| Ragnar Granit Ragnar Arthur Granit | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. okt. 1900 Riihimäki,  Finland | ||
| Død | 12. mars 1991 (90 år) Stockholm, Sverige | ||
| Beskjeftigelse | Lege | ||
| Utdannet ved | Helsingfors universitet Svenska normallyceum | ||
| Far | Arthur Vilhelm Granit | ||
| Mor | Bertie Malmberg | ||
| Barn | Michael Granit | ||
| Nasjonalitet | Finland (1900–1941) Sverige (1941–1991) | ||
| Gravlagt | Turku Cemetery | ||
| Medlem av | 6 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1967) | ||
| Spesialitet | Fysiologi: Nervesystemet | ||
| Fagfelt | Nevrofysiologi, oftalmologi | ||
Ragnar Arthur Granit (født 30. oktober 1900 i Riihimäki, Finland, død 12. mars 1991 i Stockholm) var en finlandssvensk forsker innen fysiologi der hans største faglige interesse var nervesystemet. I 1967 vant han Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Haldan Keffer Hartline og George Wald. Granit ble uteksaminert fra Det medisinske fakultet på Helsingfors universitet i Finland. Under den andre verdenskrig ble Finland utsatt for angrep fra Sovjet under vinterkrigen (1939–40). På grunn av dette flyktet Granit over til nabolandet Sverige for asyl i 1940. Her fikk han raskt svensk statsborgerskap som gjorde det mulig for han å jobbe med sin forskning uten konstant frykt for den finsk-sovjetiske konflikten. Krigen endte 1945 og Granit forble tro mot sitt land og han er beskrevet som en patriotisk skikkelse. Han hadde hus i både Finland og Sverige, men fikk professorat i nervefysiologi ved Karolinska Institutet i Solna i 1946. Dette gjorde at han oppholdt seg mye i Sverige, og professoratet beholdt han til han gitt av med pensjon i 1967. Samme året vant han sammen med to andre kolleger Nobelprisen. Han uttalte selv at prisen var halvt svensk og halvt finsk fortjeneste. Granit døde i den svenske hovedstaden som 90-åring.