flekken ved basen av overnebbet: oppsvulmingen kan forsvinne og fargen kan blekne til brunlig gul. Som hos andre rikser er føttene store og tærne ekstra lange, men de er ikke utrustet med verken svømmehud eller svømmelapper.
Ungene ligner svært på voksne, men har smale hvite kanter på de grå brystfjærene i den første fjærdrakta; dekkfjærene på overvingene er mønstret som hos juvenile. Juvenile individer ligner voksne på oversiden, men de hvite flekkene mangler svarte kanter og er derfor mindre iøynefallende; overgump og haledekkfjær mangler hvite merker; sekundære dekkfjær har alle hvite spisser; grå områder i ansikt og underside har hvite flekker og hvitaktige fjærspisser; sidene av brystet er olivenbrune med hvite flekker; buken er offwhite; undersiden har mørkebrune og hvite striper; nebbet er gråolivenfarget med mørkere overnebb og spiss; iris er mørk brun. Juvenil hunn har mindre kanelfarge og mer olivenfarget grunnfarge på oversiden og brystet.
Arten opptrer i godt vegeterte marginer ved permanente eller midlertidige ferskvanns-, brakkvanns- eller saltvannsvåtmarker. Forekommer ved elveos, tidevannsbekker, mangrover, saltmyrer, sumper, myrer, innsjøer, dammer, laguner, leirpanner og flomsletter; også blant vannliljer (Nymphaea). Foretrekker kantene av uttørkende våtmarker fremfor mer dypt oversvømte områder. Noen ganger i krattvegetasjon rundt saltmyrer og saltoppsamlingsanlegg; kan forekomme et stykke unna vann. Ofte ved kunstige våtmarker, som saltoppsamlingsanlegg, kloakkdammer, grustak og dreneringskanaler; av og til i gressområder, f.eks. plener, beitemarker, golfbaner; også registrert ved søppelfylling.
Arten kan være spredningsvillig, men ingen sesongmessige bevegelser er foreslått; i noen områder er fuglene til stede hele året, men i andre ser den ut til å forekomme kun om høsten og vinteren. Den har høyere rapporteringsrate om sommeren er muligens knyttet til økt vokalisering.
Kosten består av bløtdyr, krepsdyr, voksne og larvestadier av insekter (øreknekkere, rettvinger, nebbmunner, biller, tovinger, sommerfugler, årevinger inkludert maur), edderkopper og rumpetroll av frosk, samt alger, plantemateriale og frø.
Sivriksa søker hovedsakelig etter mat i våtmarkskanter på gjørme eller torv, eller i grunt vann; nær eller blant gress, sumpvegetasjon eller busker; også blant flytende planter. Vasser og svømmer, stikker og kaster seg under vann og mot fremvoksende vegetasjon. Lite iøynefallende, men generelt modigere enn andre liknende fugler. Arten er dagaktiv, og særlig aktiv tidlig og sent på dagen.
Inndelingen følger AviList v2025. Norske populærnavn på artene følger Artsdatabanken. Eventuelle norske navn i parentes er uoffisielle.
