| Strandtorn | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Eryngium maritimum L. | |||
| Populærnavn | |||
| strandtorn (strandtistel) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Skjermplanteordenen | ||
| Familie | Skjermplantefamilien | ||
| Slekt | Strandtornslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 EN —
Sterkt truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | sandstrender | ||
| Utbredelse: | Europa, middelhavsområdet | ||
Strandtorn eller strandtistel (Eryngium maritimum) er en stikkende, flerårig plante i skjermplantefamilien.
Den kan bli opptil 60 cm høy. Bladene er tykke og håndflikede, og i bladkanten går de opphøyde nervene over til torner. Bladene er gråblå og har et vokslag som beskytter mot uttørking. Blomstene er blå og sitter i runde hoder omgitt av svøpeblad. Planten vokser på sandstrender og dyner ved havet. Strandtorn er utbredt langs atlanterhavskysten fra Sør-Norge til Marokko og rundt Middelhavet og Svartehavet. I Østersjøen finnes den nord til Gotska Sandön og Estland.
I Norge fantes strandtorn tidligere fra Hvaler i Østfold til Sola i Rogaland, men den er nå forsvunnet de fleste steder. Den eneste gjenværende store forekomsten i Norge er på Lista. Tilbakegangen skyldes badegjester som fjerner stikkende planter, gjengroing og bruk av kunstgjødsel i natureng.
