| Alfred Hershey | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. des. 1908 Owosso | ||
| Død | 22. mai 1997 Syosset | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, genetiker, mikrobiolog | ||
| Utdannet ved | Michigan State University | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Memorial Cemetery of St. John's Church | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1969) | ||
| Arbeidssted | Washington University in St. Louis (1934) | ||
| Fagfelt | Bakteriologi, genetikk | ||
| Utdannelse | Michigan State University | ||
| Kjent for | Bakteriofag | ||
Alfred Day Hershey (født 4. desember 1908 i Owosso i Shiawassee i Michigan i USA, død 22. mai 1997 i Syosset i Nassau County (New York) i New York) var en amerikansk mikrobiolog, genteknolog og forsker som for sitt arbeid blant annet har vunnet Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med to kolleger i 1969.
Hershey ble født i Owosso i Michigan den 4. desember 1908. Bare 22 år gammel ble han uteksaminert med en Bachelor of science ved Michigan State University i 1930 og han gikk rett videre i studiene og mottok graden dr. philos i bakteriologi i 1934. Etter dette gikk han inn i en stilling ved instituttet for bakteriologi ved Washington University i St. Louis. Sammen med italiensk-amerikanske Salvador Luria og tyske Max Delbrück arbeidet Hershey med eksperimenter på infiserte bakterier. De tre observerte ved enkelte eksperimenter at virus utvekslet genetisk informasjon.
I 1950 flyttet Hershey sammen med sin kone Jill til Cold Spring Harbor i New York der han sluttet seg til Carnegie Institution of Washington's Department of Genetics. Her møtte han Martha Chase, og i 1952 utførte de sammen det kjente Hershey-Chase-eksperimentet som var avgjørende for beviset av DNA som den genetiske koden i organismer. Før dette eksperimentet var det en kjent teori at det var proteinene som innehadde arvkoden, men dette viste Hershey og Chase at ikke var presist. Dette eksperimentet ga altså bevis for at DNA, ikke protein, var det genetiske materialet. I 1962 ble Hershey utnevnt til direktør ved institusjonen og ble i 1969 tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin for sitt arbeid med virus og deres genetiske struktur. Prisen delte han med Luria og Delbrück.