| Styrakstre | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Styrax officinalis L. | |||
| Populærnavn | |||
| styrakstre | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
| Gruppe | asterider | ||
| Orden | lyngordenen | ||
| Familie | styraksfamilien | ||
| Slekt | Styrax | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog og kratt | ||
| Utbredelse: | det sentrale og østlige middelhavsområdet | ||
Styrakstre (Styrax officinalis) er en løvfellende busk eller lite tre i styraksfamilien.
Den er rikt forgrenet og blir opptil sju meter høy. Kvistene er dekket av hvite hår. Bladene er spredte, ovale til avlange og helrandede. Blomstene er hvite, klokkeformede, har fem–sju kronblad og sitter i klaser på tre–seks. De har en sitrusaktig duft. Frukten er rund og 1,5 cm i diameter. Den er grønn eller gul, er dekket med hvite hår og inneholder ett brunt frø.
Arten vokser i åpen skog og kratt. I Levanten finnes den i åsene sammen med løvfellende eikearter, Pistacia atlantica og judastre. Utbredelsen omfatter Italia, Balkan, Kreta, Kypros, Tyrkia, Syria, Libanon, Palestina og Jordan.
I California vokser den svært like Styrax redivivus, som ofte er blitt regnet som en underart eller varietet av Styrax officinalis.
Det hevdes ofte at harpiks fra styrakstreet i antikken ble brukt til parfyme, røkelse og medisin. Carl von Linné er autor for det vitenskapelige navnet, og officinalis viser til medisinsk bruk. Barken inneholder ikke harpikskanaler, og forsøk på å tappe harpiks fra arten i nyere tid har vært mislykket. Det dreier seg kanskje om en forveksling med storaks, som kommer fra orientalsk ambratre (Liquidambar orientalis) i sørlige Anatolia, og med benzoharpiks, som kommer fra andre Styrax-arter.
