Rustfiskeugle

Rustfiskeugle
Nomenklatur
Ketupa flavipes
(Hodgson, 1836)
Synonymi
Bubo flavipes
Cultrunguis flavipes Hodgson, 1836
Populærnavn
rustfiskeugle
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenUgler
FamilieUglefamilien
SlektKetupa
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
BirdLife International (2018)

Økologi
Habitat: terrestrisk, skog
Utbredelse: det sørøstlige Asia.

Rustfiskeugle (Ketupa flavipes) er en monotypisk rovfugl i gruppen Ketupa og inngår i gruppen Bubonini i uglefamilien (Strigidae). Arten er livskraftig og lever i det sørøstlige Asia.

Taksonomi

Rustfiskeugla er sannsynligvis nærmest beslektet med malayfiskeugle (K. ketupu), og de to erstatter (utfyller) hverandre geografisk.

Biologi

Rustfiskeugle.

Rustfiskeugle blir cirka 48–58 cm lang, men vekten er ikke kjent. Hunnen blir imidlertid større enn hannen.

Rustfiskeugla er ei stor fiskeugle med fremtredende horisontale øretufser. Ansiktsskiven oransje-rødbrun med uklar mørk kant. Oversiden rik oransje-rødbrun eller gyllenbrun med brede svartaktige skaftstriper, skulderfjær og vingedekkere med mye blekgul farge og flygefjær tverrbåndet mørk brun. Halen er mørk brun med blekgule bånd. Arten har vanligvis en tydelig hvit strupeflekk. Underside er oransje-rødbrun med mørkebrune skaftstriper, som er bredest på brystet. Tarsene halvveis fjæret, mest på forsiden. Irisene er gule, vokshuden og nebbet gråhornfarget, sistnevnte noen ganger gulaktig på tuppen, mens tærne er grønnlig-gule. Juveniler har flekkete overside, mens stripene på undersiden er mer diffuse.

Rustfiskeugla skiller seg fra malayfiskeugla ved sin større størrelse (vingelengden er cirka 410–477 mm, kontra 295–390 mm hos malayfiskeugla). Den har mer fjæret tarsi, gyllenbrun snarere enn mørkebrun overside, og klarere oransje-rødbrune underside.

Arten er utbredt i Himalaya, fra det nordvestlige India (Himachal Pradesh), Nepal og Bhutan til nordøstlige India og østover til det sentrale Kina og Taiwan, og sørover til det nordlige Bangladesh, nordøstlige Myanmar og sørlige Indokina.

Habitatet består av dype, skogkledde raviner, elvebredder og dammer i tung, gammel lauvskog, helst nær rennende vann. Radiomerkede voksne individer i Taiwan hvilte fortrinnsvis i gammelskog, langs bekker. Den opptrer fra lavlandet opp til cirka 1 500 moh i Nepal, av og til til 2 100 moh ved foten av Himalaya. Opprinnelsen til restene etter en fugl, som angivelig ble fanget på 2 450 moh i Arunachal Pradesh i India, er usikker. Arten ble dokumentert i denne delstaten på cirka 100 m høyde i 2006. Elevasjonsområdet for 91 overvåkede territorier i Taiwan var 48–2 407 moh, med halvparten under 700 moh.

Dietten består hovedsakelig av fisk i mange områder, men den spiser også kreps, krabber, gnagere, øgler og store biller, og den dreper ofte store fugler, inkludert rapphøns, fasaner og jungelhøns. Rester av et piggsvin (Hystrix brachyura) funnet i et rede.

Arten er skumringsaktiv og nattaktiv, men er ofte også dagaktiv, selv i sterkt dagslys. Den jakter fra en sitteplass, hvor den stuper ned for å fange fisk nær vannoverflaten.

Hekkebiologien til denne arten er dårlig dokumentert. Den legger egg fra november til februar i den vestlige delen av utbredelsesområdet, som regel 1–2 egg i et gammelt kvistrede etter en annen rovfugl, høyt oppe i et tre, i en hule i en ravine eller ved en elvebredd, eller på toppen av en epifyttisk bregne.

Inndeling

Inndelingen følger Birds of the World. Norske navn på artene følger Artsdatabanken.

Treliste

Referanser

  1. 1 2 BirdLife International. 2018. Ketupa flavipes. The IUCN Red List of Threatened Species 2018: e.T22689017A130157883. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22689017A130157883.en. Accessed on 04 May 2025.
  2. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Holt, D. W., R. Berkley, C. Deppe, P. L. Enríquez, J. L. Petersen, J. L. Rangel Salazar, K. P. Segars, K. L. Wood, and J. S. Marks (2020). Tawny Fish-Owl (Ketupa flavipes), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.tafowl1.01
  3. ↑ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Owls (Strigidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.strigi1.01
  4. ↑ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  5. ↑ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  6. ↑ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker