
Et ysteri er et anlegg eller en virksomhet for framstilling av ost. Et ysteri kan være en egen bedrift, en del av et meieri eller et mindre anlegg knyttet til et gårdsbruk.
I førindustriell tid foregikk ysting i Norge hovedsakelig hjemme på gårdene eller på setrene. Omfanget varierte med melkemengden som sto til disposisjon. Ei budeie hadde ansvaret for ysting og annet melkestell både på gården og på setra, og en stor del av osteproduksjonen foregikk i beitesesongen på setrene.
Sveitsiske fagfolk fikk stor betydning for utviklingen av norsk ysteridrift på 1800-tallet. Norges Vel hentet inn sveitsiske fjøsrøktere og ystere for å lære norske bønder bedre dyrestell, melkebehandling og ysting. Yrkesbetegnelsen sveitser ble også brukt om fjøsrøktere, og utviklet seg senere til sveiser.
Det første norske ysteriet skal ha blitt etablert i 1815 i Jarlsberg amt i Vestfold, der det ble produsert en ost av sveitsertypen. Dette må ikke forveksles med dagens Jarlsberg, som ble utviklet på 1900-tallet.
Det første meierisamvirket i Norge var Rausjødalen setermeieri, etablert i 1856 av bønder fra Tolga og Os. Meieriet var anlagt etter sveitsisk mønster og hadde sveitserost som hovedprodukt.
I løpet av andre halvdel av 1800-tallet ble stadig mer melk levert til meierier og ysterier i stedet for å bli foredlet på gårdene. Samtidig fortsatte ysting i mindre skala på gårder og setrer. I nyere tid har det igjen vokst fram mange gårds- og håndverksysterier i Norge; i 2021 ble det oppgitt at det fantes mer enn 80 ysterier som produserte omkring 350 ulike oster.