Biologi
Storflodugla blir 51–61 cm lang og hunnen veier 2 055–2 325 g, mens hannen er en del mindre. Vingespennet utgjør 150–153 cm. Dette er den største av floduglene.
Storflodugla har rundt hode med lange, «løse» fjær, ingen øredusker, og mangler fremtredende ansiktsskive. Rødbrune øvre kroppsdeler med fine mørke striper, skulderfjær med noen gulbrun-hvite markeringer, hale med brede mørke bånd; lysere rødbrun under, med fine mørke striper som blir til chevron-formede markeringer på flankene. Tars og tær er uten fjær; iris er mørkebrun; vokshuden grå; nebbet mørkegrått eller svart, og tærne er blek stråfarget. Betydelig individuell variasjon i farge og mønster, noen med melanistiske eller albinistiske fjær. Kjønnene er like, men hunnen er ofte blekere enn hannen.
Kan forveksles med liberiaflodugle (S. ussheri), som er mindre og lysere, med mørk honningbrun iris og enkle skaftstriper på undersiden som ikke ender i flekker, eller galleriflodugle (S. bouvieri), som også er mindre, har tett vermikulerte øvre kroppsdeler, kraftig stripete hvite underdeler og gult nebb og vokshud. Juvenile har hvitaktig kropp og hode, med rødbrunt skjær, og ligner den voksne ved 15 måneders alder.
Storflodugla finnes i Afrika, sør for Sahara, og holder til i fuktige tropiske skoger og sumper, nær elver og innsjøer, hovedsakelig på Afrikas vestkyst. Den foretrekker områder med store elvenære trær og tett dekke og skygge, men finnes også på øyer med store innsjøer og elver, så lenge de ikke ligger langt fra fasstlandskysten. Arten kan trekke ut av sine vanlige områder på jakt etter mat.
Arten er aktiv på kveld og natt, hvor den sitter i trær og på grener over vann, hvor den ser etter fisk. Den kan fange fisk på opp til 2 kg, men oftest fanger den fisk på 100–200 g. På dagtid hviler den i trær lengre unna vannet. Hunner og hanner hviler ofte i par.
Storflodugla hekker under tørketid, når det er lavere og klarere vann, som gjør at det er enklere å finne og fange fisk. Storflodugler er territorielle, og gjør krav på områder langs kyst og elv i starten av hekketiden. Uglene lager reir i hule trær, og legger som regel 1–2 egg. Inkubasjonen tar cirka 32–33 dager og starter trolig når det første egget er lagt. Kyllingene har hvit dun og blir flygedyktige etter cirka 68–70 dager, men blir i foreldrenes territorium i ytterligere 6–9 måneder.
