Rusthubro

Rusthubro
Foto: Michael Hurben, 2018
Nomenklatur
Ketupa philippensis
(Kaup, 1851)
Synonymi
Bubo philippensis
Populærnavn
rusthubro
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenUgler
FamilieUglefamilien
SlektKetupa
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
VU - SårbarUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
VU - Sårbar

VU — Sårbar
BirdLife International (2016)

Økologi
Habitat: terrestrisk, skog nær elver og innsjøer
Utbredelse: endemisk til Filippinene

Rusthubro (Ketupa philippensis) er en rovfugl i gruppen Ketupa og inngår i gruppen Bubonini i uglefamilien (Strigidae). Lokalt er den også kjent som kuwago og bukao. Arten er endemisk til Filippinene og regnes som sårbar. To underarter anerkjennes.

Biologi

Rusthubro i fangenskap.
Foto: Michael Agustin, 2008

Rusthubro er en ganske liten ugle og blir cirka 40–43 cm lang, men kroppsmassen er ukjent. Hunnen blir imidlertid større enn hannen.

Arten har rødlig fjærdrakt med små, utoverskrånende øretufser på hodet. Ansiktsskiven er blek rødlig; hodet, brystet og oversiden er gulbrun-rødlig med brede mørkebrune striper. Vingene og halen er stripete mørkebrune og blekrødlige. Halsen er ustripet gulbrun og nedre del av bryst til magen er gulhvit med mørkebrune striper. Tarsen er fjæret ned til tærnes base. Iris er lysende gul til gylden gul. Vokshudet er farget som nebbet, men litt mørkere. Nebbet er hornblått ved basen, lysere ved spissen. Tærne er blek gråbrune. Ungfugl er ikke beskrevet.

Arten er utbredt på de nordlige, østlige og sørøstlige Filippinene, noe som inkluderer øyene Luzon, Catanduanes, Samar, Leyte, Bohol og Mindanao.

Rusthubroen er standfugl og utbredt i lavlandsskog, skogkanter og lavereliggende fjellskog, ofte nær elver eller innsjøer. Den finnes også i kokosnøttplantasjer og områder med sekundærskog. Arten forekommer opp til cirka 1 025 moh på Luzon og 1 170 moh på Mindanao.

Ingen informasjon tilgjengelig om dietten, men de store og kraftige føttene og nebbet antyder at den sannsynligvis lever av små pattedyr eller fugler.

Hekkebiologien til de ville fuglene er ukjent, men arten har hekket flere ganger i fangenskap ved NFEFI-Biodiversity Conservation Centre i Negros Occidental på Filippinene.

Inndeling

Inndelingen følger Birds of the World. Norske navn på artene følger Artsdatabanken.

Treliste

Referanser

  1. 1 2 BirdLife International. 2016. Bubo philippensis. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22689002A93213848. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22689002A93213848.en. Accessed on 05 May 2025.
  2. 1 2 3 4 5 6 7 Holt, D. W., R. Berkley, C. Deppe, P. L. Enríquez, J. L. Petersen, J. L. Rangel Salazar, K. P. Segars, K. L. Wood, E. de Juana, and J. S. Marks (2022). Philippine Eagle-Owl (Ketupa philippensis), version 1.1. In Birds of the World (S. M. Billerman, P. Pyle, and N. D. Sly, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.pheowl2.01.1
  3. ↑ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Owls (Strigidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.strigi1.01
  4. ↑ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  5. ↑ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  6. ↑ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker