Bubonini

Bubonini
Hubro (Bubo bubo sibiricus)
Nomenklatur
Bubonini
Vigors, 1825
Populærnavn
(ørneugler)
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenUgler
FamilieUglefamilien
UnderfamilieStriginae
Økologi
Antall arter 25
Habitat terrestrisk, fra arktisk til tropisk klima
Utbredelse tilnærmet kosmopolitisk, men ikke Australia og Antarktika
Inndelt i

Bubonini (ørneugler) er et tribus i underfamilien Striginae (egentlige ugler), som er en av tre underfamilier i uglefamilien (Striginae). Bubonini består av 25 arter, fordelt i tre slekter.

Hubroen (Bubo bubo) er trolig verdens største ugle og selve «prototypen» på en ørneugle. Den er én av to arter i denne gruppen som hekker i Norge, sammen med snøugla (B. scandiacus).

Taksonomi

En studie, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Ardea, undersøkte DNA-sekvenser fra mitokondrielt cytokrom b og det nukleære RAG-1-genet for å etablere en fylogenetisk rammeverk for ugler. Studien bekrefter at Bubonini inkluderer slektene Bubo, Ketupa og Scotopelia, og plasserer dem innen underfamilien Striginae i uglefamilien (Strigidae).

En annen studie, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Auk, analyserte DNA-sekvenser fra ultrakonserverte elementer (UCEs, altså regioner i genomet som er ekstremt bevart mellom evolusjonært fjerne arter) fra 43 arter av typiske ugler, inkludert Bubonini. Studien fant omfattende parafyli i slekten Bubo, noe som tydet på at gruppen kunne være mer genetisk kompleks enn tidligere antatt. Det førte til at flere arter ble flyttet ut av Bubo.

Inndeling

Inndelingen følger Birds of the World. Norske navn på artene følger Artsdatabanken. Norske beskrivelser i parentes er ikke offisielle.

Treliste

Referanser

  1. 1 2 Wink, M., El-Sayed, A. A., Sauer-Gürth, H., & Gonzalez, J. (2009). Molecular phylogeny of owls (Strigiformes) inferred from DNA sequences of the mitochondrial cytochrome b and the nuclear RAG-1 gene. Ardea, 97(4), 581-591. DOI: https://doi.org/10.5253/078.097.0425
  2. 1 2 Jessie F Salter, Carl H Oliveros, Peter A Hosner, Joseph D Manthey, Mark B Robbins, Robert G Moyle, Robb T Brumfield, Brant C Faircloth, Extensive paraphyly in the typical owl family (Strigidae), The Auk, Volume 137, Issue 1, 2 January 2020, ukz070, https://doi.org/10.1093/auk/ukz070
  3. 1 2 Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Owls (Strigidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.strigi1.01
  4. ↑ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  5. ↑ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  6. ↑ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker


Autoritetsdata