Biologi
Styksugla måler cirka 38–46 cm og veier rundt 675 g. Den ar karakteristiske lange «øretufser» på hver side av hodet. Fjærdrakten er svært mørk. Ansiktet er svartaktig med en lys kant og en hvitaktig panne. Ryggen er mørk. Magen og brystet har striper og bånd i svartaktig eller mørk brun. Halen er fint stripet. Tars og tær er nakne, med grå børster. Nebbet er svart. Irisen er gul. Kjønnene er like.
Til tross for størrelsen og utbredelsen er styksugla overraskende lite kjent. Arten finnes over store deler av Neotropis og trives i ulike typer habitater. Den foretrekker vanligvis relativt åpne skogsområder, som furuskog, eikeskog og lauvskoger, men den kan også observeres i urbane parker. Styksugla er en effektiv jeger med unike tilpasninger som lar den trives i forskjellige miljøer, fra skogområder til menneskeskapte landskap. Uglen fortsetter å være et gåtefullt og imponerende syn for de som er så heldige å få øye på den.
I Mexico forekommer arten i fjellområder (1 500–3 000 moh). I Belize finnes den fra havnivå opp til 800 moh. I Andesfjellene lever den i et variert utvalg av habitater, inkludert tornekratt, men den forekommer oftere i fuktige fjellskoger. Den finnes også i cerrado-områder, Araucaria-skoger, og furusplantasjer.
Styksugla har et variert kosthold som inkluderer små pattedyr, men den ser ut til å jakte mest på fugler. Byttedyrene spenner fra svært små arter, som blåsvart jakarinispurv (Volatinia jacarina), til fugler på størrelse med små tinamuer (Tinamidae) og byduer.
.jpg)
