Trumpisme er et samlebegrep for den amerikanske presidenten Donald Trumps politiske idéer og lederstil.
_(cropped).jpg)
Trumpisme er et samlebegrep for den amerikanske presidenten Donald Trumps politiske idéer og lederstil.
Trumpisme startet utviklingen som del av presidentvalgkampen før valget i 2016. Den har innslag av populistisk og nasjonalistisk ideologi og kjennetegnes av motstand mot globalisering og kritikk av det politiske etablissementet. Trumpisme spiller på politiske motsetninger og verdsetter sterkt lederskap mer enn formelle demokratiske prosesser. Trumpisme kombinerer velferdsstattenkingen med nasjonalisme og er blitt kalt for nasjonal-kollektivisme.
En helt grunnleggende doktrine er å aldri innrømme feil og å aldri innrømme svakhet. Trump følger Roy Cohns tre regler: Angrip, angrip, angrip. Aldri innrøm noe og benekt alt. Uansett hva som skjer, si det er en seier og aldri si at du har tapt.
Donald Trumps daværende sjefsstrateg Steve Bannon uttalte: «Alt president Trump gjør er for å forhindre en potensiell krise», der krisen er at den judeo-kristne vesten kollapser. Trumpismen spiller på kontroversielle elementer og bygger opp under skepsis mot innvandring, frykt for terror eller frykt for påvirkning utenfra. Dette kombineres med å skape sinne og mistillit mot det politiske etablissementet.
Trumpisme er individualistisk og opptatt av individets frihet, blant annet retten til å bære våpen. Individets frihet er forbundet med nasjonalitet, og derfor var det ikke ansett som problematisk å kreve at lovlydige mexicanere skulle betale for en mur, for slik å stenge ute ulovlige immigranter som kom til USA over grensen fra Mexico.
Trumpisme er personfokusert og skiller ikke alltid mellom embete og person. I september 2020 tok justisdepartementet på seg forsvaret av Trump etter at forfatteren E. Jean Carroll saksøkte ham for ærekrenkelse da han påstod at hun løy om en voldtekt gjort på 1990-tallet.
Trumpisme har vært omtalt som en form for kollektiv narsissisme. I 2016 omtalte senator Ted Cruz Trump som «narsissist på et nivå dette landet ikke har sett», og trumpister anser seg som ekte patrioter som fortjener å styre, men som blir behandlet urettferdig fordi alle andre er mot dem. Mike Pence sa i 2021 han ville gjøre sin plikt og formelt godkjenne 2020-valget, noe som av enkelte ble ansett som et svik mot Trump, og ett av slagordene som ble ropt under stormingen av den amerikanske kongressen i 2021 var: «Heng Mike Pence».
Trumpisme har vært omtalt både som estetikk og psykologi mer enn som politisk ideologi.
Valgspråket America first støtter opp om patriotisme, proteksjonisme og isolasjonisme, og er sterkt mot globalisme. Prinsipper om frihandel og stramme budsjetter, som tradisjonelt har vært viktig for republikanere, er erstattet av bilaterale avtaler, tollbarrierer og en tro på at økt statlig pengebruk og lavere skatt vil gi økte inntekter i fremtiden.
Trump vokste opp som presbyterianer, men sa i 2020 at han anså seg som en kristen uten å tilhøre noe kirkesamfunn. Trump har også sagt at Bibelen er hans favorittbok. Religiøs symbolikk og retorikk har vært flittig brukt at Trumps støttespillere, og Trump har vært sammenlignet med Jesus i at anklagene mot ham var urettferdige. Trump har hatt sterk støtte blant kristne nasjonalister, og har anklaget Biden-administrasjonen for å ha "fredelige kristne som målskive, mens voldelige anti-kristne overtredelser ignoreres." Enkelte grupper har ansett Trump som innsatt av Gud, blant dem evangelist Franklin Graham. At Trump ble skutt, men slapp nesten uskadet fra hendelsen forsterket dette synet. For å rettferdiggjøre Irankrigen overfor soldater kalte noen offiserer angrepet for en del av Guds plan, og refererte Johannes’ åpenbaring og Jesu tilbakekomst.
Tross bruken av kristen symbolbruk og språk blant tilhengerne viste Trump selv i april 2026 at den religiøse siden er retorikk og pragmatikk. På påskedag, 5. april 2026, bad Trump Iran om å åpne Hormuzstredet, og avsluttet med "Praise be to Allah". 13. april postet Trump er bilde av seg selv, et bilde hele verden forstod som Trump som Jesus, men som Trump selv sa var ham som lege. Trump gikk også til angrep på Leo XIV og sa han var "svak mot kriminalitet". Verken Adolf Hitler eller Benito Mussolini kritiserte paven så direkte som Trump.
Trumpisme utnytter usikkerhet og uforutsigbarhet slik at både venner og fiender aldri vet hva de kan vente seg. Det påvirker både utenrikspolitikken og finanspolitikken. At president Trump tok klare beslutninger i en tid med usikkerhet skapte et bilde av presidenten som en handlekraftig person.
Trumpismen legger liten vekt på personlig integritet, og tillater at man skylder på andre. Trump vektlegger magefølelsen mer enn hjernene til sine rådgivere.
Trump er blitt spurt om å ta avstand fra David Duke og rasistgrupper som Proud Boys. Trump sier han har tatt avstand fra disse og ikke behøver å gjøre det på nytt. I en presidentdebatt med Joe Biden bad han Proud Boys «stand back and stand by» (tre av og vær klar), noe som fikk gruppen til å feire. Senere bad Trump gruppen «stand down» (trekk dere tilbake).
I november 2023 i New Hampshire uttalte Trump: «Vi vil luke ut kommunistene, marxistene, fascistene og de radikale venstre-bøllene som lever som skadedyr innenfor våre landegrenser». Joe Biden kalte dette et ekko av nazistisk retorikk, og flere kommentatorer sammenlignet retorikken med fascisten Mussolini. Trumps pressetalsmann Steven Cheung uttalte at «de som prøver å foreta denne latterlige sammenligningen er helt klart snøflak som griper etter hva som helst fordi de lider av et Trump-forstyrrelsessyndrom og deres eksistens vil bli knust når president Trump kommer tilbake til Det hvite hus». Å gi nytt innhold til etablerte begreper, som å knytte fascisme sammen med sosialisme eller sosialdemokrati, har vært et kjennetegn innen Trumpismen, og en undersøkelse av Time viste at 76 % av republikanere i USA forbandt fascisme med venstresiden i politikken, derav 44 % som venstreradikal.
I desember 2023 ble Trump spurt av Sean Hannity om han kunne love å ikke ta hevn over politiske motstandere dersom han ble gjenvalgt. Trump svarte at han ikke ville bli en diktator, unntatt dag én. Trump gjentok dette på et møte i Iowa. I februar 2024 uttalte Trump at NATO-land som ikke betalte 2 % av BNP ikke kom til å bli beskyttet, og at han ville oppfordre Russland til å gjøre hva de ville. Selv om flere reagerte kraftig har usikkerheten som følge av Trumps uttalelser fått flere til å bruke mer på eget forsvar.
Trump har flere ganger nevnt en tredje presidentperiode, noe som ble oppfattet som spøkefull trolling av kommentatorer, og helt grunnlovsstridig. 30. mars 2025 sa han til NBC at han ikke spøkte og at det finnes metoder, men at det var for tidlig til å tenke på.
Donald Trump saksøkte CBS for å ha klippet i et svar fra Kamala Harris før de sendte det i 60 Minutes, og mente det var "partisk og ulovlig valg- og velger-innblanding". Trump ville ha 10 milliarder US-dollar i erstatning, som ble økt til 20 milliarder. Flere journalister, blant annet Bill Owens og Wendy McMahon valgte å gå av som følge av manglende redaksjosfrihet. 1. juli 2025 ble det inngått et forlik der CBS betalte 16 millioner UD-dollar og slapp å beklage. En talsmann for Trump kalte det "en seier for det amerikanske folk der han (Trump) holder Fake news-medier ansvarlig for sine feil og bedragerier."
Etter presidentvalget i 2020 hevdet Trump han hadde vunnet, men at «de» forsøker å stjele valget. Trump ønsket å stoppe stemmeopptellingen og påstod at valget var rigget. En rekke TV-nettverk stoppet sin sending av denne talen fordi den var full av usannheter og bidro til å skape usikkerhet og å undergrave valget. Selv etter at 306 valgmenn hadde formelt stemt på Biden og nesten 60 rettssaker om valgfusk var tapt, tvitret Trump at USAs befolkning var blitt lurt. 6. januar 2021 oppfordret Trump sine støttespillere til å demonstrere da kongressen formelt skulle godkjenne valget. Demonstrantene brøt seg inn i parlamentsbygningen og førte til at godkjenningen av valget måtte avbrytes. Påtroppende president Joe Biden oppfordret Trump til å be mobben trekke seg tilbake, og Trump bad demonstrantene gå hjem, samtidig som han hevdet at valget var stjålet og sa til demonstrantene at: «Vi elsker dere. Dere er spesielle.»
Som nyvalgt president antydet Donald Trump at Panama, Grønland og Canada burde være amerikanske, og han utelukket ikke bruk av makt. Danmarks statsminister Mette Frederiksen valgte å kalle sammen regjeringen i Danmark for å diskutere uttalelsene, med en påfølgende rundreise for å samle støtte i Europa – alt med utgangspunkt i usikkerheten Trumps uttalelser skapte. Trusler om 25 % straffetoll på varer fra Mexico og Canada fikk begge disse landene til å etterkomme Trumps krav om bedre grensekontroll, riktignok uten . Colombia nektet å ta imot militærfly med utviste innvandrere fra USA, men snudde etter at Trump truet med 50 % toll på colombianske varer.
Den 4. februar 2025 sa Trump at han ville overta Gazastripen og «gjøre det som er nødvendig» for å bygge ut området. Uttalelsen skapte internasjonal forvirring og sinne. FNs utsending Francesca Albanese kalte uttalelsen «ulovlig, umoralsk og fullstendig uansvarlig». Kåre R. Aas kalte uttalelsene uvirkelige.
Trump forhandlet i 2025 med Russland om fred med Ukraina, uten at Ukraina var invitert. Trump kalte den demokratisk valgte president Zelenskyj en diktator og sa han kunne ha kommet, som om Trump ikke visste at Zelenskyj ikke var invitert. Trump antydet uken etter at han ikke husket å ha kalt Zelensky en diktator. Usikkerheten rundt Trumps uttalelser fikk Friedrich Merz til å si at Europa må bli uavhengige av USA.
USA foreslo en mineralavtale der USA skulle få halvparten av alle mineraler i Ukraina som takk for hjelpen, uten at USA ville stille noen fremtidig sikkerhetsgaranti. Volodymyr Zelenskyj avviste denne avtalen, men kort tid etterpå frafalt USA sine krav og Zelenskyj reiste til USA for å signere avtalen. I pressemøtet før signering angrep Trump og JD Vance Zelenskyj og mente han var utakknemlig, og Zelenskyj reiste fra møtet uten å skrive under noen avtale.
Etter USAs intervensjon i Venezuela 2026 la det hvite hus ut et bilde av Maduro og like etter et bilde av Trump med teksten “No games. FAFO.” FAFO står for "Fuck around and find out" og uttrykket ble først brukt av motorsykkelgjenger og Proud Boys. Trump har brukt uttrykket for å vise at han mener alvor. Andre forstår FAFO som en måte å drive tollpolitikk, diplomati og utenrikspolitikk på, og det er også blitt kalt en doktrine, selv om John Bolton har sagt at det finnes ingen Trump-doktriner, bare det som passer ham for øyeblikket. FAFO ble brukt i forbindelse med tollsatser i Donald Trumps andre presidentperiode, der tollsatsene fremstod som et førsteutkast uten noen uttalt plan for å håndtere de økonomiske følgene. Da Colombia gav etter for trusler om høye tollsatser la Trump ut et KI-bilde av seg selv med et skilt med "FAFO". På en pressekonferanse etter bortføringen av Nicolás Maduro omtalte Trump Monroedoktrinen som Donroedoktrinen, og hevdet at Venezuela ville bli styrt av hans rådgivere i en overgangsperiode og truet flere andre land som Colombia, Cuba og Grønland. Etter dette ble FAFO-doktrinen brukt som en betegnelse for Trumps tilnærming til utenrikspolitikk.
I begynnelsen av 2026 skjedde USAs intervensjon i Venezuela 2026, Trump og hans administrasjon forsvarte drapet på Renée Nicole Good og valgte å etterforske enken etter den drepte i stedet for tjenestemannen som skjøt, samt at han innførte toll på nasjoner som ønsket å forsvare Grønland, som han ønsket å kjøpe "av sikkerhetsgrunner". I kaoset ble Epstein-filene ikke frigitt som lovbestemt, og mindre enn 1% var frigitt før 2026.
Etter valgnederlaget i 2020 gikk Donald Trump hardt ut mot dem han mente ikke støttet ham slik de burde. Trump sa han ville støtte utfordrere til senatorene Mitt Romney, Liz Cheney, Pat Toomey og Adam Kinzinger Visepresident Mike Pence ble holdt ansvarlig for at valget ikke ble vunnet. Kommentatorer som støtter Trump anser dette som lederskap og opprydding i egne rekker, og at aksjonene mot de sittende senatorene ikke har noe Donald Trump eller ideologi å gjøre. Flere tradisjonelle republikanske senatorer sa i begynnelsen av 2021 at de ikke ønsket gjenvalg, og ventes å bli erstattet av trumpister. Liz Cheney ble etter votering 11. mai 2021 erstattet av Trump tilhenger Elise Stefanik i ledelsen for det republikanske partiet, etter at Cheney kritiserte Trump for å fremdeles påstå valgfusk.
20. oktober 2024 uttalte Trump at "fienden innenfor" var en større trussel enn Russland og Kina. Han hevdet at Adam Schiff og Nancy Pelosi var eksempler på slike fiender. I et annet intervju sa han at nasjonalgarden eller militære enkelt kunne håndtere radikale vestre-galninger.
Trump brukte i mars 2025 "Alien Enemies Act" fra 1798 for å deportere påståtte gjengmedlemmer fra Venezuela. Dommer James Boasberg utsatte deportasjonen i 14 dager for å holde en høring, og da deportasjonen likevel fant sted bad Boasberg om detaljer om når deportasjonen fant sted for å finne ut om administrasjonen med vilje ikke fulgte ordre. Donald Trump, misfornøyd med dommen, skrev på Truthsocial at dommeren var en radikal galning som burde stilles for riksrett.
Trumpismen fremholder vitenskap som mindre viktig enn politisk lederskap. Donald Trump fremstår retorisk som antivitenskapelig. Unionen av bekymrede forskere (UCSSA) mener at presidentadministrasjonen per august 2020 stod bak 150 politiske angrep på vitenskapelige fakta eller vitenskapens integritet. Trump selv har startet eller støttet en rekke konspirasjonsteorier, som at Obama ikke var født i USA, han startet Spygate, og han har spredt teorier fra QAnon. Alternative fakta ble lansert som begrep av Trumps administrasjon, og Trump selv har brukt begrepet "fake news" om anerkjente medier som CNN og Washington Post.
Milliardæren Peter Thiel har uttalt at mens journalistene i 2016 tok Trump bokstavelig og ikke alvorlig, tok velgerne Trump alvorlig, men ikke bokstavelig.
Partiet Alliansen (Norge) har støttet Trump og Trumpisme fra starten. I akademiske miljøer diskuteres det om Trumpisme er farlig for demokratiet. Trumpisme kobles mot strømninger innen illiberale demokratier og nasjonalisme.
Etter fire år som president i USA var tilliten blant europeere til at Trump ville gjøre det rette (16 %) lavere enn tilliten til Vladimir Putin (23 %) og Xi Jinping (18 %).