Autonom sykkel

Krefter som virker på en sykkel studeres i sykkeldynamikk

En autonom sykkel er en sykkel og autonom robot som kan forflytte seg og navigere uten kontinuerlig veiledning fra eller kontroll av mennesker. Dette kan gjøres ved hjelp av sensorer, styresystemer og aktuatorer for å holde balansen, styre og navigere automatisk fra parkert tilstand til en destinasjon.

Det har blitt foreslått brukt til sykkeldeling (noen ganger kalt bysykkel eller bygdesykkel) slik at syklene kan forflytte seg på egenhånd på bestilling, og dermed gjøres mer tilgjengelig for brukere og dekke flere brukere. Det kan være er en løsning på den vanlige utfordringen med første og siste kilometer for person- og godstransport. En autonom sykkel kan på egenhånd forflytte seg for eksempel mellom ladestasjoner og områder med etterspørsel. Et eksempel kan være for å hente en bruker som skal til eller fra sitt hjem og et knutepunkt for kollektivtransport, for så på egenhånd å «sykle tom» videre til neste bruker.

Autonome sykler har hittil i hovedsak blitt brukt i forskning og demonstrasjoner, og har ikke vært i utstrakt kommersiell bruk. Sammenlignet med autonome biler har autonome sykler fordelene at det gir aktiv og bærekraftig transport for brukere i alle aldre, samt at sykler gir bedre trafikksikkerhet ettersom de er mindre dødelige for myke trafikanter og andre brukere av vegen. Lignende prinsipper kan benyttes for elsparkesykler.

Bruksområder

Historie

For 2004 DARPA Grand Challenge bygget Anthony Levandowski en banebrytende selvkjørende motorsykkel.

Flere universiteter har utviklet robotsykler for å studere sykkeldynamikk og regulering av disse. For eksempel har Cornell Autonomous Bicycle Project Team publisert en rekke artikler i 2014 og 2019, samt en rekke rapporter.

I 2016 delte Google i Nederland en aprilsnarr med en video av en «selvkjørende sykkel» som fikk stor oppmerksomhet og bidro til å gjøre konseptet kjent.

I 2019 publiserte forskere fra Tsinghuauniversitetet en artikkel i Nature om utviklingen av en ubemannet sykkel med objektdeteksjon, sporing, stemmestyring, hinderunngåelse og balansekontroll. MIT Media Lab har presentert en prototype av en autonom trehjulssykkel for sykkeldeling som omformer seg til en tohjulssykkel når brukeren skal bruke den.

I 2021 publiserte den kinesiske ingeniøren Peng Zhihui et prosjekt med åpen kildekode som beskriver hvordan man kan bygge en selvbalanserende autonom sykkel med kamera og lidar.

Teknologi

Forutsetninger

Noen forutsetninger for at en sykkel kan gjøres autonom er elektronisk svinging (steer-by-wire), elektronisk bremsing (brake-by-wire) og motor for fremdrift (elsykkel). Videre må sykkelen kunne holde balansen, for eksempel ved hjelp av gyroskop eller nedsenkbare støttehjul, eller ved å være trehjulssykkel. Til slutt må den kunne orientere seg for navigasjon og ha beslutningstaging for kollisjonsunngåelse, for eksempel ved hjelp av teknologier som GNSS, ultralyd, kamera, lidar og lignende.

Balanse

Trehjulssykler er naturlig stabile når de står i ro.

Tohjulssykler er derimot statisk ustabile, og må holdes aktivt i balanse. Forskning på sykkeldynamikk har vist at en sykkel i bevegelse under visse forhold kan være selvstabiliserende, og at dette ikke nødvendigvis avhenger av gyroskopiske effekter (hjul) eller forgaffelens etterløp. Ved lav hastighet eller stillstand kreves likevel aktiv regulering. Noen metoder er:

  • Styrebasert balanse: En motor dreier styret slik at sykkelen «styrer under» tyngdepunktet slik som en menneskelig syklist gjør. En potensiell fordel med dette er at syklisten intuitivt kan gripe inn og korrigere dersom det er nødvendig.
  • Momenthjul: Et svinghjul akselereres eller bremses for å skape et korrigerende dreiemoment om sykkelens langsgående akse.
  • Kontrollmomentgyroskop: Et raskt roterende gyroskop som vippes for å generere stabiliserende krefter.
  • Forskyvning av masse: Et lodd flyttes sideveis for å endre tyngdepunktet.

Balansen styres vanligvis av en regulator, for eksempel en PID-regulator eller lineær-kvadratisk regulator, basert på målinger fra treghetssensor (IMU).

Selvretting

Veltet delingssykkel

En potensiell utfordring for en autonom sykkel er å få den til å rette seg selv opp igjen når den velter. Vanlige selvbalanserende mekanismer (som styreutslag, momenthjul eller gyro) kan bare generere små korrigerende krefter for å hjelpe en allerede stående sykkel med å holde seg oppreist. Å løfte hele vekten til en sykkel som ligger på bakken krever en egen selvopprettende mekanisme som er kapabel til å generere stort nok dreiemoment mot bakken eller nok bevegelsesmengde. Noen eksempler kan være hevbare utriggere eller støttehjul, eller et kraftig svinghjul med en kraftig brems som kan «sparke» sykkelen opp igjen, eller et control moment gyroscope som tilter gyroskopet sin akse for å generere kraft via presesjon, eller robotarmer (articulated hinge, altså en mekanisme med flere ledd eller henglser) for å skyve massesenteret på lignende måte som et menneske reiser seg opp med armene. Det kan være gunstig at sykkelen har lavt tyngdepunkt.

Se også