| Pimeliinae | |||
|---|---|---|---|
Pimelia obsoleta
| |||
| Nomenklatur | |||
| Pimeliinae Latreille, 1802 | |||
| Populærnavn | |||
| skyggebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Tenebrionoidea | ||
| Familie | Skyggebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | over 8000 beskrevne | ||
| Habitat | i tørre miljøer | ||
| Utbredelse | kosmopolittisk | ||
| Inndelt i | |||
Pimeliinae er en artsrik gruppe av biller der de fleste av artene er knyttet til tørre miljøer.
Middelsstore til ganske store, gjerne brede og høyt hvelvede, svært harde, ofte matt gråaktige til svarte skyggebiller. Antennene er trådformede og forholdsvis korte. Dekkvingene er gjerne høyt hvelvede med punktstriper. De fleste artene mangler flygevinger.
Disse billene har et svært tykt og nokså vanntett hudpanser, og er derfor godt skikket til å overleve under svært tørre vilkår - de fleste lever i ørkener og halvørkener. De er gjerne nattaktive altetere, men det finne sogså mange dagaktive arter, selv i ganske varme områder. Noen arter som lever i ørkenområder, særlig Namibørkenen, skaffer seg vann ved å stille seg opp med hodet ned i sanndynene ved daggry, slik at tåke kan kondensere på dem og renne ned til munnen. Disse billene kan kommunisere ved å banke bakkroppen mot underlaget, dette gir en karakteristisk lyd og noen arter fra det sørlige Afrika blir derfor kalt "toktokkies". På grunn av den svært tunge "rustningen" er disse artene gjerne ganske trege, men det er få rovdyr som klarer å bryte skallet.
Gruppen er utbredt i tørre områder over hele Jorda.




