| Malayhubro | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Ketupa sumatranus (Raffles, 1822) | |||
| Synonymi | |||
| Bubo sumatranus | |||
| Populærnavn | |||
| malayhubro | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Ugler | ||
| Familie | Uglefamilien | ||
| Slekt | Ketupa | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
| ver 3.1 LC —
Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, tett og fuktig tropisk og subtropisk skog | ||
| Utbredelse: | Sørøst-Asia vest for Wallacelinjen | ||
Malayhubro (Ketupa sumatranus) er en rovfugl i slekten Ketupa og inngår i gruppen Bubonini i uglefamilien (Strigidae). Arten er utbredt i Sørøst-Asia, vest for Wallacelinjen. Den regnes som livskraftig og består som to underarter.
Malayhubro er én av artene som ble flyttet til Ketupa fra slekten Bubo, fordi sistnevnte utgjorde en parafyletisk gruppe. Underarten tenuifasciatus blir i inndelingen her synonymisert med strepitans.

Malayhubro er en ganske liten ugle og måler cirka 40–46 cm. Den veier omkring 620 g i snitt, men hunnen blir noe større enn hannen. Vingene måler cirka 35,1–38,0 cm hos hunnen, og 33,5–34,6 cm hos hannen.
Arten har lange, utadrettede øredusker. Ansiktet er skittent hvitaktig. Øreduskene er mørkebrune, fint markert med hvitt. Den er svartbrun på oversiden, med rødbrune matte striper og noe kremaktig hvitt på skuldrene. Flygefjærene og halen er bredt stripete på oversiden og gråhvite på undersiden. Brystet har en rødbrun tone og er stripete med brunt. Tarsene er fullt fjæret. Nebb og vokshud er blekgule til klart gule. Iris endrer farge fra blåsvart hos unger til nøttebrun eller mørk brun hos voksne. Føttene er gulaktige med et grålig skjær. Klørne er mørkegrå. Kjønnene er like. Ungfugler er kremaktig hvite med mørkebrune striper.
Habitatet består av lavlandseviggrønn skog og delvis eviggrønn skog, inkludert skogkanter og åpninger; også sekundær vegetasjon, gamle plantasjer og godt bevokste hager. Hovedsakelig fra lavlandet opp til 600 moh, lokalt opptil 1 000 moh. På Malayahalvøya er den registrert unntaksvis opp til 1 400 moh, på det vestlige Java til 1 600 moh, og til 1 862 moh på den malaysiske øya Borneo, og sjeldent opp til 2 000 moh andre steder i den indonesiske skjærgården.
Dietten inkluderer store insekter, samt små pattedyr, spesielt gnagere, men også slanger og små fugler. Tar sannsynligvis også noe større bytte; det er registrert at den har spist en ung krabbemakak (Macaca fascicularis). Av 146 byttedyr identifisert ved et rede i Malaysia, utgjorde 56,2 % rotter, 18,5 % frosker, 6,8 % store insekter, 6,2 % øgler, 5,5 % slanger, 3,4 % fugler og 3,4 % mindre gnagere (mus og ekorn). Arten er natt- og skumringsaktiv. Den jakter fra sitteplasser og hopper dessuten godt rundt på bakken; flyr raskt og lavt fra dagleiet i skumringen.
Inndelingen følger Birds of the World. Norske navn på artene følger Artsdatabanken.