Braminhubro

Braminhubro
Nomenklatur
Ketupa coromanda
(Latham, 1790)
Synonymi
Bubo coromandus
Strix coromanda Latham, 1790
Populærnavn
braminhubro
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenUgler
FamilieUglefamilien
SlektKetupa
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
BirdLife International (2016)

Økologi
Habitat: terrestrisk, skog og våtmark
Utbredelse: Sør- og Sørøst-Asia

Braminhubro (Ketupa coromanda) er en rovfugl i gruppen Ketupa og inngår i gruppen Bubonini i uglefamilien (Strigidae). Arten regnes som livskraftig. To underarter anerkjennes.

Taksonomi

Braminhubro ble først beskrevet av John Latham i 1790, i boka Index orntihologicus. Den er oppkalt etter Koromandelkysten. Den var tidligere plassert i slekten Bubo, men siden flyttet til Ketupa. Slektsforholdene til braminhubro er ikke studert.

Plassering innenfor Ketupa er antatt basert på morfologiske likheter med andre arter i slekten. Epitet ble etter flytting endret fra maskulint (coromandus) til feminint (coromanda).

Biologi

Braminhubroer.

Braminhubro blir cirka 48–53 cm lang. Dette er en stor og kraftig ugle, men vekten er ikke kjent.

Den definitive basisdrakten til nominatformen er brun med fremtredende øretufser som er avrundet i tuppene. Den bleke ansiktsskiven er innrammet av smale svarte linjer. Oversiden er mørkebrun med grålig skjær, svakt markert med lange, smale, bredt adskilte mørkebrune striper, og blekgule-hvite flekker på vingedekkerne. Halen er mørkebrun, tverrbåndet, blekere i tuppen. Undersiden er svært blek brun med smale svarte striper. Nebb og vokshud grå i alle aldre. Iris er gul. Tarsen er fjæret, føttene er grå, og klørne er mørkegrå.

Arten er utbredt i det østlige Pakistan, nordlige og sentrale India, og sørlige Nepal østover til Assam og Bangladesh, med adskilte registreringer i det østlige Kina, og sørover til vestlige og sørlige Myanmar og sørlige Thailand.

Braminhubroen forekommer i åpne, flate områder med rikelig skog, vanligvis nær vann. Den finnes i elvekantsskoger, gamle plantasjer (med mango og tamarind), tett lauvverk i lunder og veitrær. Arten har tilpasset seg kunstvannede skogplantasjer, men finnes ikke i tørre habitater eller ørkenområder. Fuglene opptrer fra lavlandet og opp til 250 moh.

Arten er semi-dagaktiv; ofte aktiv i dagslys, spesielt i overskyet vær. Jaktmetodene er dårlig dokumentert, men den jakter fra en sitteplass, sannsynligvis også i søksflukt og på bakken, og vader i grunt vann. Den fanger fugler ved å fly inn til hvileplassene deres. Halshugger store byttedyr før de tas med til matplassen eller redet.

Dietten består av fugler, spesielt kråker (Corvus), samt duer og turtelduer, parakitter, sporegjøker (Centropus), råkefugler, hauker, og vannfugler som vadere, sothøner (Fulica) og damhegrer (Ardeola), samt fugleegg. Den tar også små til mellomstore pattedyr, som rotter, harer, ekorn og piggsvin, samt reptiler, amfibier og fisk og insekter, hovedsakelig vannbiller (Dytiscus).

Braminhubro legger egg fra november til april, med hovedperioden i desember–januar. I de sørlige områdene skjer eggleggingen noe senere, og flyveklare unger er observert fra tidlig februar. Arten foretrekker å legge egg i gamle kvistreder etter andre rovfugler, spesielt glenter, gribber eller ørner, ofte plassert høyt oppe i en tregaffel. Det finnes en enkelt rapport om bakkehekking fra Pakistan, men dette er sjeldent. En nyere registrering av et reir på en klippe i India er den første fullt dokumenterte forekomsten av ikke-trehekking hos arten. Påstander om at braminhubroen av og til bygger reiret selv eller fôrer et gammelt med grønt, er ubekreftede og svært tvilsomme. Den vanlige kullstørrelsen er 2 egg, men antallet kan variere mellom 1–3. Det har vært rapporter om ruging av begge kjønn, men dette er udokumentert og svært tvilsomt. Rugetiden er ukjent, men eggene klekkes asynkront, noe som vanligvis fører til at bare den eldste og sterkeste ungen overlever til modenhet. Nyfødte unger har hvit dun. Informasjon om flygeperiode og avhengighetsperiode er ikke registrert, noe som gjør artens oppvekstprosess fortsatt lite dokumentert.

Inndeling

Inndelingen følger Birds of the World. Norske navn på artene følger Artsdatabanken.

Treliste