| Jamaicaugle | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Asio grammicus (Gosse, 1847) | |||
| Synonymi | |||
| Pseudoscops grammicus Kaup, 1848 | |||
| Populærnavn | |||
| jamaicaugle | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Ugler | ||
| Familie | Uglefamilien | ||
| Slekt | Asio | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
| ver 3.1 LC —
Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, åpne skogsområder, skogkanter, parker og hager | ||
| Utbredelse: | Jamaica (stedbunden) | ||
| | |||
Jamaicaugle (Asio grammicus) er en monotypisk rovfugl i slekten Asio, som inngår i gruppen øreugler i uglefamilien (Strigidae). Arten er endemisk til Jamaica, hvor den er standfugl.
Til tross for sitt begrensede utbredelsesområde antas bestanden å være stabil, og den klassifiseres som livskraftig. Likevel er det behov for mer forskning på artens populasjonsbiologi for å få en bedre forståelse av dens langsiktige utvikling og bevaringsstatus.
Jamaicaugle ble tidligere regnet som det eneste medlemmet av slekten Pseudoscops, men en fylogenetisk analyse har omklassifisert den til slekten Asio.
Jamaicaugle er en mellomstor ugleart. Den måler cirka 27–33 cm og veier rundt 335 g.
Jamaicaugle er en unik og endemisk ugleart som kun finnes på øya Jamaica. Den er lett gjenkjennelig. Med kullsvarte øyne, fremtredende øretufser og en gjennomgående rødbrun fjærdrakt, skiller denne uglen seg ut i sitt naturlige miljø.
Arten forekommer i åpne skogsområder, skogkanter, parker og til og med i hager. Til tross for sin størrelse foretrekker arten små byttedyr og livnærer seg hovedsakelig på insekter, spesielt biller. Den spiser også små krypdyr som øgler og trefrosker, samt smågnagere.
Inndelingen følger Birds of the World. Norske navn på artene følger Artsdatabanken.