| Raclette | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | Wikipedia-artikkel som dekker flere emner | ||
Raclette er både en halvfast ost av kumelk og en sveitsisk og fransk matrett der osten varmes opp og den smeltede overflaten skrapes av. Navnet kommer av det franske verbet racler, «å skrape».
| Raclette | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Type | Wikipedia-artikkel som dekker flere emner | ||
Raclette er både en halvfast ost av kumelk og en sveitsisk og fransk matrett der osten varmes opp og den smeltede overflaten skrapes av. Navnet kommer av det franske verbet racler, «å skrape».
Racletteost er en halvfast kumelksost som er utviklet for å smelte jevnt ved oppvarming. Sveitsisk raclette kan fremstilles av både rå og pasteurisert melk. Under produksjonen tilsettes løype og bakteriekulturer, og osten modnes vanligvis i tre til seks måneder.
En særskilt sveitsisk variant er Raclette du Valais AOP, som produseres i kantonen Valais og har beskyttet opprinnelsesbetegnelse. Osten er en fet, halvfast ost av kumelk og produseres som runde hjul på omkring 4,6–5,8 kg.
I Frankrike finnes blant annet Raclette de Savoie IGP, en halvfast kumelksost fra Savoie, Haute-Savoie og enkelte områder i Ain og Isère. Osten modnes i minst åtte uker og har hatt beskyttet geografisk betegnelse siden 2017.
Ved tradisjonell raclette plasseres et halvt ostehjul med snittflaten mot åpen ild eller annen varmekilde. Når overflaten smelter, skrapes den av og serveres fortløpende. I Valais serveres raclette tradisjonelt blant annet med kokte poteter.
I moderne raclettegriller skjæres osten vanligvis i skiver og smeltes i små porsjonsskuffer. Andre oster med gode smelteegenskaper, som Gruyère, Comté, Appenzeller, Jarlsberg og Emmentaler kan også brukes på denne måten.
Ost som ble smeltet ved ild og skrapt av, er dokumentert i Sveits fra middelalderen. I Valais finnes skriftlige spor etter denne tilberedningsmåten fra 1574. Betegnelsen raclette viser til handlingen å skrape den smeltede osten fra ostehjulet og kom etter hvert til å betegne både retten og osten.
Retten var lenge knyttet til fjellområdene og gjeterkulturen, men ble i løpet av 1900-tallet utbredt som en sveitsisk nasjonalrett.
Raclette ble i Norge populær som selskapsrett i siste del av 1900-tallet, i en periode da en rekke utenlandske retter fikk større plass i norske hjem. I 1970- og 1980-årene ble blant annet fondue, pizza og andre kontinentale retter introdusert som nye og mer eksotiske innslag i norsk matkultur. Raclette ble etter hvert en populær selskapsrett, ofte tilberedt ved bordet i elektriske raclettegriller med små porsjonsskuffer. Retten er senere omtalt som en middagsfavoritt fra 1990-årene.
