| Daniel Bovet | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. mars 1907 Neuchâtel | ||
| Død | 8. apr. 1992 Roma | ||
| Beskjeftigelse | Biokjemiker, nevroviter, farmakolog, esperantist, lege, universitetslærer, farmasøyt | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad | ||
| Utdannet ved | Université de Genève | ||
| Ektefelle(r) | Filomena Nitti | ||
| Far | Pierre Bovet | ||
| Barn | Daniel Pierre Bovet | ||
| Nasjonalitet | Italia (1947–; årsak: naturalisering) Sveits | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1957)
Honorary doctorate of the University of Montpellier (1959) Æresdoktor ved Sorbonne (1960) Utenlandsk medlem av Royal Society (1962) Doctor honoris causa from the University of Nancy (1962) Æresdoktor ved Université de Strasbourg (1963) Cameron Prize of the University of Edinburgh | ||
| Arbeidssted | Institut Pasteur La Sapienza | ||
| Fagfelt | Sulfonamider, antihistamin | ||
Daniel Bovet (født 23. mars 1907, død 8. april 1992) var en sveitsiskfødt italiensk farmakolog og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1957 for hans oppdagelser knyttet til syntetiske stoffer som hemmer effekten av visse stoffer i kroppen, og spesielt deres virkning på det vaskulære systemet og skjelettmuskulaturen.