| Horst Tappert | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. mai 1923 Elberfeld (Nordrhein-Westfalen) | ||
| Død | 13. des. 2008 Planegg (Bayern) | ||
| Beskjeftigelse | Fjernsynsskuespiller, skuespiller, filmskuespiller, teaterskuespiller, filmregissør | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Gräfelfing | ||
| Utmerkelser | 12 oppføringer
Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1997)
Romy (1998) Bayerns fjernsynspris (2003; for verk: Derrick) Bambi-prisen (1979) Goldene Kamera (1981) Fortjenstkors med bånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1988) Verdienstorden des Landes Nordrhein-Westfalen (1996) Telestar (1998) Willy Brandt-prisen (2002) Wound Badge (1939) in Black (1943) Goldene Kamera (1984) Telegatto (1986) | ||
| Nettsted | http://www.agentur-palz.de/Schauspieler/horst_tappert.htm | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
Horst Tappert (1923–2008) var en tysk skuespiller mest kjent fra rollen som Derrick i krimserien med samme navn.
Tappert var sønn av en embedsmann. Etter folkeskolen gikk han fra 1937 til 1940 i lære som industriøkonom. I 1940 ble han innkalt til militærtjeneste i luftvernet, og i mars 1943 overført til 3. SS-Panzergrenadier-Division «Totenkopf» som panzergrenader/antitanksoldat, der han senere avanserte til løytnant. «Totenkopf» var involvert i omfattende krigsforbrytelser på østfronten. «Totenkopf» deltok i harde kamper i Ukraina etter at Tappert ble med i styrken, ifølge undersøkelser offentliggjort i der Spiegel i 2013. Etter krigen fremstilte han sin krigstjeneste som «vanlig soldat» i saniteten i Wehrmacht. Han var ikke fylt 20 år da han gikk inn i Waffen-SS. Ifølge enken Ursula Tappert ble han tvunget til å tjenestegjøre. ZDF avlyste videre visning av gamle episoder av Derrick etter avsløringene i 2013.
Han ble alvorlig såret på østfronten og tilbrakte lang tid på flere feltsykehus og senere på sykehus i Tyskland, noe som var grunnen til at han også overlevde krigen.

Etter andre verdenskrig tok Tappert timer i skuespill på teateret i hansabyen Stendal, der han også debuterte. Han gikk over til hørespill, kino- og fjernsynsfilmer; en tidlig rolle var i Wir Wunderkinder («Vi vidunderbarn») i 1958, en av de første tyske filmene som forsøkte å ta et oppgjør med «det tredje rike».
Etter hvert fikk han hovedrollen i detektivserien Derrick, som sjefinspektør Stephan Derrick ved kriminalpolitiet i München, som sammen med sin assistent Harry Klein løste kompliserte kriminalsaker.
Tappert ble regnet som norgesvenn og likte å feriere i Norge. I 1990 fikk han gratis hyttetomt i foræring av Hamarøy kommune. Tomten lå på Tranøy med utsikt mot Lofotveggen. I 2008 solgte han stedet til sine hyttenaboer pga. høy alder og sviktende helse. Tapperts tredje kone, Ursula Pistor (1928–2014), var også skuespiller, utdannet fra den samme skuespillerskolen i Berlin som Knut Hamsuns datter Ellinor Hamsun.
I mai 2002 ble Tappert - sammen med sangerinnen Wenche Myhre - tildelt den norsk-tyske Willy Brandt-prisen. Prisutdelingen ble foretatt på Schøtstuene i Bergen av ministerpresident Harald Ringstorff (Mecklenburg-Vorpommern) og den norske finansminister Ansgar Gabrielsen.
Tapperts to første ekteskap endte i skilsmisse i 1947 og 1954, men ga ham tre barn: Karin (f. 1942), Ralph (f. 1948) og Gary (1949-2001).
Våren 2013 kom det fram opplysninger om at Horst Tappert under andre verdenskrig hadde tjenestegjort på østfronten i en Waffen-SS-enhet. Dette førte til at fjernsynskanalen ZDF, som produserte de i alt 281 episodene av serien fra 1974 til 1998, innstilte reprisesendingene av Derrick. Også i Nederland ble sendingene innstilt.
Det som per mai 2013 syntes å stå fast, var at Tappert allerede i 1940, som 17-åring, ble innkalt som vernepliktig soldat i hæren. Han tjenestegjorde senere som luftvernsoldat og ble utdannet til dette i Arolsen og siden - sannsynligvis en av de første månedene av 1943 - sendt som menig luftvernsoldat til 3. SS-Panzergrenadier-Division «Totenkopf», som kjempet på østfronten. Der ble han såret eller skadet i mars 1943, nærmere bestemt ved Kharkov. Han ble behandlet ved tre lasaretter, det siste i Wien. Historikeren Jan Erik Schulte, med SS-historie som spesialfelt, har fremholdt at omstendighetene rundt Tapperts medlemskap i SS, og hvorvidt han kan ha vært presset eller tvunget inn i våpengrenen, ikke fremgår av kildene.