| Nakkerud | |||
|---|---|---|---|
Tyribo omsorgssenter | |||
| Land | |||
| Fylke | Buskerud | ||
| Kommune | Ringerike | ||
| Postnummer | 3533 Tyristrand | ||
| Areal | 0,42 km² | ||
| Befolkning | 339[a] (2025) | ||
| Bef.tetthet | 807,1 innb./km² | ||
![]() Nakkerud 60°03′06″N 10°02′56″Ø | |||
Nakkerud er et gårdsbruk, tettsted og ei større grend i Ringerike kommune, Buskerud. Nakkerud er også en tidligere jernbanestasjon ved Randsfjordbanen, men stasjonen er for lengst nedlagt. Tettstedet har 339 innbyggere per 1. januar 2025, og ligger mellom Drolsum i Modum og Tyristrand i Ringerike, på grensen mot Holleia og langs bredden av Tyrifjorden.

Tettstedet ligger langs riksvei 350 mellom Hønefoss og Hokksund og er et mindre tettsted, noen kilometer sør-sørvest for Tyristrand. Like vest for Nakkerud, langs grensen mot Modum, renner grenseelva Henåa ut vest i Tyrifjorden.
Den lokale nærbutikken ble nedlagt tidlig i 2005, så befolkningen må i dag enten til Tyristrand (4,9 km), Hønefoss (21,7 km) eller Vikersund (10,7 km) for å handle matvarer. På Tyristrand finnes det imidlertid lege, tannlege, fysioterapeut, frisør, barne- og ungdomsskole, bilverksted, og en bensinstasjon med et lite gatekjøkken.
Tyribo omsorgssenter i Solumsveien 7, tidligere også kjent som «Tyribo Oase», er trolig den største arbeidsplassen på Nakkerud per inngangen til 2026. Ifølge Brønnøysundregistrene er det cirka 48 ansatte, men Ringerike kommune – Helse og omsorg melder om 55 ansatte via NAVs Aa-register. Differansen kan skyldes ulike rapporteringstidspunkter eller om tallene inkluderer deltidsstillinger, vikarer eller kun faste årsverk. Selve omsorgssenteret har 25 enerom. I tilknytning til omsorgssenteret finnes det også et antall omsorgsleiligheter. Tyribo er vedtatt nedlagt i 2029.
Nakkerud stasjon åpnet som del av Randsfjordbanen i 1874. Betjeningen ble avviklet, og stasjonen ble nedgradert til holdeplass med lastespor i 1971. I praksis var det ingen persontrafikk etter dette. Stasjonen står imidlertid fortsatt oppført i Bane NORs Network Statement, og regnes derfor ikke som offisielt nedlagt.
Nakkerud Meieri ble grunnlagt som andelsmeieri og kom i drift fra rundt 1885, men senere ble det privatisert. Meieriet ble solgt på tvangsauksjon i 1911, men driften fortsatte med ny eier. Det ble i en periode drevet som rent sveitserostysteri, men fra 1928 ble melkekvoten overført til Hønefoss Meieri og meieridriften nedlagt.
Det er gårdsbruket Nakkerud (gnr. 262/10 i Ringerike, tidligere gnr. 84 i Hole) som er opprinnelsen til navnet. Bruket ligger fysisk innerst på Nakkerudtangen, i Tufteveien og langs nordvestbredden av Tyrifjorden, akkurat øst for Randsfjordbanen.
Gårdsnavnet nevnes først som Nakkarud og bruket er benifisert under Sylling kirke. I Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede, bind IV side 580, nevnes den som Nackerutt i 1542, og senere som Nackerud i 1604 og 1617, som Nocherud i 1657, og som Nacherud i 1723. Trolig er også Nakkerud samme Neckerud som nevnes under Drolsum (gnr. 100 i Modum) i 1661 og som Øde Nicherud under samme gård i 1668. Oluf Rygh mener i sitt bokverk Norske Gaardnavne at navnet følger av mannsnavnet Nakki, fra norrønt Hnakki, som blant annet finnes i en runeinskripsjon fra Västergötland.

Ringerikes Nikkelverk på Nakkerud (vekselvis i drift i årene 1849–1920) ble fundamentert på bergverksdrift etter nikkel (Ni), kobber (Cu) og kobolt (Co). Da det 1675 ble funnet kobberforekomster ved Åsterudtjernet på Holleia førte det til regulær gruvedrift i området fra 1688 og framover. I 1789 ble gruvedriften utvidet med blant annet produksjon av kobolt. Nikkelverket lå cirka 2,2 km nord for dagens sentrum på Nakkerud, inn på Holleia.
Under et opphold på Tyristrand i 1837 oppdaget tyskeren Theodor Scheerer (1813–1875) som på den tiden var ansatt som hyttemester ved Blaafarveverket på Modum og senere ble lektor i metallurgi ved universitetet i Kristiania, store mengder nikkel i malm fra området. Det førte til at bergmester Adolf Friedrich Roscher grunnla Ringerikes Nikkelverk i 1848, sammen med sin gode venn og lege ved Blaafarveverket, Heinrich Arnold Thaulow. De manglet riktignok kapitalen, men de fikk med seg Johan Henrik Andresen, eier av Tiedemanns Tobakksfabrikk, som medeier. Han finansierte det hele, men trakk seg ut igjen etter noen få år.
Produksjonen startet opp i 1849 og gikk strålende fra starten av. I en periode rund 1866 var verket verdens største produsent av nikkel. Driften gikk vekselvis fram til 1920, da selskapet gikk konkurs på grunn av fallende etterspørsel av nikkel på verdensmarkedet i forbindelse med første verdenskrig.