Cheddarost

Cheddarost
OpprinnelseStorbritannia
England
Hovedingrediensermelk

Cheddar er en fast løypeost som produseres av kumelk. Melken kan være upasteurisert, men det vanligste er å pasteurisere den med såkalt HTST-metode (High temperature, short time), som innebærer varmebehandling ved 72 °C i 15 sekunder. Ystemelken tilsettes syrekultur, som hovedsakelig bidrar til å danne melkesyre fra karbohydratene i melken. Syrekulturen bidrar også til ostens karakteristiske utseende, konsistens og smak under modningen gjennom proteolyse og lipolyse.

Ved produksjon av cheddar tilsettes det vanligvis fargestoff for å gi osten en lys gul, kraftig oransje eller rød farge, avhengig av mengden som tilsettes. Cheddarost har et vanninnhold på 31–38 % og et fettinnhold på 32–36 %.

Historie

Cheddar har sin opprinnelse i Somerset i England, og ble produsert allerede på slutten av 1100-tallet. Produksjonen har siden utviklet seg fra småskala gårdsproduksjon til industriell produksjon i stor skala over hele verden. I dag produseres størstedelen av cheddar i USA, Storbritannia, Canada, Australia, Irland og New Zealand.

Syrekulturer i cheddar

Syrekulturen, også kalt starterkultur, som tilsettes ved produksjon av cheddar, består av Lactococcus lactis subsp. lactis og Lactococcus lactis subsp. cremoris, som sammen utgjør en O-kultur. Disse melkesyrebakteriene er homofermentative og danner melkesyre fra laktose. De bidrar også til cheddars karakteristiske utseende, konsistens og smak under modningen gjennom frigjøring av enzymer som proteaser, peptidaser og lipaser, som igjen bidrar til proteolyse og lipolyse.

I tillegg til starterkulturen kan det, som i andre oster, forekomme vekst av såkalte NSLAB (non starter lactic acid bacteria). Disse tilsettes ikke i ystemelken, men kan forekomme naturlig i melken, blant annet som følge av feil under pasteurisering eller fra produksjonsmiljøet, for eksempel ystekar eller pressutstyr. Eksempler på NSLAB i cheddar er Pediococcus sp., Lactobacillus sp. og Leuconostoc sp. Disse kan bidra til dannelse av større mengder små peptider og aminosyrer i sluttproduktet og danne forløpere til aromakomponenter som Lactococcus-artene i O-kulturen kan omdanne videre til aromastoffer. Enkelte NSLAB kan imidlertid også føre til uønsket sprekk- og hulldannelse i cheddarost.

Produksjon

Fremstilling av cheddarost omfatter tilsetting av syrekultur og løype, skjæring og røring, mysedrenering, cheddarering, oppmaling, salting, pressing og modning.

Tilsetting av syrekultur og løype, dannelse av koagel og mysedrenering

Ved produksjon av cheddar tilsettes syrekulturen til ystemelken, som har en temperatur på 30–31 °C, før det skjer en formodning i ca. 1 time. Dette gjøres for å oppnå riktig kvalitet på sluttproduktet med de ønskede smaks- og konsistensegenskapene.

Deretter tilsettes løype i en konsentrasjon som gir en løpningstid på 30–40 minutter. Det er viktig at melken beholder starttemperaturen på 30–31 °C også på dette trinnet.

Etter 30–40 minutter skjæres koagelet, og massen røres forsiktig i 15 minutter. Deretter ettervarmes den til 37–39 °C i løpet av 30 minutter og holdes ved denne temperaturen i omtrent 1 time, til ostemassen har fått passende fasthet.

Omtrent 135 minutter etter tilsetning av løype dreneres mysen. Tradisjonelt samles ostemassen langs sidene i ystekaret slik at mysen kan samle seg i midten og dreneres ut. I moderne anlegg skjer dette mekanisk ved at ostemassen dreneres på et såkalt cheddareringsbånd, der temperaturen kontrolleres nøye. Etter at mysen er tatt av, har ostemassen en pH på 6,1.

Cheddarering

Etter myseavtappingen får ostepartiklene ligge stille slik at de kleber seg sammen. Deretter begynner den karakteristiske cheddareringen, som varer i omtrent 2 timer. Temperaturen bør være omkring 30 °C.

Tradisjonelt skjæres ostemassen i blokker som snus regelmessig, slik at hver blokk får hvile på alle sidene etter tur. Dette bidrar til at gasslommer presses ut. Blokkene snus og stables flere ganger i løpet av cheddareringen, fram til osten har fått ønsket konsistens.

Cheddareringen bidrar til ytterligere drenering av myse og gir cheddarosten en fibrøs og plastisk struktur og et fløyelsaktig utseende. Teksturen i ostepartiklene endrer seg fra å være myk, løs, sprø, seig og gummiaktig til å bli relativt hard, tett og elastisk.

Under cheddareringen skjer det også en opphoping av melkesyrebakterier og dermed av modningsenzymer i massen, noe som fører til økt fermentering av laktose til melkesyre. Dette gir et fall i pH fra 6,1 til 5,4, noe som bidrar til den fibrøse teksturen. Siden pH da er under 5,8, fører dette også til tap av Ca2+ og fosfat fra kaseinmisella.

Ved slutten av cheddareringsprosessen skal osten ha en tekstur som ligner på stekt kyllingkjøtt. Den store klebeevnen som oppstår under cheddareringen, gjør at ostepartiklene kleber seg sammen.

Oppmaling, salting og pressing

Etter cheddareringen, når en pH på ca. 5,2–5,4 er nådd og det dermed er dannet tilstrekkelig syre, ca. 270 minutter etter tilsetningen av løype, males osteblokkene opp til små biter. Dette bidrar til at saltet fordeles jevnt under saltingen. Oppmalingen fører også til at mer myse dreneres av og gjør det lettere å overføre ostemassen til formene. Den malte ostemassen røres deretter i 15 minutter.

Etter oppmalingen tørrsaltes ostemassen i 15–20 minutter. Under saltingen hviler den oppmalte osten, og overflaten dekkes av myse og fett som diffunderer ut av ostekornene. Saltet løser seg opp i denne væsken på overflaten av ostepartiklene, en prosess kalt mellowing. Hvis hviletiden er for kort, blir bindingen mellom ostebitene dårlig, noe som kan gi en ujevn ost som ødelegges under oppskjæring. Saltingen påvirker blant annet slutt-pH, mikrobiell vekst, smak, tekstur og proteolyse. Når saltet er tatt opp i ostemassen og osten har fått et matt, fløyelsaktig utseende, er den klar for pressing og forming.

Tradisjonelt presses osten ved at ostemassen fylles i en osteform etter salting. I moderne anlegg skjer dette ved automatisk trykktransport av ostemassen til toppen av kontinuerlige tårn som former osteblokker. Vakuum og trykk bidrar til å gi osten en tettere tekstur. Når ostemassen kommer ut av tårnene, kuttes de formede blokkene av, vakuumpakkes i plastemballasje og overføres til modningslager.

De fleste cheddaroster som produseres, er blokkformede, mens tradisjonelt produsert cheddar vanligvis har sylindrisk form. Før modning har cheddar en pH på 4,9–5,3, men vanligvis ligger den mellom 5,0 og 5,1. I England er pH før modning vanligvis omkring 4,9, og osten har dermed en kort struktur. I USA er pH før modning vanligvis omkring 5,3. Denne osten har en mer elastisk struktur, og modningen er noe kortere enn for den engelske varianten.

Modning

Cheddar modnes ved 6–10°C i alt fra 3–4 måneder til 2 år, men vanligvis i 6–9 måneder. Under modningen dannes ulike syre- og smakskomponenter som bidrar til ostens smak og tekstur. Dette skjer hovedsakelig gjennom proteolyse, men også i noen grad gjennom lipolyse.

Under proteolysen brytes kaseinene først ned til store peptider i de første ukene av modningen. Dette bidrar til at konsistensen endres fra gummiaktig til mykere, men har liten betydning for smaken fordi store peptider i hovedsak er smakløse. Videre nedbrytning av de store peptidene til små peptider og aminosyrer, og videre til aromakomponenter ved hjelp av starterkulturen og NSLAB, bidrar til smaken på cheddarost.

Lipolyse bidrar også til smaken, men i mindre grad. Triglyserider brytes ned til frie fettsyrer og videre til ulike aromakomponenter ved hjelp av lipaser fra starterkulturen og NSLAB, i tillegg til lipoproteinlipase fra melken.

Sensoriske egenskaper

Cheddar skal ha en lys gul, kraftig gul eller oransje overflate. Flammet ost er en vanlig fargefeil som skyldes ujevn fordeling av vann og syre i osten, og forekommer særlig i oster som er sure og inneholder mye vann.

Osten skal ha en fast konsistens, men ikke være så fast at den ikke kan skjæres. Vanlige konsistensfeil er kort, melete, deigete eller tørr konsistens. For sterk syrning og lav pH før modning kan gi en ost med kort og melete konsistens.

Smaken på cheddarost skal være ren og mild, og osten har ofte en søt, nøtteaktig ettersmak. Den skal ikke smake surt, gjæret, bittert, beskt, urent eller fruktaktig. Hvis formodningen av melken og dannelsen av syre i ystekaret er for kraftig, kan osten bli for sur. Sur smak kan også skyldes for høyt vanninnhold. Hvis ystemelken har dårlig kvalitet eller er blitt infisert av urent utstyr, kan osten smake bittert, beskt eller urent.

Referanser

  1. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Siv Skeie (2009), OSTETYPER ”Cheddar”, MVI383A, Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, Universitet for miljø og biovitenskap
  2. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 A.H Strand (1984), Fremstilling av de viktigste ostetyper, Meieriinstitutet, Norges landbrukshøyskole, Ås
  3. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Patrick F. Fox, Paul McSweeney, Timothy M. Cogan og Timothy P. Guinee (2000) Fundamentals of Cheese Science, Gaitherburg, Maryland, USA
  4. 1 2 3 4 5 6 7 Y . H . Hui, Lisbeth Meunier-Goddik , Öse Solvejg Hansen, Jytte Josephsen, Wai-Kit Nip, Peggy S . Stanfield, and Fidel Toldra (2004), Handbook of food and beverage fermentation technology, CRC Press, New York, USA
  5. ↑ Siv Skeie (2011), The role of milk fat in cheese, forelesningsnotat i MVI383C, Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås