| Edamerost | |||
|---|---|---|---|
| Opprinnelse | Nederland | ||
| Hovedingredienser | kumelk | ||
Edamerost er en tørr, fast ost fra byen Edam i Nederland, ikke langt fra Amsterdam. Edamerost er en mild ost laget av pasteurisert kumelk. Den avgir lite lukt sammenlignet med mange andre oster. Fettinnholdet er også lavere enn i mange andre oster, rundt 42 %, mot 48 %.

Mange foretrekker at edamerost og andre harde oster har vært lagret en tid før de spises. I en norsk fagbok fra 1899 heter det at osten er ferdig modnet etter tre måneders lagring. I en norsk lærebok fra 1955 oppgis modningstiden til 2–3 måneder. Noen foretrekker lengre lagringstid.
Fordi edamer tåler lang lagring, var dette den mest populære osten i århundrene fra 1300- til 1700-tallet, både til sjøs og i fjerne kolonier.[trenger referanse] I moderne tid har den vært særlig populær i Nord-Amerika og Norden.[trenger referanse]
Edamerost som sendes utenlands, pakkes per 2024 i et karakteristisk rødt lag av voks, mens den i Nederland stort sett beholder den gule overflaten. Ost som er lagret i 17 uker eller mer, pakkes i svart voks.
På slutten av 1800-tallet beskriver flere kilder at edamerost ble klargjort for salg ved å vaskes og deretter pensles med smør eller matolje. Dersom man ønsket en rød overflate, kunne man bruke kolkothar eller anilin. Rundt 1950 opplyses det i norske oppslagsverk og fagbøker at edamerostene hadde et lag av rød parafinvoks utenpå.
Edamerostens runde form skyldes behovet for effektiv håndtering og flytting.[trenger referanse] Ostene som tradisjonelt kom inn til Edam med små båter fra gårdene omkring, ble trillet i renner på bryggene og videre inn i lagrene. Osten kalles på spansk queso de bola, «ballost».
Allerede i 1856 ga Marie Olsen ut en bok om hvordan man selv kunne produsere ost. Boken het Ostebog samt Anvisning i Koens Kjendetegn og Røgt, og der skrev hun blant annet at hun anså edamerost som den ostetypen man med størst hell kunne tilvirke hjemme, særlig i en «mindre» husholdning. Hanna Winsnes viste til Marie Olsen og hennes anbefaling av edamerost i sin egen kokebokutgivelse i 1866.
TINE lager to typer edamerost: «TINE Norsk Edamer» og «TINE Norsk Vellagret Edamer». Sistnevnte er lagret i minst 12 måneder og har sort emballasje. Ifølge TINE har edamerost en salgstopp i Norge i forbindelse med den årlige jule- og nyttårsfeiringen, men ostene selges året rundt. De kan også lagres ganske lenge i ubrutt emballasje.