| Albert Claude | |||
|---|---|---|---|
Albert Claude (1974) (svensk) | |||
| Født | 24. aug. 1898 Neufchâteau | ||
| Død | 22. mai 1983 Brussel | ||
| Beskjeftigelse | Biolog, lege, universitetslærer, biokjemiker, kjemiker, cellebiolog | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Université de Liège | ||
| Ektefelle(r) | Julia Gilder | ||
| Nasjonalitet | Belgia USA (1941–) | ||
| Gravlagt | Longlier | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1974; sammen med: Christian de Duve, George Emil Palade) Louisa Gross Horwitz-prisen (1970) British War Medal (1918) Den interallierte seiersmedaljen 1914–1918 | ||
| Arbeidssted | Rockefeller University Université libre de Bruxelles | ||
| Fagfelt | Biokjemi | ||
Albert Claude (født 24. august 1899, død 22. mai 1983) var en belgisk lege som fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1974.
Claude studerte medisin ved Universitetet i Liège. Vinteren 1928–29 arbeidet han i Berlin, først ved Institutt for kreftforskning, senere ved Kaiser Wilhelm-instuttet i Dahlem. Sommeren 1929 begynte han å arbeide for Rockefeller-instituttet. Mens han arbeidet ved Rockefeller University i 1930- og 40-årene, brukte han elektronmikroskop for å ta bilder av celler, et arbeid som gav en dypere vitenskapelig forståelse av cellenes struktur og funksjon. Han utviklet også en metode for differensiell sentrifugering for å separere cellekomponenter, basert på deres tetthet.
For oppdagelsene omkring cellenes struktur og funksjon mottok Claude Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1974, sammen med studenten George Palade og Christian de Duve.