Biologi
Billehubro blir cirka 40–46 cm lang. Hannen veier cirka 486–536 g, mens hunen blir noe større og veier cirka 524–607 g.
Billehubro er ei relativt lita ørneugle, med forholdsvis små føtter og svak nebb. Ansiktsskiven er lys rødbrun med bleke ringer med mørk kant. Hodet er mørkebrunt med hvite flekker og øretufsene er mørkebrune langs ytterkanten og hvitaktige på innerkanten, noe som gir en tofarget effekt. Oversiden, inkludert vingefjær, er brun til rødbrun med bleke brunlige bånd, mens skulderfjæra har hvite ytterkanter. Halen er båndet, med en tydelig hvit tupp. Strupen er hvit, brystet lyserødbrunt, flekket og stripet mørkt, mens resten av undersiden hvit med tynne rødbrune vermikulasjoner og store svartaktige flekker. Tarsen fjæret. Iris en er lys gul til grønnlig gul. Vokshuden og nebbet er grønnlig gule. Tærne er blekgule.
Ungfuglen har hvitaktig hode og kropp med rødbrune striper, kontrasterende brune vinger og hale. Regnes som voksen ved ett års alder.
Arten skiller seg fra sahelhubroen (Bubo cinerascens) ved mangel på fine vermikulasjoner på undersiden og irisfargen, og fra småhubroen (K. poensis) ved tofargede øretufser og mangel på grove striper under, samt irisfargen.
Arten er en ujevnt utbredt i Vest- og Sentral-Afrika. Den finnes fra det vestlige Guinea, Sierra Leone og Liberia, østover til Nigeria og Kamerun. Sør for utbredelsesområdet strekker den seg til munningen av Kongofloden og det nordvestlige Angola. Den finnes også i det nordlige og østlige DDR Kongo og helt vest i det sentrale Uganda.
Billehubro foretrekker primær og eldre sekundær lavlandsregnskog, hovedsakelig langs skogkanter, lysninger og områder med åpen baldakin. Den finnes også i skog langs elver, skogkledde elveøyer og i selektivt avvirket skog. I Liberia har den blitt observert i sumpområder i urskog og i jordbruksområder med høye trær. Den finnes fra havnivået opp til cirka 500 meters høyde i Kamerun, til 600 meter i Kongo og til 700 meter i Ghana.
Arten jakter hovedsakelig på insekteter, og dietten består av biller, sikader, kakerlakker og gresshopper. Det er mulig at den også tar små virveldyr, men dette har ennå ikke blitt dokumentert. I fangenskap har fuglene avslått større gnagere, men akseptert oljepalmefrukt (Elaeis) som en del av kostholdet.
Billehubroens små føtter og svake nebb antyder at den ikke er i stand til å overmanne større fugler og pattedyr. Den er nattaktiv og kommer frem ved skumringstid for å jakte. Jakten skjer ofte fra en sitteplass i det midtre laget av trekronene, typisk nær lysninger eller stier. Den flyr lavt langs veier og åpne stier, griper byttet fra lauvverket eller bakken, og kan også fange insekter i luften. Den er blitt observert mens den jakter på kakerlakker ved skumring. Byttet holdes med foten og brytes i biter ved å nipes med nebbet.
_(7164292588).jpg)
