Skoghubro

Skoghubro
Nomenklatur
Ketupa nipalensis
Hodgson, 1836
Synonymi
Bubo nipalensis
Populærnavn
skoghubro
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenUgler
FamilieUglefamilien
SlektKetupa
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
BirdLife International (2018)

Økologi
Habitat: terrestrisk, temperert og tropisk nedbørrik skog
Utbredelse: Himalaya, Indokina og Malaysia

Skoghubro (Ketupa nipalensis) er en rovfugl i gruppen Ketupa og inngår i gruppen Bubonini i uglefamilien (Strigidae). Arten er livskraftig og består som to underarter.

Bimologi

Skoghubro blir cirka 51-63 cm lang og veier omkring 1 300−1 500 g. Hunnen blir større enn hannen, men kjønnene har lik fjærdrakt.

Skoghubroen er en stor, kraftig ugle med en mørkebrun fjærdrakt i sin definitive basisdrakt. Den har godt utviklede øretufser som heller utover, sammensatt av fjær i forskjellige størrelser. Ansiktsskiven er hvitaktig og tydelig avgrenset. Oversiden er mørkebrun, marmorert og tverrbåndet, med blekgule-hvite fjærkanter. Undersiden er blekgul-hvit, med svarte tverrbånd på halsen og brystet, samt mørkebrune v-formede flekker på nedre del av bryst og buken. Vokshuden og nebbet er blekgule til klart gule. Iris endrer seg med alderen, fra blåsvart hos reirunger til hasselbrun eller mørkebrun hos voksne fugler. Tarsen er fullt fjæret. Føttene er gulaktige med et grålig skjær. Klørne er mørkegrå. Ungfugler er påfallende bleke, fra blekgul til hvitaktig, og har smale tverrbånd både på oversiden og undersiden.

Arten forekommer i tette eviggrønne og fuktige lauvskoger, vanligvis nær vann. Den finnes også i montane våte tempererte skoger, blandede teakskoger og tette elvekantsskoger. Den jakter i kratt, bambusjungel, tynne lauvskoger, og av og til i kantene av åpne områder. Utbredelsen strekker seg fra 300–2 130 moh, og lokalt opp til 3 000 moh i Himalaya.

Skoghubroen jakter hovedsakelig store fugler (typisk jungelhøns, påfugler og fasaner), men tar også pattedyr (som harer, sjakaler, muntjaker, kalver og unge moskushjorter), reptiler og fisk, og av og til åtsler. Den er for det meste nattaktiv, men jakter av og til også på dagtid. Arten er en modig og kraftfull jeger, som jakter fra sitteplass eller stuper ned på hvilende fugler og annet bytte.

Arten legger egg i februar–mars i Himalaya og Nepal, desember–januar i sør-India, og april–mai på Sri Lanka. Reiret legges til store hulrom i trær eller forlatte kvistreder fra rovfugler, og kan også ligge i huler på bar mark eller i beskyttede fjellsprekker. Kullstørrelsen utgjør vanligvis kun ett egg. Arten er kjent for å være aggressiv i forsvar av både egg, unger og nylig flyveklare ungfugler.

Inndeling

Inndelingen følger Birds of the World. Norske navn på artene følger Artsdatabanken.

Treliste

Referanser

  1. 1 2 BirdLife International. 2018. Bubo nipalensis. The IUCN Red List of Threatened Species 2018: e.T22688970A130156069. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22688970A130156069.en. Accessed on 04 May 2025.
  2. 1 2 3 4 5 6 7 Holt, D. W., R. Berkley, C. Deppe, P. L. Enríquez, J. L. Petersen, J. L. Rangel Salazar, K. P. Segars, K. L. Wood, J. S. Marks, and C. Hansasuta (2022). Spot-bellied Eagle-Owl (Ketupa nipalensis), version 1.1. In Birds of the World (S. M. Billerman, P. Pyle, and N. D. Sly, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.sbeowl1.01.1
  3. ↑ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Owls (Strigidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.strigi1.01
  4. ↑ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  5. ↑ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  6. ↑ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker