Rockesjangre

Acid rock

Acid rock eller syrerock var ikke en sjanger som ble definert med klare regler, men et uttrykk som vokste frem midt i 1960‑tallets psykedeliske kultur. Det var rock som forsøkte å gjenskape, eller forsterke, følelsen av et utvidet sanseinntrykk. Musikken var høyere, tyngre og mer hypnotisk enn den vanlige psykedeliske rocken, og den hadde lange, improviserte partier, forvrengte gitarer og en nesten trance‑aktig rytmikk. Acid rock var ikke laget for radio, den var laget for konserter, klubber og festivaler der publikum kunne forsvinne inn i musikken.

Det som kjennetegner acid rock er følelsen av at låtene ikke nødvendigvis følger en tradisjonell struktur. I stedet bygger de seg opp som musikalske reiser, ofte drevet av tunge, repeterende riff og lange soloer. Gitaren står i sentrum, gjerne med kraftig fuzz‑forvrengning, wah‑wah‑pedaler og ekkoeffekter som gir lyden en flytende, nesten svevende kvalitet. Trommene er ofte mer drivende enn kompliserte, og bassen får en større rolle enn i tidligere rock, den pulserer, ruller og holder musikken i bevegelse. Band som Grateful Dead, Jefferson Airplane og Jimi Hendrix Experience ble sentrale fordi de kombinerte musikalsk eksperimentering med en livsstil som utfordret normene. Konsertene deres var ikke bare opptredener, men kollektive opplevelser av lys, lyd, improvisasjon og publikum smeltet sammen til noe som føltes større enn summen av delene. Acid rock var derfor både musikk og atmosfære, både lyd og kultur.

Selv om acid rock var mest fremtredende mellom 1966 og 1969, fikk den stor betydning for senere sjangre. Den åpnet døren for både hardrock, stoner rock og deler av progressiv rock. Det var musikk som våget å være fri, langstrakt og kompromissløs og som viste at rock kunne være mer enn tre minutter med refreng og vers. Acid rock var rockens mest hallusinerende gren, og selv om den var kortlivet som egen bevegelse, satte den dype spor i alt som kom etter.

Afropunk

Afropunk beskriver en felles innflytelse innenfor punken og den alternative rocken for svarte menneskers. Det er mer enn bare en musikalsk merkelapp og har utviklet seg til en global kulturbølge og festivalbevegelse som feirer radikal selvutfoldelse, mote og alternativ svart identitet utenfor tradisjonell hiphop og R&B. Musikalsk strekker det seg fra historiske hardcore-pionerer som britiske Death og amerikanske Bad Brains, til moderne band som utfordrer musikalske rammer over hele verden.

Afrorock

Afrorock er en rytmisk fusjonssjanger som smelter sammen vestlig rockemusikk med tradisjonelle afrikanske rytmer og populærmusikk.

Album oriented rock

Album Oriented Rock, eller Adult Oriented Rock, en musikkstil som opprinnelig ble kalt album-oriented radio, da den stammen fra amerikansk radiovirksomhet hvor en fokuserte på rockeartister.

Alternativ rock

Uttrykket alternativ rock dukket opp tidlig i 1980-årene for å skildre rockeartister som ikke passet inn i de andre sjangrene som fantes på denne tiden. Band som ble kalt «alternative» kunne ha en nesten hvilken stil som helst så lenge den ikke var vanlig å høre på radio. De fleste alternative rockebandene var likevel påvirket av pønkrockbevegelsen. Viktige band som hørte til denne sjangeren i 1980-årene var R.E.M., Sonic Youth, The Smiths, the Pixies, Hüsker Dü, The Cure og mange andre. Artistene ble stort sett gitt ut på selvstendige plateselskaper og bygde opp en stor tilhengerskare i undergrunnsmiljø gjennom studentradio, fanmagasiner og turnering. Selv om disse gruppene ikke oppnådde store salgstall påvirket de generasjonen av musikere som dukket opp i 1980-årene og flere endte opp med stor suksess i 1990-årene. Av undersjangre som hører til alternativ rock i 1980-årene er jangle pop, gothrock, studentrock og indiepop. Det neste tiåret skulle alternativ rock komme frem i lyset med grunge i USA og britpop i Storbritannia.

Americana

Americana er en allsidig musikksjanger som har dype røtter i tradisjonell amerikansk folkemusikk. Sjangeren er en sammensmeltning av sjangre som country, folk, bluegrass, blues og rock. Musikken preges av ekte instrumenter som akustisk gitar, banjo, fele og pedal steelgitar, der det akustiske ofte får mer plass enn det elektroniske. Tekstene står i fokus og forteller gjerne jordnære historier om levd liv, nostalgi og hverdagens utfordringer. Sjangeren ble formelt etablert på 1990-tallet som et motsvar til den polerte, kommersielle countrymusikken på radioen.

Anatolsk rock

Anatolsk rock, også kalt tyrkisk psykedelisk rock, er en unik musikksjanger som oppsto i Tyrkia på midten av 1960-tallet. Sjangeren blander tradisjonell tyrkisk folkemusikk og folkepoesi med elementer fra vestlig rock og psykedelia. Musikken kjennetegnes av at klassiske rockeinstrumenter som elektrisk gitar og synthesizer spilles side om side med tradisjonelle strengeinstrumenter som bağlama (saz).

Arena rock

The Beatles, The Rolling Stones, Grand Funk Railroad og The Who begynte å spille for store publikum på arenaer og stadioner. Den økende populariteten til metall- og progressive rockeband førte til at flere band klarte å selge ut store konsertsteder. Underholdningsselskaper markedsførte en rekke arenarockband som Journey, Boston, Styx, REO Speedwagon, Heart og Foreigner sent i 1970-årene. Denne musikkstilen blir noen ganger også kalt «stadion rock», «klassisk rock» eller «gitarrock».

Flere band var med på å drive frem ny teknologi for å avholde store konserter. Dette var band som The Who, Led Zeppelin, Peter Frampton, Pink Floyd og Queen. Et annet arenarockband er U2, som la ut på en av de mer overdådige arenarockturneene gjennom tidene med Zoo TV Tour, som bestod av den nyeste teknologien som var tilgjengelig i tidlig 1990-årene med mange store TV-skjermer.

Som musikkstil er den meget velproduserte, som omfattet dramatiske sanger og langsommere, sentimentale powerballader, med sterkt fokus på melodi og benyttet hyppig hymnelignende kor. Andre karakteristiske trekk er framtredende gitareffekter og stor bruken av tangentinstrumenter.

Beatmusikk

Beatmusikk, ofte bare kalt beat, er en populærmusikksjanger som oppsto i Storbritannia på starten av 1960-tallet, med byen Liverpool som det absolutte episenteret for stilen Mersey beat. Sjangeren smeltet sammen elementer fra amerikansk rock and roll, rhythm and blues og tradisjonell skifflemusikk. Lydbildet kjennetegnes av en energisk og markant fire-fjerdedelstakt, elektriske gitarer og fengende, flerstemte vokalsymfonier.

Black metal

Blackgaze

Blackgaze er en fusjonssjanger som kombinerer elementer av black metal og shoegaze.

Bluesrock

Bluesrock oppsto som en naturlig forlengelse av både elektrisk blues og den nye rockens energi på slutten av 1960‑tallet. Bluesrock var jordnær, mer kroppslig og mer forankret i tradisjon. Den tok bluesens rå nerve, de tre akkordene, de bøyde tonene, den klagende gitaren, og koblet den til rockens kraft, volum og fremdrift. Resultatet var en musikkform som både var tradisjonell og nyskapende, og som ga gitaren en helt ny rolle i rockens uttrykk.

Bluesrock ble formet av musikere som vokste opp med Muddy Waters, Howlin’ Wolf og B.B. King, men som spilte med en intensitet som var typisk for rockens tidsalder. Gitaren ble ikke bare et instrument, men et uttrykksmiddel – et sted der følelser kunne presses ut gjennom forvrengning, vibrato og lange, improviserte soloer. Artister som Eric Clapton, Peter Green og Rory Gallagher tok bluesens språk og gjorde det mer aggressivt, mer elektrisk og mer ekspansivt. Samtidig brakte band som Led Zeppelin og Cream bluesrocken inn i en tyngre og mer eksperimentell retning, der riffene ble større og lydbildet mer massivt.

Det som skiller bluesrock fra ren blues, er ikke bare volumet eller tempoet, men holdningen. Bluesrock er mer direkte, mer fysisk og ofte mer improvisert. Den beholder bluesens melankoli og uttrykkskraft, men den kanaliserer den gjennom rockens energi. Trommene er hardere, bassen mer drivende, og gitaren får en frihet som gjør at låtene ofte strekker seg utover tradisjonelle strukturer. Likevel er røttene alltid tydelige, det er musikk som aldri mister forbindelsen til bluesens historie.

Bluesrock ble også en viktig bro mellom generasjoner. Den gjorde bluesen tilgjengelig for et ungt rockepublikum og ga samtidig bluesens pionerer en ny relevans. Mange eldre bluesartister fikk et nytt publikum fordi britiske og amerikanske rockere løftet frem musikken deres. På den måten ble bluesrock både en hyllest og en videreføring av en sjanger som respekterte tradisjonen.

Boogierock

Boogierock utviklet seg på slutten av 1960-tallet som en avlegger av den tunge og harde bluesrocken. Musikken kjennetegnes av et upolert, energisk og repeterende lydbilde som setter den drivende rytmen og selve grooven i sentrum fremfor lange, tekniske instrumentalsoloer. Sjangeren henter store deler av sitt rytmiske fundament fra tidlig rock and roll og den historiske, pianobaserte boogie-woogie-tradicjonen.

British Invasion

British invasion eller den britiske bølgen er et historiske rocke-begrepet på den britiske bølgen som erobret USA på 60-tallet.

Britpop

Mens rockeindustrien i Amerika fokuserte på grunge, post-grunge og hiphop ga mange britiske grupper seg ut på en ny bølge av musikk inspirert av 1960-årene, ofte kalt britpop, med band som Suede, Oasis, Supergrass, Manic Street Preachers, Pulp og Blur. Disse gruppene baserte seg på mange stilarter fra undergrunnsbevegelsen i Storbritannia i 1980-årene, inkludert twee pop, shoegazing og space rock, samt tradisjonell britiske gitarbasert rock som the Beatles og glam rock. En periode var rivaliseringen mellom Oasis og Blur på samme nivå som the Beatles vs Rolling Stones-striden i 1960-årene eller Nirvana-Pearl Jam-rivaliseringen i Amerika. Mens band som Blur gikk i fotsporene til Small Faces og The Kinks, blandet Oasis holdningene til the Rolling Stones med melodiene til the Beatles. The Verve og Radiohead, som ikke var britpop, men som tok del i den nye britiske rockebølgen, fant inspirasjon i artister som Elvis Costello, Pink Floyd og R.E.M., noe som ga utslag i det mest kritikerroste albumet til Radiohead, OK Computer. Mange av disse bandene ble svært populære (men bare for en kort periode i USA) og på et tidspunkt ble Oasis utropt til «det største bandet i verden» på grunn av albumet (What's the Story) Morning Glory? som solgte 19 millioner eksemplarer verden over. Flere av bandene ble likevel oppløst etter noen år og sjangeren ble gradvis mindre populær. Radiohead har i ettertid vært mer eksperimentelle og mindre radiovennlige, noe som startet med det kritikerroste albumet Kid A. Noen britpopband, som Manic Street Preachers, Oasis og Supergrass, er fremdeles aktive.

Coldwave

Coldwave er en minimalistisk og mørk undersjanger av post-punk og new wave som oppstod i Europa på slutten av 1970-tallet. Sjangeren kjennetegnes av et kjølig og mekanisk lydbilde preget av enkle trommemaskin-rytmer, dystre basslinjer og monotone synthesizere fremfor dominerende gitarriff. Musikken har en distansert og melankolsk atmosfære, med vokalister som ofte synger eller deklamerer tekstene i et dypt og følelsesløst leie.

College-rock

College-rock er en undersjanger av alternativ rock som oppsto i USA og Canada på slutten av 1970-tallet og preget hele 1980-tallet. Navnet stammer fra studentdrevne radiostasjoner ved universiteter, hvor uavhengige DJ-er bevisst unngikk den polerte, kommersielle mainstream-rocken. Musikalsk fungerte sjangeren som en eklektisk sekkebetegnelse, der melodisk pop, skranglete gitarer, post-punk og undergrunnens gjør-det-selv-mentalitet eksisterte side om side.

Countryrock

Countryrock vokste frem som en slags musikalsk bro mellom to verdener som lenge hadde stått på hver sin side av amerikansk kultur. På den ene siden sto countrymusikken med sine akustiske røtter, fortellinger om hverdagsliv, landskap og menneskelige skjebner. På den andre siden sto rocken med sin elektriske energi, ungdommelige kraft og urbane uttrykk. Da disse to møttes på slutten av 1960‑tallet, oppsto en sjanger som både var tradisjonell og moderne, både jordnær og elektrisk, og som skulle prege store deler av 1970‑tallets amerikanske musikk.

Countryrock var i sin kjerne et forsøk på å gi rocken mer dybde og varme. Artister som The Byrds, Gram Parsons og The Flying Burrito Brothers begynte å hente frem pedal steel‑gitar, harmonier inspirert av bluegrass og tekster som var mer fortellende enn rockens vanlige ungdomsopprør. Samtidig beholdt de rockens rytmiske driv, elektriske gitarer og en mer moderne produksjon. Resultatet var en musikk som føltes både kjent og ny, en slags amerikansk musikalsk identitet i konsentrert form.

Det som gjorde countryrock så særpreget, var balansen mellom det myke og det harde. Låtene kunne være rolige og melankolske, men like gjerne rytmiske og drivende. Tekstene handlet ofte om reiser, frihet, kjærlighet, tap og landskap, temaer som hadde dype røtter i countrytradisjonen men de ble formidlet med en rockers følelse av bevegelse og fremdrift. Musikken var mindre polert enn Nashville‑countryen, men mer melodisk og tilgjengelig enn ren rock.

Countryrock fikk også en enorm betydning for senere artister. Eagles tok sjangeren inn i en mer radiovennlig retning og ble et av 70‑tallets største band. Neil Young brukte countryrock som et uttrykk for både sårbarhet og politisk brodd.

Crust punk

Crust punk er en ekstrem undergrunnsform for hardcore punk som oppsto i England på midten av 1980-tallet. Sjangeren oppsto som en skitten politisk råskapen fra anarko-punk og tunge riff fra ekstrem metal. Lydbildet kjennetegnes av en upolert, basstung og forvrengt gitarlyd, hese skrik eller dype gutturale vokaldueller, og et høyt tempo som ofte drives frem av klassisk D-beat-tromming. Tekstene skildrer gjerne et dystert, pessimistisk og apokalyptisk verdensbilde med sterkt fokus på sosiale og politiske kampsaker som antirasisme, dyrevern og antikapitallisme.

Dancerock

Dancerock er en fengende hybridsjanger som smelter sammen rockens elektriske gitarer og energi med de four-to-the-floor man finner i dansemusikk som disco og funk. Sjangeren oppstod på slutten av 1970-tallet og preget 1980-tallet sterkt gjennom post-punk- og new wave-band som ønsket å flytte alternativ rock inn på nattklubbene. Musikken kjennetegnes av en pulserende og dansbar basslinje, en stødig og markert trommerytme, samt synther, men der gitaren fortsatt beholder en sentral, riff-basert rolle.

Death metal

Death metal er en ekstrem undersjanger av heavy metal som utviklet seg på midten av 1980-tallet, tungt inspirert av råskapen i tidlig thrash metal. Den kjennetegnes av ekstremt hurtige tempoer, tunge og dypt nedstemte gitarer som spilles med kjappe gitarriff, samt en aggressiv trommestil dominert av blastbeats og doble basstrommer. Vokalen skiller seg markant ut ved utstrakt bruk av dyp growling, en strupesang som gir musikken et brutalt og opphissede uttrykk. Tekstene henter ofte inspirasjon fra skrekkfilmer, det makabre og vold, men kan også ta opp komplekse temaer som filosofi, samfunnskritikk og religion.

Deathpunk

Deathpunk er en musikalsk sjangerbetegnelse som ble funnet på og brukt av det norske rockebandet Turboneger for å beskrive sin egen unike stil.

Deathrock

Deathrock er en mørk undersjanger av rock som oppsto i punk-miljøet i Los Angeles på starten av 1980-tallet. Musikken smelter sammen den rå energien fra punkrock med den dystre atmosfæren til gothrock og glamrockens visuelle stil. Sjangerelementene kjennetegnes av drivende trommer, dominerende basslinjer, teatralsk vokal og atmosfæriske, skrekkfilmlignende gitareffekter. Tekstene fokuserer ofte på det makabre, surrealistiske, døden og humoristisk B-film-grøss.

Doom metal

Doom metal er en undersjanger av heavy metal som kjennetegnes av et ekstremt sakte tempo, tunge gitarriff og en gjennomgående dyster eller melankolsk atmosfære.

Dreampop

Dreampop er en undersjanger av alternativ rock og neo-psykedelia som setter atmosfære og lydtekstur like høyt som tradisjonelle popmelodier. Sjangeren oppstod for alvor midt på 1980-tallet og ble formet av britiske pionerer. Det mest gjenkjennelige kjennetegnet ved musikken er det tåkete og svevende lydbildet, som skapes gjennom utstrakt bruk av gitareffekter som romklang og ekko, kombinert med lavmælt, hviskende vokal.

Drone

Drone er en minimalistisk musikksjanger som legger vekt på bruk av vedvarende lyder, toner eller toneklynger, kjent som droner. Den kjennetegnes typisk av lange komposisjoner med relativt små harmoniske variasjoner.

Elektronisk rock

Elektronisk rock er en allsidig musikksjanger som smelter sammen tradisjonelle rockeelementer som elektriske gitarer og trommer med elektronisk utstyr som synthesizere, samplere og trommemaskiner. Sjangeren sporer sine historiske røtter tilbake til slutten av 1960-tallet, da banebrytende band begynte å eksperimentere med og integrere elektronisk instrumentering i rockemusikken. Gjennom flere tiår har stilen utviklet seg drastisk og forgrenet seg inn i populære avleggere som industriell rock, new wave, dance-punk og indietronica. Bevegelsen har oppnådd massiv kommersiell og kritikerrost suksess på tvers av generasjoner.

Emo rock

Emo rock var opprinnelig kalt emocore og oppstod midt på 1980-tallet som en melodisk og dypt introspektiv utløper av det lokale post-hardcore- og punkmiljøet. I motsetning til den tradisjonelle punkens politiske og samfunnskritiske aggresjon, flyttet denne sjangeren fokuset over på sårbare, personlige og emosjonelt ransakende tekster. Musikalsk kjennetegnes stilen av dramatiske dynamiske skifter, der rolige og intrikate gitarpartier brått eksploderer i emosjonelle og forvrengte refrenger.

Eksperimentell rock

Eksperimentell rock eller avantgarderock er en bred og utforskende gren av rockemusikken som oppstod på midten av 1960-tallet, der kunstnerisk innovasjon prioriteres over kommersiell appell. Sjangeren kjennetegnes ved at artistene bevisst bryter med tradisjonelle popstrukturer og vers-refreng-formater til fordel for uortodokse låtstrukturer, uvanlige taktarter og fri improvisasjon. Musikalsk utvides det klassiske rockeuttrykket ved å bruke studioet som et instrument, eksperimentere med støy og dissonans, samt benytte uvanlige rocke instrumenter og trekke inn elementer fra avantgardistisk samtidsmusikk og jazz.

Eksperimentell metal

Eksperimentell metal eller avantgardistisk metall er en undersjanger av heavy metal som er løst definert ved sin vilje til å bryte tradisjonelle musikalske regler og konvensjoner. Sjangeren kjennetegnes av utstrakt bruk av ukonvensjonelle instrumenter, ikke-standardiserte vokal- og spillestiler, asymmetriske låtstrukturer og elementer hentet fra sjangere som frijazz, klassisk samtidsmusikk og støyrock.

Folkrock

Folkemusikkbevegelsen bestod av personer som særlig likte akustiske instrumenter, tradisjonelle sanger og blues med samfunnsrelaterte tekster. Den store pioneren for folkevisesjangeren var Woody Guthrie. Bob Dylan ble senere en frontfigur for bevegelsen og hittene hans som «Blowin' in the Wind» og «Masters of War» førte «protestsangene» til et bredere publikum.

The Byrds spilte Bob Dylans «Mr. Tambourine Man» og dette blir regnet som starten på folkrock som musikksjanger. Dette medvirket også til utviklingen av psykedelisk rock. Dylan tok det videre og sangen «Like a Rolling Stone» ble en stor hit i USA. Neil Youngs innovative tekster og skrikende elektriske gitar dannet en annen variant av folkrock. Andre folkrockartister er Simon & Garfunkel, Joan Baez, The Mamas & the Papas, Joni Mitchell, Bobby Darin og The Band.

I Storbritannia begynte Fairport Convention å benytte rocketeknikker på tradisjonell britisk folkemusikk og andre grupper som Steeleye Span, Lindisfarne, Pentangle og Trees fulgte etter. Alan Stivell i Bretagne gjorde mye av det samme her.

Funkrock

Funkrock er en energisk musikksjanger som oppstod på slutten av 1960-tallet ved at artister begynte å smelte sammen rockens tunge gitarer med funkens dansbare og synkoperte rytmer. Lydbildet drives i stor grad fremover av en fremtredende basslinje og rytmisk gitarspill, ofte forsterket med vrengpedaler og lydeffekter som gir musikken en råere kant enn tradisjonell funk.

Garasjerock

Garasjerock er en rå og energisk stil innen rock som blomstret på midten av 1960-tallet, hovedsakelig i USA og Canada. Stilen er karakterisert av grunnleggende akkorder spilt på elektriske gitarer og andre instrumenter ofte med enkle og aggressive sangtekster og framføring. Betegnelsen stammer fra oppfatningen at musikerne var unge amatører som ofte øvde i familiens garasje. De spilte ofte for et lokalt publikum og de lagde billige innspillinger. Denne bevegelsen har senere blitt kalt garasjerock. En del av disse innspillingene er i dag å finne på samleplater. Av de mer kjente gruppene fra denne sjangeren er The Sonics, Question Mark & the Mysterians og The Standells.

Etter å ha eksistert i undergrunnen i alle år ble garage rock brått populært igjen på 2000-tallet med "garage rock revival". Band som The White Stripes, The Strokes, The Vines og The Hives ga alle ut suksessrike singler og album. Denne bølgen blir noen ganger kalt back-to-basics rock («tilbake til det grunnleggende») på grunn av det upolerte lydbildet.

Glamrock

Glamrock oppsto fra den engelske psykedelia- og kunstrockbevegelsen sent i 1960-årene med artister som T. Rex, Roxy Music, Steve Harley & Cockney Rebel og David Bowie. Disse hadde også opphav i teatralske grupper som The Cockettes, kunstnere som Lindsay Kemp og artister som Syd Barrett fra Pink Floyd (David Bowie spilte blant annet «See Emily Play» av Pink Floyd) og Eddie Cochran (T. Rex) spilte blant annet «Summertime Blues»). Opphavet til glamrock blir ofte regnet som da frontmann og sanger i Tyrannosaurus Rex - et band produsert av Tony Visconti og hyllet av John Peel - endret bandnavnet til T. Rex og ga ut singelen «Ride a White Swan» i desember 1970. Singelen gikk til topps i Storbritannia og gjorde glamrocken og bandet populært. Andre artister som Slade og Roxy Music fulgte raskt etter og etter hvert dukket Ziggy Stardust-personen til David Bowie opp. I USA kastet artister som Lou Reed, Iggy Pop, New York Dolls, Jobriath og Alice Cooper seg på glamrockbølgen.

Det var likevel i Storbritannia at glamrock for alvor ble et kulturfenomen og stjernene her var av de største stjernene innen popkulturen fra 1971 til rundt 1974. Glamstilen var i seg selv en nostalgisk blanding av forskjellige stilarter, både visuell kunst og musikk, fra Hollywoodglamor i 1930-årene, erotisk pin-up og tenåringsopprøret i forbindelse med rock 'n' roll i 1950-årene, førkrigs kabaretteater, viktoriansk litteratur og symbolisme, til gammel og okkult mystisisme og mytologi (som Bowies referanser til Aleister Crowley til «Starman» i sangen med samme navn og T. Rexs «Cosmic Dancer»). Glamrock er kanskje mest kjent for den seksuelle og kjønnslige flertydigheten og androgyniteten, samt bruken av teatralske virkemidler.

Utover i glamrockperioden tok mange tyggegummiartister som Elton John, Slade, Gary Glitter og Alvin Stardust opp en råere og mer seksuell glamstil. Andre tidligere kjente artister, som The Rolling Stones og Lou Reed, kastet seg på glamrockbølgen og spilte inn flere av sine mest kjente sanger (som Reeds eneste hitsingel, «Walk on the Wild Side»). Glamrocken ble ikke like populær i Amerika, der de store massene hadde problemer med å forstå den hybride og kunstneriske stilen som konkurrerte med mindre krevende artister som Led Zeppelin og Tony Orlando (på hver sin ende av skalaen), og artister som T. Rex og Roxy Music fikk bare en brøkdel av suksessen de hadde i Storbritannia.

Glamrock påvirket derimot mange andre sjangre som pønk, new wave, goth, jangle pop, college-rock og grunge, og artister så forskjellige som Siouxsie Sioux, Steve Kilbey, Johnny Rotten, Billy Corgan, Peter Murphy (bandet hans Bauhaus spilte T. Rex sin «Telegram Sam» og Bowies «Ziggy Stardust») og Adam Ant nevnte glamartister som sine viktigste innflytelser. Glam har i ettertid hatt moderat suksess med band som Chainsaw Kittens og Louis XIV.

Glam metal

Glam metal eller puddelrock oppstod i USA på slutten av 1970-tallet og eksploderte på 1980-tallet. Musikkstilen kjennetegnes av en kommersiell fusjon der popmusikkes fengende hooks og melodiske refrenger blandes med heavy metalens kraftige gitarriff og tekniske gitarsoloer. Sjangeren var i aller høyeste grad også et visuelt uttrykk, der artistene omfavnet en estetikk preget av gigantisk, tupert hår, sminke og tettsittende klær av lær og spandex.

Gothrock

Gothrock også kalt Gothic rock eller bare kalt Goth er en undersjanger til alternativ rock.

Grunge

I starten av 1990-årene var rock dominert av glatt og kommersiell glammetal, puddelrock og stadionrock. MTV hadde dukket opp og markedsførte det overdrevne fokuset på image og stil. Utilfreds med dette begynte band i staten Washington, og særlig rundt Seattle, å utvikle en ny rockesjanger som sto i sterk kontrast til den kommersielle rocken på denne tida.

Sjangeren fikk etter hvert navnet grunge, som betyr «skitt» eller «møkk». Uttrykket virket kanskje passende på grunn av den skitne lyden og den lurvete fremferden til de fleste musikerne. Grunge blandet elementer fra hardcore pønk og heavy metal til et eget lydbilde og brukte mye gitar med forvrenging, fuzz og feedback. Tekstene var typisk apatiske og fylt med angst, og omfattet tema som fremmedgjøring og følelsen av å være innesperret, men de var også kjent for svart humor og parodier på kommersiell rock.

Band som Green River, Soundgarden, the Pixies, the Melvins og Skin Yard var pionerer innen sjangeren, med Mudhoney som det mest suksessfulle bandet på slutten av tiåret. Grunge var likevel nesten bare et lokalt fenomen frem til 1991 da Pearl Jam ga ut albumet Ten og Nirvana kort tid etter kom med Nevermind, som ble en enda større suksess. Begge bandene var mer melodiske enn sine forgjengere og ble raskt en stor suksess over hele verden. De nektet likevel å la seg selge av rockeindustriens markedsføring. I 1991 og 1992 fikk også andre grungeband som Soundgarden, Alice in Chains og Candlebox et større publikum. Kommersiell rock og metal forsvant nesten helt i denne perioden.

Mens grunge i seg selv var noe avgrenset ble påvirkningen sjangeren fikk langt større. Mange artister som følte misnøye med den kommersielle rockemusikken fant nå plateselskap og publikum som var villige til å lytte, og slik oppstod mange alternative rockeband fra undergrunnen. Dette banet veg for band som the Smashing Pumpkins og Stone Temple Pilots som først ble stemplet som grunge, men som senere fikk stor suksess som selvstendige band utenfor denne sjangeren.

Tidlig i april 1994 endret populariteten til grunge seg brått da frontmann i Nirvana, Kurt Cobain, døde. Da Alice in Chains' frontmann, Layne Staley døde i 2002, var dette stort sett slutten på grungebevegelsen. Mot slutten av 1990-årene hadde mange av grungebandene gått i oppløsning eller de hadde endret musikalsk retning.

Hardrock

En ny bølge med britiske og amerikanske rockeband ble populære tidlig i 1970-årene. Band som Grand Funk Railroad, The Rolling Stones, Led Zeppelin, Deep Purple, Queen, Alice Cooper, Iron Maiden, Judas Priest, Status Quo, Aerosmith, Black Sabbath, The Who og Uriah Heep spilte forsterket, gitarbasert hardrock.

Hardrock ble en karikatur av seg selv sent i 1970-årene der mange av artister ga ut album som var nærmere progressiv rock eller disco. Noen få band som Kiss, Black Sabbath, Queen, AC/DC, Led Zeppelin, Aerosmith og Rush klarte å opprettholde en stor tilhengerskare og innimellom klarte enkelte sanger å nå toppen av listene, som Blue Öyster Cults «(Don't Fear) The Reaper». Musikkritikerne mislikte sjangeren. Dette begynte å endre seg i 1978 da Van Halen ga ut det selvtitulerte debutalbumet sitt. Albumet førte til en større kommersialisering av sjangeren med base i Los Angeles i California. Etter at glam-siden av metal-rocken gikk mot slutten tok band som Metallica, Megadeth, Slayer og Anthrax over den opprinnelige metalbevegelsen.

Heartland rock

Heartland rock er en amerikansk musikksjanger som oppstod på 1970-tallet og nådde sitt kommersielle høydepunkt i løpet av 1980-tallet. Sjangeren kjennetegnes av en ujålete og tradisjonell instrumentering basert på klassisk rock og folkemusikk, der det fokuseres på fengende, allsangvennlige refrenger og et uprosessert konsertlydbilde. Tekstene skiller seg ut ved å fungere som virkelighetsnære historiefortellinger, med et sterkt samfunnsengasjement rettet mot den amerikanske arbeiderklassens hverdag, småbyliv og økonomiske utfordringer.

Heavy metal

Heavy metal er en kraftfull og intens sjanger innen rockemusikken som oppstod sent på 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet i Storbritannia og USA. Selve grunnmuren i sjangeren er forankret i en massiv instrumentering preget av sterkt forvrengte gitarer, dundrende trommer, repeterende gitarriff og teknisk krevende gitarsoloer. Musikalsk sporer den sine røtter tilbake til bluesrock og psykedelisk rock, men skiller seg ut ved å ta i bruk kraftige kraftakkorder og en langt mer aggressiv, mektig vokalstil.

Indierock

Fra midten av 1990-tallet hadde uttrykket «alternativ musikk» mistet mye av den opprinnelige betydningen siden radioer og platekjøpere fattet interesse i stadig økende grad, og dette gjorde musikken både kommersialisert og sterkt markedsført. Mot slutten av tiåret hadde hiphop presset mye av den alternative rocken bort fra hovedstrømmen og det meste av rocken som var igjen var pop-punk eller glatte versjoner av grunge- og rockblandinger.

Mange artister ble værende utenfor den kommersielle musikkindustrien, enten fordi de ikke kom inn eller fordi de hadde valgt det selv. Disse ble en del av indierockbevegelsen. Indierockband tok totalt kontroll over sin egen musikk og karrière og ga ofte ut album på sine egne selvstendige plateselskap, og støttet seg til turnering, at musikken spredte seg mellom venner og på selvstendige radioer eller studentradioer for markedsføring. Indierockbevegelsen hadde mer felles etos enn musikalske likheter som fellesnevner og musikkstilen varierte fra harde, grunge-liknende band som The Cranberries, Superchunk til eksperimentelle band som Pavement og pønk-folkesangerer som Ani DiFranco.

Mange land har et omfattende lokalt indierockmiljø som til tider kan være mer populære enn kommersielle grupper, men de er ofte helt ukjente utenfor landegrensene.

Industriell rock

Industriell rock eller industrirock er en mørk og aggressiv fusion-sjanger som smelter sammen tradisjonell rockemusikk med de elektroniske, mekaniske og eksperimentelle lydene fra industrimusikken.

Industriell metal

Industriell metal eller industrimetal er den tyngre og mer aggressive storebroren til industriell rock.

Instrumental rock

Instrumental rock ble også populært i denne perioden med albumet Surfing with the Alien av Joe Satriani. Mange gitarister som følte seg hemmet av å spille sammen med sine respektive band begynte å gi ut soloalbum som viste hvor dyktige de var på gitar. Blant disse artistene er Steve Vai, Paul Gilbert, Vinnie Moore, Tony MacAlpine, Eric Johnson, Yngwie Malmsteen, Buckethead og Steve Morse.

J-rock   

J-rock eller japansk rock.

Jazz-fusion

Jazz-fusion eller jazzrock blande jazzen sin improvisasjon og harmoniske kompleksitet med rockens elektriske instrumenter, energi og harde rytmer.

Keltisk rock

Keltisk rock er en undersjanger av folkrock som oppstod tidlig på 1970-tallet. Musikken smelter sammen tradisjonell keltisk folkemusikk med energien, rytmene og instrumentene fra rocken.

Klassisk rock

Klassisk rock fungerer mer som en samlebetegnelse enn en strengt definert musikksjanger. Begrepet brukes om den kommersielt suksessfulle, gitarbaserte rocken fra midten av 1960-tallet til slutten av 1980-tallet. Det refererer nesten utelukkende til udødelige rockelegender.

Kristenrock

Krautrock

Krautrock oppstod i Vest-Tyskland på slutten av 1960-tallet som en eksperimentell og nyskapende retning innen rockemusikken. Sjangeren ble startet av en ung generasjon tyske musikere som ønsket å bryte tvert med tradisjonell amerikansk og britisk rock for i stedet å skape en helt egen, tysk musikkidentitet. Musikalsk kjennetegnes stilen spesielt av lange, hypnotiske og repeterende rytmer, ofte kalt motorik-beat, samt en tidlig bruk av synthesizere og elektroniske lydeffekter. Selve begrepet krautrock var opprinnelig et litt spottende ord funnet på av britiske musikkjournalister, men det ble raskt en samlebetegnelse for landets mest grensesprengende band.

Kunstrock

Kunstrock eller art punk er indie- og undergrunn punkband som tar inn kunstneriske eller eksperimentelle elementer.

Lo-fi indie

Lo-fi er opprinnelig en forkortelse for «low fidelity» (lav lydfidelitet/lydkvalitet). Opprinnelig var det ikke en bestemt musikksjanger, men en beskrivelse av hvordan musikken ble spilt inn. Nå er Lo-fi indie en sjanger med skranglete gitarer, rå vokal og en veldig upolert, hjemmelaget følelse.

Madchester

Madchester er en fusjon av alternativ rock og elektronisk acid house, der fargerike 60-talls-melodier blandes med tunge, funky danserytmer. Musikken kjennetegnes av svømmende, psykedeliske gitarer og en laidback, groove-basert energi som flyttet rocken inn på nattklubbene.

Mathrock

Mathrock er en undersjanger av indie- og alternativ rock som kjennetegnes av ekstremt komplekse, asymmetriske og stadig skiftende taktarter. I stedet for den tradisjonelle og forutsigbare rockerytmen, bygger musikerne opp låtene med stopp-start-dynamikk, polyrytmer og intrikate, finger-tappende gitarteknikker. Musikken er ofte instrumental, og navnet «math» (matematikk) kommer av at rytmemønstrene oppleves så kompliserte at man nesten må telle taktslagene for å følge med.

Nederbeat

Nederbeat eller Nederbiet er en nederlandsk rockesjanger som oppsto under den britiske bølgen på midten av 1960-tallet. Musikken var sterkt inspirert av britiske band som The Beatles og The Rolling Stones, og låtene ble nesten utelukkende fremført på engelsk. Lydbildet var preget av en dansbar takt, røffe garasjerock-gitarer og fengende orgeltoner. Selv om sjangeren holdt seg mest i Benelux-landene, klarte noen band å slå igjennom internasjonalt.

Neue Deutsche Härte

Neue Deutsche Härte er en tysk musikksjanger som smelter sammen tung industrimetall og hardrock med elektroniske elementer og technorytmer. Sjangeren kjennetegnes av dype, kommanderende bariton-vokaler på tysk, militæraktige og stampende rytmer, samt tunge gitarriff.

New Wave

Punkrock tiltrakk seg mange fra kunst- og studentverden og etter hvert dukket det opp band med en noe mer kunstnerisk tilnærming til musikkstilen, som Talking Heads og Devo. Enkelte begynte å skildre disse lettere pønkbandene som New Wave for å skille dem fra de tyngre pønkebandene.

Om pønkrock var et samfunns- og musikalt fenomen ble dette ikke reflektert i platesalget og små selskaper som spesialiserte seg på pønk, som Stiff Records, hadde gitt ut det meste av pønkmusikken. Musikken ble heller ikke mye spilt på radio, som fremdeles var dominert av disco og albumrock. Platedirektørene som ikke hadde hoppet på pønkbevegelsen så derimot et potensial i de mer tilgjengelige new wave-bandene og begynte og gi kontrakter og markedsføre alle band som kunne knyttes til pønk eller New Wave. Mange av disse bandene, som The Cars og The Go-Go's var i hovedsak popband kledd opp som New Wave-band. Andre, som The Police og The Pretenders, klarte å dra nytte av den økende populariteten til New Wave-bevegelsen og skapte seg langvarige og kritikerroste karrierer.

Mellom 1982 og 1985 tok band påvirket av Kraftwerk, David Bowie og Gary Numan new wave i nye retninger som new romantic med band som Duran Duran, A Flock of Seagulls, Culture Club, Talk Talk og the Eurythmics. Noen av disse bandene lot synthesizer erstatte alle andre instrumenter. Denne perioden oppstod samtidig med at MTV ble dannet og førte til at denne musikkstilen ble mye markedsført og fikk stempelet synthpop. Enkelte rockeband endret musikalsk retning og fikk også mye spilletid på MTV, som for eksempel Golden Earring som opplevde ny suksess med sangen «Twilight Zone», men i hovedsak var tiden for gitarbasert rock over. Selv om mange «new wave-samlinger» inneholder sanger fra denne perioden omfatter new wave egentlig tidligere band som the Knack eller Blondie.

Nu metal

Nu metal, eller aggro-rock, er en undersjanger av alternativ metall ved å blande aggressive gitarriff med elementer fra hiphop, funk, grunge og elektronisk musikk. Sjangeren kjennetegnes av tungt nedstemte gitarer, rytmiske grooves og en vokalstil som gjerne veksler mellom rapping, synging og skriking.

Poprock

Begrepet pop har vært i bruk siden tidlig på 1900-tallet, i betydningen «populær musikk, generelt sett» - men fra midten av 1950-årene begynte begrepet å bli brukt om en sjanger, rettet mot ungdom, som ofte ble oppfattet som et alternativt som var mindre hardt, enn rock'n'roll. I etterkant av den britiske bølgen fra omtrent 1967, var begrepet brukt som en motvekt mot begrepet rockemusikk - for å beskrive en form som var mere kommersiell, forbigående og tilgjengelig. Som en kontrast ble rockemusikk ansett for å fokusere på utvidete verker - særlig albumer, og var ofte assossiert med særskilte subkulturer (som for eksempel motkulturen i 1960-årene), der man la vekt på kunstneriske verdier og «autentisitet», live-fremføringer og viruositet med instrument eller stemme, og ble ofte ansett for å omfavne progressive utvikling, i stedet for kun å vise frem tidens mote innen musikk.

Post‑punk

I lag med New Wave utviklet post-pønk seg ut fra pønkrock. New Wave og post-pønk blir innimellom brukt om hverandre, men post-pønk var typisk mer utfordrende, kunstnerisk og slitende. Bevegelsen startet med bandene Public Image Ltd., The Psychedelic Furs og Joy Division og flere band som Siouxsie & the Banshees, The Fall, Gang of Four og Echo & The Bunnymen fulgte snart etter. Dette var hovedsakelig et britisk fenomen, men det mest suksessfulle bandet som dukket opp fra post-pønk var irske U2, som sent i 1980-årene hadde blitt et av de største bandene i verden.

Post‑rock

Post-rock er en eksperimentell retning innen alternativ rock som oppstod på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet. Sjangeren kjennetegnes ved at musikerne bruker klassiske rockeinstrumenter som gitarer, bass og trommer, men bruker dem til å skape atmosfære og klangfarger i stedet for vanlige rockelåter. Sangene er som regel lange og instrumentelle, og de er gjerne bygget opp som filmatiske reiser som beveger seg vakkert fra helt stille, rolige partier og opp til enorme, eksplosive lydvegger.

Power-ballade

Power-ballade er en emosjonell, storslått rockelåt som blander en rolig ballade-struktur med dramatiske og kraftfulle rockeinstrumenter. Låtene starter gjerne lavmælt med piano eller akustisk gitar, før de bygger seg voldsomt opp mot et klimaks drevet av tunge trommer, vrengte gitarer og en emosjonell, høytflyvende gitarsolo. Sjangeren oppstod på 1970-tallet og definerte 1980-tallets glam metal- og hardrockbølge med udødelige hits.

Powerpop

Powerpop er en melodiøs retning innen rockemusikken som oppstod på slutten av 1960-tallet og slo ut i full blomst utover 1970-tallet. Sjangeren kjennetegnes av en perfekt balanse der fengende og lyse popmelodier, sterkt inspirert av britiske 60-tallsband som The Beatles og The Who, blandes med energiske, drivende gitarriff og kraftfullt trommespill. Lydbildet er som regel veldig polert og preget av lyse vokalharmonier, sjarmerende kjærlighetstekster og korte, konsise låtstrukturer uten lange soloer.

Power metal

Power metal oppstod på midten av 1980-tallet og skiller seg ut ved å ha en langt mer energisk, lys og oppløftende stemning enn de fleste andre tradisjonelle metalsjangre. Musikkstilen kjennetegnes av et ekstremt høyt tempo, dramatiske keyboard-partier, lyse, opera-aktige vokaler og teknisk krevende gitarsoloer. I stedet for mørke og dystre temaer, henter artistene som regel inspirasjon fra mytologi, science fiction, store historiske slag og episke fantasy-fortellinger.

Progressive rock

Progressive rockeband gikk bort fra de etablerte og vanlige normene for hvordan rock skulle høres ut og eksperimenterte med forskjellige instrumenter, låttyper og musikalske former. Enkelte band, som Pink Floyd, The Moody Blues, Procol Harum, King Crimsons, Jethro Tull og Yes, eksperimenterte med nye instrumenter, som tverrfløyte og andre blåseinstrumenter, strykere og fulle orkester. Mange av disse bandene lagde låter som flyttet seg langt fra de tre minutt lange rockelåtene til lengre, stadig mer sofistikerte og ofte pompøse låter og strukturer. Bandet og albumet som definerte sjangeren var britiske King Crimson med In the Court of the Crimson King fra 1969. Progressive rockeband lånte musikalske ideer fra klassisk musikk, jazz, elektronisk og eksperimentell musikk. Progressive rockelåter kunne variere fra svulstige, vakre låter til atonale, disharmoniske og kompliserte låter. Få av dem klarte å oppnå stor suksess, men mange hadde en stor tilhengerskare som fulgte seg. Pink Floyd, Yes, Marillion, Rush, Genesis og et par andre var blant de få bandene innen sjangeren som klarte å skape hitsingler og nå ut til de store massene.

Sent i 1960-årene begynte det tyske publikumet å lytte til progressive rockeband fra Storbritannia og USA. I denne perioden spilte avantgardmusikere i Tyskland elektonisk klassisk musikk. Disse tyske avantgardmusikerne tilpasset de elektriske instrumentene sine og dannet en musikkstil som var en blanding av psykedelisk og progressive rock. Tidlig i 1970-årene blandet tysk progressiv rock (senere kalt krautrock) jazz (Can) og asiatisk musikk (Popol Vuh). Musikken fra band som Kraftwerk og Tangerine Dream påvirket etter hvert utviklingen av elektronisk musikk og andre tilknytte sjangrer.

I Italia var også progressiv rock populært i 1970-årene. Av italienske progrockband verdt å nevne er Premiata Forneria Marconi, Le Orme, Banco del Mutuo Soccorso og Area International Popular Group.

Norge hadde også et progressivt rockemiljø som startet i 1971 med albumet Friendship av Junipher Greene. Andre progressive band var Undertakers Circus, Ruphus, Aunt Mary, Popol Vuh, Prudence og Høst.

Psykedelisk doom

Psykedelisk doom er en undersjanger av metall som smelter sammen de tunge, trege og dystre riffene fra doom metal med de syrete, drømmende og eksperimentelle lydeffektene fra 60- og 70-tallets psykedeliske rock. Musikken kjennetegnes av massive vegger av gitarfeedback, hypnotiske og repeterende rytmer, samt flanger- og ekkoeffekter som skaper en hallusinerende, kosmisk og rituell stemning.

Psykedelisk rock

Psykedelisk musikk startet ut fra folkemusikkbevegelsen og The Holy Modal Rounders populariserte uttrykket i 1964. Med bakgrunn i folk- og jugbandmusikk ble band som The Grateful Dead og Big Brother & The Holding Company to store band innen sjangeren i USA.

The Fillmore var et fast konsertsted for andre tidligere jugband som Country Joe and the Fish og Jefferson Airplane. Andre steder hadde The Byrds en hit med «Eight Miles High». 13th Floor Elevators ga ut albumet The Psychedelic Sounds of the 13th Floor Elevators. Musikken ble i økende grad assosiert med motstand mot Vietnamkrigen.

I England startet Pink Floyd utviklingen av den psykedeliske rockebevegelsen i 1965. I 1966 hadde bandet Soft Machine oppstått. Donovan hadde en folkemusikkpåvirket hit med «Sunshine Superman», en av de tidligere psykedeliske popsangene. I august 1966 ga The Beatles ut albumet Revolver som inneholdt den psykedeliske «Tomorrow Never Knows», og «Yellow Submarine». The Beach Boys svarte med å gi ut Pet Sounds i USA. Med bakgrunn i bluesrock debuterte den britiske supergruppen Cream i desember samme år og Jimi Hendrix ble populær i Storbritannia før han reiste tilbake til USA.

I 1967 ble det utgitt flere banebrytende album innen psykedelis rock, som det første albumet til The Doors og Jefferson Airplanes populære Surrealistic Pillow. The Beatles ga ut Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band i juni og mot slutten av året kom Pink Floyd med The Piper at the Gates of Dawn, Cream med Disraeli Gears og selv The Rolling Stones med Their Satanic Majesties Request. Summer of Love nådde toppen med Monterey Pop Festival med band som Jefferson Airplane og Janis Joplin og Jimi Hendrix ble introdusert for et større publikum.

Rock 'n' Roll som en samlende samfunnsbevegelse nådde et toppunkt med de store rockefestivalene på slutten av 1960-årene. Den mest kjente av disse var Woodstock i 1969 som startet som en tre dager lang kunst- og musikkfestival og endte som en «happening» med mange hundre tusen ungdommer til stede. Sent i 1960-årene blandet Led Zeppelin psykedelia sammen med tradisjonelle bluessanger.

Psykedelisk rock fikk et lite oppsving i midten av 1980-årene med band som Echo & The Bunnymen og R.E.M., som benyttet ideer fra band som The Doors og The Byrds i den blomstrende postpønk-bevegelsen. I tillegg brukte band fra Los Angeles, en bevegelse kalt Paisley Underground, psykedelia og folkrock fra 1960-årene i amerikansk New Wave.

Punkrock

Punkrock, eller pønkrock, startet som en reaksjon på svulstig, produsentdrevet disco og kommersialiseringen av hardrock og stadionrock. Tidlig pønk lånte mye fra garageband-tida, der bandene ikke trengte å være eksperter på instrumentene sine. Pønk var forenklet musikk med tre akkorder som var lett å spille. Mange av bandene hadde også som mål og sjokkere samfunnet. Ramones har ofte blitt regnet som det første pønkbandet, men det var mange band som startet opp samtidig med dem i New York. Artister som Patti Smith, The Heartbreakers og Television spilte den samme kjappe, enkle formen for rock og holdt ofte konserter sammen med the Ramones på klubben CBGB. Den tidlige pønkbevegelsen hørtes noe annerledes ut enn senere pønkband og Velvet Underground var en stor inspirasjonskilde.

I 1976 reiste the Ramones, sammen med det britiske pønkbandet Sex Pistols, på turne i Storbritannia. Turneen har fått æren for å inspirere til starten på den første bølgen av engelske pønkband som The Clash, The Damned og The Buzzcocks. I England ble musikken mer voldelig med et politisk uttrykk, noe som var representert med de to første singlene til Sex Pistols, «Anarchy in the U.K.» og «God Save the Queen». Til tross for at de ble bannlyst på BBC klatret platene raskt til toppen av salgslistene i Storbritannia. Mange i pønkmiljøet var kritiske til at pønkrocken skulle toppe listene og dermed ble kommersialisert, og dette var opphavet til uttryket «Punk's Not Dead». The Exploited skrev en sang med denne tittelen og hevdet at nå som om pønkrock ble mer populært skulle hardcore punk oppstå med et nytt aggresjonsnivå og ta musikkstilen til undergrunnsmiljøet igjen. Andre band som The Clash var ikke like nihilistiske og var mer åpent politiske og idealistiske.

Da Sex Pistols turnerte i Amerika spredte de musikken sin til vestkysten. Før dette hadde pønk stort sett vært et østkystfenomen i USA. Sent i 1970-årene startet en pønkbevegelse i California med band som Dead Kennedys, X, Fear, the Germs, Circle Jerks og Black Flag.

Pønk utviklet seg i undergrunnsbevegelsen til hardcore pønk, en undersjanger som startet i Nord-Amerika rundt 1980. Lydbildet var generelt tykkere, tyngre og raskere enn tidligere pønkrock. kjente band innen denne sjangeren var Black Flag, Minor Threat og Bad Brains. Sangene var vanligvis korte, raske og larmende med tema som apati, kedsomhet, politikk, personlig frindh, vold, krig og underkulturen i seg selv. Hardcore pønk spredte seg videre til andre undersjangre som skate punk, melodisk hardcore og metalcore.

Ragarock

Ragarock oppstod midt på 1960-tallet da vestlige rockeband begynte å hente tydelig inspirasjon fra tradisjonell indisk klassisk musikk. Sjangeren kjennetegnes av at elektriske gitarer og rockerytmer blandes med indiske instrumenter som sitar, tabla og tambura, eller ved at gitarene etterligner disse instrumentenes spillestil, måten de spiller på, og hvordan de tøyer eller bøyer tonene.

Raprock

Raprock er en energisk fusionssjanger som oppstod på første halvdel av 1980-tallet da musikere begynte å smelte sammen rockens instrumenter med hiphopens rytmer og vokaler. I stedet for at tekstene synges på tradisjonelt vis, kjennetegnes sjangeren av at frontfigurene rapper eller roper frem ordene i takt med musikken. Selve lydbildet bytter ut hiphopens vanlige samples og blåserinstrumenter med tunge el-gitarriff og rockesoloer, men beholder den kraftige basstrommen i bunnen.

Rock and roll

Rock ’n’ roll utviklet seg i USA sent i 1940-årene og tidlig i 1950-årene og det har en stor innflytelse fra Blues, spredte seg raskt til resten av verden. Opphavet var en blanding av forskjellige musikkformer på denne tiden som rhythm and blues, gospel og country and western. I 1951 spilte DJ-en Alan Freed fra Cleveland i Ohio rhythm and blues-musikk for både hvit og afroamerikansk ungdom og har fått æren for å være den første som brukte uttrykket «rock ’n’ roll» til å beskrive musikken.

Bill Haley var tidlig ute med å ha store hits, «Crazy Man, Crazy» (1953) var den første rock’n’roll‑låta som kom inn på Billboard‑listene, nummer 12. Samme år hadde Big Mama Thornton en hit med «Hound Dog», en rå, bluesbasert rock’n’roll‑klassiker, senere utgitt i en mer rock ’n’ roll utgave av Elvis (1956). En av de mest innflytelsesrike R&B/rock‑låtene er Big Joe Turners «Shake, Rattle & Roll» (1954), den kom på toppen av Billboards R&B-liste, og Bill Haley spilte inn en cover av den samme år. Musikkmagasinet Rolling Stone hevdet i 2004 at «That's All Right (Mama)» (1954), den første singelen Elvis Presley spilte inn for Sun Records i Memphis, var den første rock ’n’ roll-platen. Chuck Berrys hadde en stor hit med «Maybellene» (1955) men det var Bill Haleys «Rock Around the Clock» (1955) den første rock ’n’ roll-sangen som toppet den amerikanske salgslisten og åpnet dørene for den nye musikkstilen verden over.

Andre artister som hadde tidlige rock ’n’ roll-hitter var Bo Diddley, Fats Domino, Little Richard, Jerry Lee Lewis og Gene Vincent.

Rockabilly

Rockabilly er en av de aller tidligste formene for rock and roll, og oppstod tidlig på 1950-tallet i de amerikanske sørstatene. Sjangeren blander kjappe rytmer fra countrymusikk, som den gang ofte ble kalt hillbilly-musikk, med den tøffe stilen til afroamerikansk rhythm and blues. Det mest gjenkjennelige med lyden er den intense energien, bruken av ekko på vokalen og en ståbass som spilles med en spesiell «slap-teknikk» der musikerne slår og drar i strengene for å lage en perkussiv rytme.

Roots rock

Roots rock er en sjanger innen rockemusikk som ser tilbake på rockens opprinnelse i folkemusikk, blues og countrymusikk. Fordi rootsmusikk ofte brukes til å betegne folkemusikk og verdensmusikkformer, brukes uttrykket roots rock noen ganger i bred forstand for å beskrive all rockemusikk som inneholder elementer av denne musikken som folkrock, bluesrock og countryrock.

Shoegaze

Shoegaze er en undergenre av alternativ rock som oppsto i Storbritannia på slutten av 1980-tallet. Musikken kjennetegnes av et overveldende og drømmende lydbilde, der veggen av støyende gitarer med mye romklang og ekko nesten begraver den hviskende, lavmælte vokalen. Navnet fikk sjangeren opprinnelig som en spøk fra britiske musikkjournalister, fordi musikerne sto helt stille på scenen og stirret ned på skotuppene sine mens de trykket på gitarpedalene.

Sludge metal

Sludge metal er en ekstrem undersjanger av heavy metal som oppstod i USA på slutten av 1980-tallet. Stilen blander den tunge, seige og nedstemte lyden fra doom metal med den rå aggresjonen og det oppbrakte tempoet fra hardcore punk. Musikken kjennetegnes av et skittent og ubehagelig lydbilde fullt av gitar-feedback, skrikende vokal og beksvarte, pessimistiske tekster om samfunnets skyggesider.

Softrock

Rockemusikk hadde en kortvarig «tyggegummipop»-periode med band som The Partridge Family, The Cowsills, The Osmonds og The Archies. Andre band eller artister la til mer instrumentering og dannet en populær sjanger kalt softrock. Blant artister innen denne sjangeren er Barry Manilow, Neil Diamond, Olivia Newton-John, Elton John, Billy Joel, Gerry Rafferty og Eric Carmen og band som Bread, The Carpenters, Electric Light Orchestra, Fleetwood Mac, The Eagles, England Dan & John Ford Coley, Chicago og Tina Turner.

Space rock

Space rock er en undergenre av psykedelisk og progressiv rock som oppsto på slutten av 1960-tallet, sterkt preget av datidens fascinasjon for romkappløpet og sci-fi-kultur. Musikken kjennetegnes av lange, repeterende låter og flytende lydbilder, der musikerne bruker synthesizere, ekkoeffekter og atmosfæriske gitarer for å gi lytteren en følelse av å sveve gjennom verdensrommet.

Stoner rock

Stoner rock oppstod på begynnelsen av 1990-tallet som en tung og tilbakelent sammensmeltning av doom metal, psykedelisk rock og klassisk blues. Musikkstilen kjennetegnes av et seigt og gyngende tempo, slentrende vokal og et ekstremt fyldig lydbilde dominert av lavt stilte gitarer fulle av vrengpedaler. Sjangeren ble formet av musikere som reagerte mot at 80-tallets hardrock hadde blitt for polert, og de ønsket i stedet å finne tilbake til den varme, analoge og dundrende følelsen.

Stoner metal

Stoner metal oppstod på 1990-tallet som en tung, seig og sterkt psykedelisk undersjanger av heavy metal. Musikalsk sett sporer stilen røttene sine helt tilbake til 1970-tallet. Det mest gjenkjennelige med musikken er det varme og analoge lydbildet, som drives frem av lavt stilte gitarer dynket i vrengpedaler, dundrende trommer og lange, hypnotiske instrumentalpartier.

Støyrock

Støyrock, ofte kalt noise rock, er en eksperimentell og kompromissløs retning innen alternativ rock som vokste frem på slutten av 1970-tallet og utover 1980-tallet. Sjangeren oppstod som en motreaksjon til polert populærmusikk ved at musikere tok den rå energien fra punken og blandet den med atonale lyder og uvanlige låtstrukturer. I stedet for vanlige popmelodier preges stilen av et kaotisk lydbilde fullt av voldsom gitargalopp, hvinende feedback, ekstrem forvrengning og tunge rytmer.

Space Rock

Space rock er en undergenre av psykedelisk og progressiv rock som vokste frem på slutten av 1960-tallet, sterkt preget av datidens store fascinasjon for sci-fi og romkappløpet. Musikken kjennetegnes av lange, repeterende og hypnotiske låter, der tradisjonelle melodistrukturer byttes ut til fordel for en følelse av å sveve vektløst gjennom kosmos. Det unike, romaktige lydbildet skapes ved å fargelegge rocken med analoge synthesizere, ekkoeffekter og vegger av atmosfæriske, vrengte gitarer.

Surfemusikk

Rockabilly påvirket en vill, hovedsakelig instrumental, stil kalt surfemusikk. Surfekulturen selv så ikke på seg selv som en del av rockebevegelsen, men som en konkurrerende ungdomskultur til rock 'n' roll. Som rockabilly ble surfemusikk gjerne spilt i høyt tempo. Enkelte melodier var tatt fra rockabilly-, country- eller folk-repertoaret, men med nytt arrangement eller ny tekst, ofte med innovativ perkusjon og elektriske gitarer med mye klang og ekko. Dick Dale regnes som pioneren. Tidlige surfgrupper var The Surfaris og Mike Adams & The Red Jackets i USA, og i Storbritannia The Shadows. Vestkystband, som The Beach Boys og Jan & Dean, la til fyldige harmonivokaler (tidligere kjent fra gospel-bluegrass-grupper som The Lewis Family). Denne stilen ble kjent som «the California Sound».

Symfonisk rock

Space rock er en undergenre av psykedelisk og progressiv rock som vokste frem på slutten av 1960-tallet, sterkt preget av datidens store fascinasjon for sci-fi og romkappløpet. Musikken kjennetegnes av lange, repeterende og hypnotiske låter, der tradisjonelle melodistrukturer byttes ut til fordel for en følelse av å sveve vektløst gjennom kosmos. Det unike, romaktige lydbildet skapes ved å fargelegge rocken med analoge synthesizere, ekkoeffekter og vegger av atmosfæriske, vrengte gitarer.

Sørstatsrock

Sørstatsrock oppstod rundt 1970 i de amerikanske sørstatene som en folkelig og energisk fusjon av hardrock, blues og countrymusikk. Musikalsk kjennetegnes stilen av et ujålete og ujordet lydbilde som drives frem av lange boogie-rytmer, utstrakte konsert-jams og bruken av to eller tre sologitarister som spiller sammen. Tekstene skiller seg ut ved å fungere som jordnære historiefortellinger som feirer kulturen, verdiene og hverdagen til den jevne arbeiderklassen i Sørstatene.

Swamp rock

Swamp rock oppstod på midten av 1960-tallet og er en ujålete sjanger som blander tradisjonell rock og rockabilly med elementer fra country, funk, sjelden soul og røff sørstatsblues. Selve lyden kjennetegnes av et seigt og gyngende tempo, gjerne farget av mørke el-gitarer fullt av romklang og lydeffekter som gir musikken en fuktig og jordnær stemning. Sangtekstene fungerer ofte som folkelige historier som tar for seg livet i de amerikanske sørstatene, med hyppige skildringer av elver, dampende sumpområder og lokal kultur.

Thrash metal

Thrash metal oppstod på begynnelsen av 1980-tallet da musikere krysset den intense energien fra hardcore punk med de tunge gitarriffene fra tradisjonell heavy metal. Sjangeren kjennetegnes av et ekstremt høyt tempo, lynraske gitarsoloer, hissige og ropende vokaler, samt et dundrende trommespill preget av flittig bruk av doble basspedaler. I stedet for de vanlige rockelåtene om festing, tar tekstene i denne stilen ofte opp alvorlige samfunnsproblemer som krig, politisk korrupsjon, miljøkriser og fremmedgjøring.

Trønderrock

Trønderrock oppstod på begynnelsen av 1970-tallet som en populær og jordnær kulturbølge forankret i Trøndelag. Musikalsk kjennetegnes sjangeren som et fengende lappeteppe av stiler, der klassisk rock'n'roll og britisk folkrock blandes med lokale innslag av gammeldans, trekkspill og mandolin.

Urpunk

Urpunk, ofte kalt protopunk, er en samlebetegnelse på den røffe og energiske rockemusikken fra midten av 1960-tallet og frem til midten av 1970-tallet som banet vei for den senere punkrevolusjonen. Sjangeren var i utgangspunktet ikke en organisert musikkbevegelse, men bestod av uavhengige garasjerock- og kunstrockband som reagerte mot at den etablerte pop- og rockemusikken hadde blitt for polert og kommersiell. Musikalsk kjennetegnes stilen av et strippet, upolert og ofte aggressivt lydbilde dominert av enkle akkorder, forvrengte gitarer og en rå, upretensiøs vokalstil.