Donald Trump

Utdanning

Han gikk først på The Kew-Forest School men sluttet grunnet problemer med oppførsel og gikk så på internatskolen New York Military Academy. Deretter studerte han økonomi fra 1964 til 1966 ved jesuittenes Fordham University i New York City og fra 1966 til 1968 ved Wharton School i Philadelphia, der han avsluttet med bachelorgrad. Der begynte Trump også å bygge seg opp på eiendomsmarkedet ved å kjøpe og pusse opp sine første hus i New York.

Ekteskap og barn

I 1977 giftet Trump seg med tsjekkiskfødte Ivana Zelničkova, senere Trump. Sammen fikk de tre barn: Donald Jr. (1977), Ivanka (1981) og Eric (1984). De skilte seg i 1992.

I 1993 giftet han seg med Marla Maples, og de fikk sammen ett barn, Tiffany (1993). Maples og Trump skilte seg i 1999.

I 2004 forlovet Trump seg med slovenske Melania Knauss (senere Knauss-Trump). De giftet seg 22. januar 2005 i Palm Beach, Florida. Til bryllupet kom blant annet Bill og Hillary Clinton, Barbara Walters, Tony Bennett og Rudolph Giuliani. Melania fikk Donalds femte barn, Barron William Trump, i mars 2006. Melania bor i New York, mens Donald pendler mellom Washington og Florida.

Trump har vært utro mot alle hustruene sine.

Personlighet og psykopatografi

Den 8. august 2016 erklærte Trump at han som president ville jobbe for folket og ikke ville ha tid til å spille golf. Ifølge The Seattle Medium spilte Trump golf 307 dager i løpet av presidentperioden. Sportsjournalisten Rick Reilly har skrevet bestselgeren Commander in cheat om hvordan Trump jukser og lyver på og utenfor golfbanen.

Trump har hevdet å vite eller forstå mer enn alle andre om gress, sikkerhet, kampanjefinansiering, TV-ratinger, IS, rettssaker, politikere, fornybar energi, skatt, gjeld, penger, infrastruktur, senator Cory Booker, bygging, droner og teknologi.

Han har hevdet at i løpet av fem minutters samtale med lastebilførere lærte han alt som var nødvendig for å komme med omveltende beslutninger om godstransport.

Trump har i boken Art of the Deal forklart bakgrunnen for sin vane med å overdrive: «Folk ønsker å tro at noe er det største og beste og mest spektakulære». Journalisten Tony Schwartz som skrev boken Art of the Deal på vegne av Trump har etterpå sagt at han angrer på at han skrev den, han har beskrevet det som å «sminket gris». Schwartz beskrev Trumps løgner: «Å lyve er en selvfølge for ham», sa Schwartz. «Mer enn noen andre jeg noen gang har møtt, har Trump evnen til å overbevise seg selv om at hva han enn sier til enhver tid er sant, eller liksom sant, eller i det minste burde være sant».

Trump har fire ganger tatt en kognitiv test, nærmere bestemt Montreal Cognitive Assessment, og forteller ofte at han bestod. Han har hevdet at testen er vanskelig og inkluderer kompleks matematikk. Testen har oppgaver som å tegne en urskive som viser kvart over ti, gjenkjenne en tegning av en løve, huske fem ord, finne en likhet mellom en appelsin og en banan, lese en rekke med bokstaver og klappe for hver «A», telle ned fra 100 i steg på 7, og vite hvilken by han er i. Testen brukes for å avdekke tidlige tegn på demens. Ifølge Trump viser testen at han har «ekstrem intelligens».

Endel av de tidligere medarbeiderne til Trump har senere kommet med kritikk av Trump. Trump mener at dette kan komme av at de er rammet av en påstått psykologisk lidelse kalt «Trump derangement syndrome», som av Fareed Zakaria har vært definert som «hat mot President Trump så intenst at det svekker folks dømmekraft».

Et vesentlig virkemiddel for Trump er å bruke nedsettende klengenavn, begreper eller beskrivelser om personer som ikke støtter ham. Han har omtalt Californias guvernør Gavin Newsom som «Newscum» (Nytt avskum). Ted Cruz, tidligere republikansk presidentkandidat, ble kalt «Lyin' Ted», helt fram til Cruz gikk over til å støtte Trump og etter det ble kalt «Beautiful Ted» eller «Texas Ted». Tidligere leder for FBI James Comey er blitt kalt «Slimeball». Andre kallenavn Trump har brukt, er «Crooked Hillary» og «Crazy Hillary» (Hillary Clinton), «Fat Alvin» (Distriktsadvokat Alvin Bragg), og «Comrade Kamala» Når en jury i en rettssak avsier en dom mot Trump, blir juryen ofte omtalt som partisk, inkompetent eller en del av en konspirasjon fra venstresiden. Massemedia blir ofte omtalt som «Fake news». Trump har forklart at «Alt vi trenger å gjøre er å definere vår motstander som kommunist eller sosialist eller noen som vil ødelegge landet vårt».

Washington Post har offentliggjort en liste over 30 573 usanne eller villedende påstander fra Trump i løpet av hans første presidentperiode, et gjennomsnitt på 21 per dag.

Trump har flere ganger feilaktig hevdet at den amerikanske konstitusjonen gir ham rett til å gjøre hva han vil som president.

Psykiatriprofessor Ulrik Malt beskriver Trump som «en farlig person» med «en alvorlig personlighetsforstyrrelse, med klare narsissistiske og psykopatiske trekk (...) han har ingen indre, trygg kjerne. Intet indre moralsk kompass. Det er bare tomt der». Ifølge Malt er Trumps adferd et resultat av en traumatisk oppvekst.

Bernt Hagtvet mener det er riktigere å beskrive Trump som en «krysning mellom keiser Bokassa og en mafiaboss» enn en fascist, men at det ikke gjør ham mindre farlig. Hagtvet skriver at Trump «er autoritær, preget av ekstrem nasjonalisme, anti-liberalitet, makttilbedelse og voldsaksept, fremviser klare tendenser til rasisme og misantropi og viser gjentatte nedvurderinger av politiske motstandere («de»-/«oss»-mentalitet). Han er antiintellektuell, viser systematisk forskningsfiendskap, fremstår som å komme nær funksjonell analfabetisme, er anti-feminist og fremviser en systematisk løgnaktighet».

Eiendommer

Utvalgte eiendommer hvor Trump har vært involvert

• Trump Tower: 725 Fifth Ave, New York, NY 10022. Trump eier butikk- og kontorlokalene i den nedre delen av tårnet.
  • Privatbolig: Trumps private bolig utgjør etasje 66, 67 og 68 i Trump Tower og er på omtrent 3000 m². Etasjenummereringen hopper over 10 etasjer; Trump ønsker at etasjene skal nummereres slik at bygningen høres høyest mulig ut. I september 2015 hevdet Trump at leiligheten var på 3100 kvadatmeter, mens ifølge statsadvokaten i New York er leiligheten på rundt 1000 kvadratmeter, noe som stemmer med hva Trump sa i 1994. Trump har hevdet at leiligheten er verdt over 200 millioner dollar, mens en artikkel i Forbes i 2017 anslår verdien til å være under en tredel av dette.
• Trump World Tower: 845 United Nations Plaza, New York, NY
• Trump Park Avenue: Park Avenue & 59th Street
• The Trump Building: 40 Wall Street. Kjøpt av Donald Trump i 1995. I 2012 hevdet Trump ovenfor långivere at eiendommen var verdt 527 millioner dollar, mens han ovenfor skattemyndighetene hevdet at eiendommen var verdt 16.7 millioner dollar. Dette ble ett av punktene i en dom for skattesvindel i januar 2024. Hvis ikke nærmere 355 millioner dollar blir betalt, kan eiendommen bli inndratt til fordel for statskassen.
• Tidligere Trump Tower at City Center: 10 City Place, White Plains, NY 10601. Ved en avstemning 21. august 2021 bestemte flertallet av leilighetseierne at navnet skulle endres til The Tower at City Place.
• Mar-a-Lago i Palm Beach i Florida. Privat klubb eid av Donald Trump. Trump har hevdet at eiendommen er verdt 739 millioner dollar, mens statsadvokaten i New York mener eiendommen er verdt 75 millioner dollar. Trump har brukt Mar-a-Lago som bolig siden 2019.
• Maison de L'Amitié i Palm Beach: Kjøpt i 2004, solgt til russeren Dmitry Rybolovlev i 2008, riving godkjent i 2016.
• Trump Ocean Club International Hotel & Tower i Panama by. Trump hevdet å være blant eierne, i strid med virkeligheten. Prosjektet gikk gjennom en konkurs. Navnet Trump ble lisensiert en periode.
• Trump International Hotel & Tower, Las Vegas: Åpnet 31. mars 2008 med 1282 rom. En stor del av bygget ble solgt i 2016. Pr 2024 er resten av bygget blant de som vurderes tvangssolgt for å drive inn gjeld til statskassen i New York.
• Trump International Hotel & Tower, Chicago: Åpnet i 2008. Var da verdiløst ifølge selvangivelsen fra Trump. Per 2024 etterforskes Trump for å ha krevd skattefradrag for samme tap to ganger.

Casinoer

Trump Entertainment Resorts ble startet i 2005, etter en konkurs i Trump Resorts and Casinos i 2004. Selskapet gikk konkurs i 2009 og 2014.

Kasinoer som har vært eid av Trump Entertainment Resorts:

• Trump Taj Mahal Casino Resort (Konkurs 1991 )
• Trump Plaza (Konkurs 1992 )
• Trump Castle (Konkurs 1992)
• Trump Marina (Solgt 2011)

Andre bedrifter

Trump kjøpte seg inn i The Miss Universe Organization i 1996. Organisasjonen produserer skjønnhetskonkurransene Miss Universe, Miss USA og Miss Teen USA. Trump solgte seg ut i 2015. Adwoa Yamoah (Miss Canada 2012), Kerrie Baylis (Miss Jamaica 2013) og Shi Lim (Miss Singapore 2013) har hevdet at Trump valgte ut vinnere basert på om de kom fra land hvor han hadde forretningsinteresser.

I 2005 ble Trump University lansert. Selskapet tilbød tre- og femdagers kurs i økonomi, entreprenørskap, eiendom og ledelse, ved frammøte og over Internett. Til tross for navnet var ikke selskapet et akkreditert universitet, så man kunne ikke få noen universitetsgrad der. Selskapet byttet navn til Trump Entrepreneur Initiative etter advarsel om misbruk av begrepet «universitet». En artikkel i National Review omtalte prosjektet som en «massive scam». Det selskapet ble lagt ned i 2010 som en følge av klager, etterforskninger og rettssaker blant annet fra rundt fem tusen kunder.

Varemerker

En rekke produkter har blitt markedsført med lisensiert bruk av navnet Trump. Trump har også kjøpt opp noen selskaper. Varemerkelisensiering og oppkjøp inkluderer blant annet:

• Donald J. Trump Signature Collection (klær)
• Trump Ice (flaskevann) (Startet 2007, nedlagt 2010.)
• Trump Vodka (vodka) (Produsert i Nederland, senere Tyskland, av Drinks Americas. Fra 2005 til 2011 merket med Trump.)
• Trump Magazine (Kvartlsvis gratismagasin for utdeling på hoteller) (Drevet av Niche Media, merket med Trump. Startet 1997, nedlagt 2009 grunnet dårlig annonsesalg)
• Trump Golf (golfbaner)
• Trump Tower i New York
• Trump Mortgage (Utlån av penger) (Lansert i 2006, lagt ned i 2007)
• Trump Steaks (Salg av hamburgere og kjøtt, lagt ned etter to måneder grunnet dårlig salg)
• Trump The Game (Variant av spillet Monopol) (lansert 1989, lagt ned 1990)
• GoTrump (Søkemotor for luksushoteller) (Nettsted basert på TraveloCity.com, men merket med «Trump». Lansert 2006, lagt ned 2007)
• Trump Airlines (Flyselskap med ruter mellom Boston, New York og Washington D.C.) (Kjøpte Eastern Air Shuttle i 1988, opphørte i 1992)
• Trump Entertainment Resorts Inc. (Varmerke for hoteller) (Konkurs 1991, 2004, 2009 og 2014)
• Trump Tower Tampa (Skyskraper) (Ble ikke bygget)

Kombinasjon av politisk virke og egen økonomi

I USA har det i nyere tid vært tradisjon for at presidenter har solgt seg ut av selskaper, slik at ingen skulle kunne mistenke presidenter for at egne interesser skulle påvirke politiske beslutninger. Trump har ikke fulgt denne tradisjonen.

Trump har beholdt sin eierandel i Trump Organization, og har beholdt styringen i selskapet innenfor familien ved at sønnene Eric Trump og Donald Trump Jr. har overtatt som ledere. En av Trump sine advokater hevdet at dermed har Trump skjermet seg fullstendig fra interessekonflikter.

Lobbyorganisasjoner og interessegrupper hadde pr november 2019 holdt 100 tilstelninger ved Trump-eide hoteller. Representanter blant annet for private fengsler, energiselskaper med fossil brensel, og kredittselskaper har vært blant disse. Trump har kommet med politiske beslutninger som er fordelaktige for slike selskaper.

Ved opphold på hotellene hans, har Trump sine selskaper tatt overpris for overnatting for sikkerhetstjenesten som følger ham; tidvis nærmere 6 ganger så høyt som regulativet for slikt. Eric Trump har derimot hevdet at sikkerhetstjenesten har overnattet «gratis» eller «til selvkost».

Trump selger sportssko. Toppmodellen har gullfarge, «TRUMP» i store bokstaver, og pris på 499 dollar.

Trump selger dame- og herreparfyme, i flasker med en gullfarget figur på lokket.

Trump har solgt bibler. Disse biblene inneholder også en samling med andre tekster, blant annet Uavhengighetserklæringen og den amerikanske Konstitusjonen. Tekstsamlingen ble utgitt av sangeren og tekstforfatteren Lee Greenwood i 2021, og markedsført av Trump som en del av presidentkampanjen hans i 2024. I juni 2024 kom det anbudsinnbydelse på 55 000 bibler fra den republikansk-styrte staten Oklahoma; biblene fra Trump var de eneste som tilfredsstilte kravene i anbudsinnbydelsen. Biblene selges i to utgaver, til 60 og 90 dollar, og signert av Trump for 1000 dollar. Biblene produseres i Kina, til en kostnad på under 3 dollar per stykk.

Trump har solgt armbåndsur, til pris på opptil 100 000 dollar per stykk, med påstand om at de var produsert i Sveits.

Trump har gjennom sitt selskap Trump Media & Technology Group startet et sosialt medium, Truth Social, etter at han følte seg sensurert på andre sosiale medier. Truth er basert på gratisproduktet Mastodon som er tilgjengelig som åpen kildekode. Truth Social har gått med underskudd, og ble reddet fra økonomisk kollaps ved lån fra selskaper med koblinger til Russland. Etterforskning av mulig hvitvasking er i gang.

Trump har startet en kryptovaluta. Enhetene som handles, $TRUMP, omtales som «minnemynter» og er i prinsippet kvitteringer på at man har betalt inn et beløp til et selskap der Trump eier majoriteten. I april 2025 Trump inviterte de største kjøperne til middag i Det hvite hus, der de fikk snakke med ham. Trump ble kritisert for å bruke presidentgjerningen sin til privat næringsdrift ved at folk kan betale for å få snakke med ham, men forsvarte seg ved at han gjorde dette på fritiden sin. Trump ble etter 6. januar 2021 droppet av flere store banker. Det sammen med en satsing på NFT'er, fikk Trump til å satse mer på kryptovalutta. The New Yorker anslo verdien av Trumps egen $TRUMP memecoin til 3,4 milliarder dollar. I 2025 fikk de 25 som hadde flest $TRUMP en rundtur i det hvite hus, noe som fikk prisen til å gå opp 15 dollar.

Trump gjennomførte et markedsføringsprosjekt for Tesla biler. Trump fortalte at han følte seg forpliktet til dette etter han og andre republikanere hadde mottatt 277 millioner dollar i valgkampbidrag fra Elon Musk, en sentral person i selskapet Tesla.

I august 2024 økte Trump prisen på medlemskap i Mar-A-Lago til 1 million dollar.

Utenlandske statsbesøk har mange ganger blitt innlosjert på Trump-hoteller.

I juni 2025 introduserte Trump mobiltelefonselskapet Trump Mobile. Han lanserte også en gullfarget mobiltelefon til 499 dollar, med antatt leveranse september 2025. Som et av salgsargumentene ble det brukt at amerikanere burde kjøpe produkter produsert i USA, men senere har påstandene om produksjon blitt fjernet fra salgsmateriellet og det har kommet fram at produksjon av mobiltelefoner i USA bare var et framtidsmål. Telefonen har spesifikasjoner som ligger nært opp til spesifikasjonene for den kinesiskproduserte mobiltelefonen Revvl 7 Pro 5G.

Den amerikanske grunnloven sier at en president ikke kan ta imot gaver uten godkjennelse fra Kongressen. Trump har ikke fulgt denne regelen. Under et besøk i Qatar bad han om å få et Boeing 747 JumboJet jetfly. Han argumenterte med at USA burde ha det mest imponerende presidentflyet. Han fikk et slikt fly. Flyet vil bli overlevert til det amerikanske forsvaret til oppgradering, og etter slutten av hans presidentperiode vil flyet bli overført til hans presidentbibliotek der det vil stå til disposisjon for ham. Han har blitt kritisert for å ha tatt imot gaven, men forsvarte seg ved å påpeke at det ville ha vært dumt av ham å ikke ta imot en så dyr gave. Jumbojet-versjonen som Trump får, er 6 meter lengre enn modellen som har blitt brukt som presidentfly, mens Trump derimot hevder at den er mindre.

Trump har handlet aktivt i obligasjoner i selskaper som kan påvirkes av politikken hans, blant annet Citigroup, Morgan Stanley, Wells Fargo, Qualcomm, T-Mobile, Home Depot, UnitedHealth Group og Meta Platforms. Han har også kjøpt obligasjoner utstedt av kommuner, skoler og sykehus; endel av disse kan påvirkes gjennom bevilgninger. Totalt gjennomførte han i perioden januar til august 2025 over 600 transaksjoner, med samlet kjøp på over 100 millioner USD.

Trump sitt selskap Trump Media selger tidlig tilgang til innlegg på Truth Social. Mot å betale USD 100 000 pr måned kan abonnenter kan få se innlegg fra Trump og andre før innleggene blir synlige for vanlige brukere. Trump Media har blitt saksøkt for dette, ut ifra at å utnytte tidlig kjennskap til politiske beslutninger som kan virke kursdrivende på børsnoterte selskaper til innsidehandel er ulovlig. Saksøkerne er nyhetsorganisasjonen Intercept Media og den ideelle organisasjonen Freedom of the Press Foundation.

Presidentvalget i 2016

Trump lanserte sitt kandidatur til presidentvalget i 2016 den 16. juni 2015 i en tale han holdt i Trump Tower i New York. Presidentvalget ble avholdt 8. november 2016. Hillary Clinton, Trumps motkandidat fikk 48,2 % og Trump 46,2 % av stemmene. Trumps valgkampanje ble ledet av Paul Manafort. Trump ble valgt med et flertall av valgmannskollegiet med 30 delstater (306 valgmenn), mot Clintons 20 delstater (232 valgmenn). Blant hvite uten høyere utdanning vant Trump over Clinton med en margin på 20 prosentpoeng. Til sammenligning tapte Obama denne gruppen velgere med 10 prosentpoeng.

Professor i statsvitenskap Walter Russell Mead sammenligner Trump med Andrew Jackson som i stor grad fulgte Thomas Jeffersons linje, men «jacksonianisme» er mer populistisk og elitekritisk ifølge Mead. Analyser av Trumps velgergrunnlag tyder på at fiendtlig innstilling til innvandrere var mest utslagsgivende for å stemme på Trump. Bare en liten del av velgerne hadde vanlige rasistiske holdninger, men mange mente at andre grupper fikk ufortjent tilgang til goder mens ens egen gruppe sakket akterut.

Professorene Ayal Feinberg, Regina Branton og Valerie Martinez-Ebers fant at fylker (counties) der Trump hadde hatt valgkampmøte økte hatkriminaliteten med over 200 % sammenlignet med fylker som ikke hadde hatt slikt arrangement. Forskerne skriver i Washington Post at dette antyder at Trumps valgkamp kan ha medvirket til mer hatkriminalitet i form av vold og vandalisme.

Utenrikspolitikk

Utenrikspolitisk sto Trump-administrasjonen for bl.a. uttrekking av amerikanske soldater fra Syria, tre møter med Nord-Koreas leder Kim Jong-un som kan ha gitt noe avspenning. Nedrustningsavtaler med Russland har blitt avsluttet, bl.a. Avtalen om det åpne luftrom (Open Skies-avtalen). USAs ambassade i Israel ble flyttet fra Tel Aviv, der de fleste land har sine ambassader, til Jerusalem etter den israelske regjeringens ønske.

Fredsprisen

Den norske stortingsrepresentanten Christian Tybring-Gjedde (FrP) nominerte høsten 2020 Trump til Nobels fredspris for blant annet fremforhandling av en avtale mellom Israel og De forente arabiske emirater og for at han som den eneste amerikanske president siden Jimmy Carter på 1970-tallet ikke hadde involvert amerikanske styrker i større militære operasjoner, noe Trump selv uttrykte takknemlighet for gjennom media og ved å ringe stortingsrepresentanten.

Utnevning av dommere

Trump utnevnte over 200 dommere i det føderale rettsvesenet i løpet av sin presidentperiode, derav de tre høyesterettsdommere Neil Gorsuch, Brett Kavanaugh og Amy Coney Barrett. De tre utnevnelsene førte Høyesterett i en konservativ retning. Det var i alt 105 ledige embeter da Trump tiltrådte, fordi Senatet i perioden 2011–2016 bare godkjente 28 % av de dommerne Obama nominerte.

«Spygate» og «Obamagate»

I mai 2018 fremsatte Trump påstander om at FBI benyttet en informant til å spionere på Trumps presidentkampanje i 2016, omtalt som «Spygate». Påstandene ble i desember 2019 tilbakevist av etterforskning utført av justisdepartementet. «Spygate» anses som en konspirasjonsteori.

På Twitter tok Trump 10. mai 2020 i bruk stikkordet «Obamagate». Med «Obamagate» siktet Trump til påstander eller teori om at avtroppende president Obama og hans stab satte en felle for og etterforsket Michael Flynn som ledd i en større plan for å undergrave påtroppende president Trump. «Obamagate» omtales som en konspirasjonsteori. «Obamagate» antas å være et forsøk på å avlede oppmerksomheten fra sakene Trump selv ble kritisert for, særlig håndteringen av koronavirusepidemien og forsøk på å fremstille motkandiat Joe Biden som korrupt.

Relasjon til Russland

FBI undersøkte i 2017 om Trumps valgkamp før presidentvalget samarbeidet med russiske myndigheter, og om Trump i såfall kunne betraktes som agent for Vladimir Putin. Dette fremkommer av nedgraderte dokumenter i 2026. Saken ble senere overført til spesialetterforsker Robert Mueller som konkluderte med at det ikke hadde foregått noen russisk innblanding i valget. FBI avsluttet etterforskningen i 2019 etter Muellers konklusjon.

Protestmarsjen i Charlottesville

12. august 2017 ble det arrangert en protestmarsj i Charlottesville, Virginia av høyreekstreme grupper i USA blant annet alt-right, nynazister og Identitærbevegelsen. I løpet av marsjen kjørte et medlem av alt-right inn i en gruppe motdemonstranter, og drepte den anti-rasistiske aktivisten Heather Heyer. Trump ble kritisert for at han tok avstand fra vold «på mange sider» og uttalte at det var «very fine people on both sides». Han presiserte at han ikke mente ny-nazister og hvite nasjonalister, som burde fordømmes.

Verbale angrep på «The Squad»

Etter verbale angrep på demokratene Rashida Tlaib, Ilhan Omar, Alexandria Ocasio-Cortez og Ayanna Pressley (omtalt som «The Squad») i juli 2019 ble Trump kritisert for rasisme. Trump oppfordret dem til å «dra hjem» til landet de kom fra (Omar kom til USA som barn, de andre er født i landet). Med 240 mot 187 stemmer vedtok Representantenes hus en resolusjon som fordømte Trumps uttalelser som rasistiske. Fire republikanere stemte for resolusjonen.

Kritikk av jødiske velgere

I august 2019 uttalte Trump at jødiske velgere som stemmer på demokratene er illojale. Uttalelsen ble kritisert for å være antisemittiske og udemokratisk blant annet av ledende jødiske organisasjoner i USA. Kritkerne mener uttalelsen fremmer en antisemittisk stereotypi. Bakgrunnen er blant annet at jødiske amerikanere har reagert på anklager om dobbel lojalitet som implisitt betviler deres lojalitet til USA.

Covid-19

Trump sa i februar 2020 i et intervju med journalisten Bob Woodward at covid-19 var en dødelig og vanskelig sykdom fordi den smittet via luft, men samtidig sa han offentlig at viruset ikke var farligere enn influensa. En studie fra Cornell University viste at Trump var den viktigste kilden til feilinformasjon i starten av pandemien.

Anbefalinger om å bruke munnbind mot smitte kom i april 2020, men Trump antydet at å gå med munnbind var et politisk uttrykk mot ham.

Trump opplyste 2. oktober at han hadde testet positivt på SARS-CoV-2, og han ble innlagt på Walter Reed National Military Medical Center. Etter noen dager vendte han tilbake til Det hvite hus. 12. oktober testet han negativt igjen.

Føderale henrettelser

I perioden 1963–2019 hadde tre personer blitt henrettet for føderale forbrytelser etter føderal lovgivning, alle i president George W. Bushs første presidentperiode. Fra 14. juli 2020 til 16. januar 2021 ble 13 personer henrettet for føderale forbrytelser. Fra presidentvalget i 2020 og ut Trumps presidentperiode ble seks personer henrettet for føderale forbrytelser. Det var første gang siden Grover Cleveland var president i 1889 at det ble foretatt føderale henrettelser i perioden fra presidentvalget og til den avgående presidenten forlot embetet.

Tiden etter valget i 2020

I løpet av de siste dagene i embetet benådet han 70 straffedømte personer og omgjorde straffen for 73. Han benådet for en stor del støttespillere og allierte blant annet Steve Bannon og to republikanske politikere som sonet straff for korrupsjon. Han benådet også flere personer dømt for ikke-voldelige narkotikaforbrytelser.

Stormingen av kongressbygningen

Trump, som fortsatt fornektet fakta når det gjaldt utfallet av presidentvalget og fremholdt at valget var «stjålet» og at han var den egentlige vinner, ba sine tilhengere komme til Washington, D.C. 6. januar. Denne datoen skulle begge kamre i Kongressen samles for å godkjenne avstemningen fra valgmannskollegiet etter presidentvalget.

Flere tusen Trump-tilhengere samlet seg, og Trump holdt en tale for dem om formiddagen 6. januar. Trump-tilhengerne gikk opp Pennsylvania Avenue mot kongressbygningen, og noen trengte seg inn i bygningen. Kongressen fortsatte sitt møte etter at bygningen var ryddet og gjorde det formelle vedtak om at Joe Biden hadde vunnet presidentvalget. Åtte republikanske senatorer og mange representanter i Huset stemte mot fordi de støttet Trumps påstander om at valget var «stjålet». Flere senatorer som tidligere hadde sagt de ville støtte Trump, endret mening etter hendelsen. En av dem, Sør-Carolinas Lindsey Graham, som hadde vært Trumps lojale støttespiller, uttalte at «nok er nok».

Trump ble utestengt fra Facebook og Twitter og flere andre sosiale medier etter stormingen av kongressbygningen. Trump ble sterkt kritisert for sin handlemåte både innad i USA og internasjonalt. Før han ble utestengt fra Twitter meddelte Trump 7. januar at det ville bli en ordnet overgang til det nye presidentskapet den 20. januar 2021.

Rettssaker om valgbarhet

Høyesterett i Minnesota avviste i en dom 8. november 2023 et krav om å diskvalifisere Trump fra primærvalgene. Domstolen utelukket ikke at det kunne bli reist en ny sak for å hindre Trump å delta i selve presidentvalget.

Colorados høyesterett avsa 19. desember 2023 dom for at Trump ikke kunne stille i primærvalgene i 2024 i denne delstaten. Begrunnelsen var at han hadde deltatt i et opprør mot staten 6. januar 2021. Domstolen viste til den amerikanske grunnlovens 14. tillegg, seksjon 3. Etter anke avgjorde USAs Høyesterett enstemmig gyldigheten av dette forbudet, og at han følgelig kan stille ved nominasjonsvalget i delstaten.

Høyesterett i Michigan avviste 27. desember 2023 et krav om at Trump skulle være diskvalifisert fra å delta i valgkampen.

Sosiale medier

Etter stormingen av Capitol i 2021 ble Trumps Twitter- og Facebook-kontoer blokkert. I februar 2022 lanserte Trump Media & Technology Group (TMTG) Truth Social som en utfordrer til de etablerte sosiale medieplattformene. Trump ytrer seg hyppig på Truth Social og mye av det han har skrevet har vært omtalt i medier som feilaktige eller kontroversielt. Trump publiserte en rekke innlegg der han hevdet at valget i 2020 var “stjålet” eller “rigget”, Trump har gjentatt at han “måtte ha vunnet” fordi han fikk flere stemmer enn noen sittende president tidligere. Trump hevdet at FBI “tvang” Twitter til å sensurere informasjon om ham. Han hevder han har “den beste miljøpolitikken noensinne” og at økonomien under ham er “den beste i verdenshistorien”. Av andre saker han har uttalt seg om som har fått mye omtale i media er hans mening om at han ønsker seg Grønland og at han må få Nobels fredspris. Han har også delt KI-genererte bilder som viser presidenten som en jedi og paven.

Administrative avgjørelse om valgbarhet

Delstaten Maines secretary of state Shenna Bellows bestemte 28. desember 2023 at Trump ikke kunne delta ved de offentlige primærvalgene i delstaten. Begrunnelsen var at Trump hadde opptrådt i strid med opprørsbestemmelsen i den amerikanske grunnlovens 14. tillegg, seksjon 3. Det ble varslet at beslutningen ville bli bragt inn for domstolene.

Attentat

13. juli 2024 ble Trump utsatt for et attentat under et valgkampmøte i Butler. Trump ble truffet av et skudd i øret mens han sto på talerstolen.

Valgkampen 2024

Valgkampen i 2024 ble fra Trump sin side preget av usannheter, krisemaksimering, stråmannsargumenter, og verbale angrep mot personer og folkegrupper. Trump omtalte president og presidentkandidat Joe Biden som en «tyrann» og for å være for gammel. Da Biden trakk seg fikk Trump muligheten til å bli USAs eldste president gjennom tidene hvis han skulle bli valgt.

Som erstatning for Joe Biden valgte Det demokratiske partiet visepresident Kamala Harris som presidentkandidat. Trump reiste spørsmål om hvem som hadde hørt om Kamala Harris. Han var opptatt av hennes rasetilhørighet, og var forvirret angående om hun var indisk eller sort; det er velkjent at Kamala Harris har mor fra India og far fra Jamaica. Trump hevdet at Kamala Harris er kommunist, marxist og gal («crazy» og «lunatic»), løgner, lat og ondsinnet. Trump hevdet at Kamala Harris, som er gift med en jødisk mann, misliker jøder.

Trump hevdet at innvandrere i Springfield, Ohio stjeler og spiser kjæledyr som for eksempel katter og hunder. Politiet og borgermesteren i Springfield benektet dette. Katten som var opphav til ryktene, ble funnet i god behold i kjelleren til eieren, men Trump holdt fast ved sin historie.

Valgvinner

Trump og visepresidentkandidat J.D. Vance vant valget 5. november mot demokratenes kandidater sittende visepresident Kamala Harris og visepresidentkandidat Tim Walz. Trump ble dermed den andre tidligere, amerikanske president som kom tilbake som president etter å ha vært ute av presidentembetet en periode. Den første var Grover Cleveland som vant valgene i 1884 og 1892. Trump er den første straffedømte presidenten. Det repulikanske parti vant fire seter fra demokratene og fikk flertall i Senatet, og det opprettholdt flertallet i Representantenes hus.

Trump vant valget klart, men med relativt liten margin i det som ansees som et jevnt valg. Trump fikk 49,9 % av stemmene noe som ga en margin på 1,5 % til motkandidat Kamala Harris. Til sammenligning fikk Joe Biden i 2020 51,3 % av stemmene og Trump oppnådde 46,1 % i 2016. Trumps margin i valgmannsstemmer på 86 er nokså likt historiske jevne resultater. Ronald Reagan (i 1984) og Richard Nixon (i 1972) vant i valgskred med margin på over 500 i valgmenn; Nixon og Lyndon B. Johnson oppnådde 60 % av stemmene. Bill Clinton oppnådde aldri flertall i folket på grunn av en sterk tredjekandidat, Ross Perot.

Bakgrunn

Mens Trump da han ble president i 2017 var relativt uforberedt på hva skulle gjøre da han ble president, var han i 2025 langt grundigere forberedt. I regi av Heritage Foundation var Project 2025 utarbeidet med relativt detaljerte planer for hva som kunne gjøres for å fremme den politikken de ønsker, særlig ble det lagt vekt på å redusere den føderale staten.

I januar 2025, før han ble innsatt, tok Trump til orde for at USA burde overta Canada, Grønland og Panamakanalen.

Etter innsettelsen

Kort etter innsettelsen 20. januar 2025 utstedte Trump mange presidentordrer (executive orders) på ulike politikkområder. Ingen tidligere president har signert så mange ordrer i løpet av første dag i embetet. Han benådet over 1000 personer dømt for medvirkning til stormingen av kongressen 6. januar 2021. I en presidentordre 20. januar 2025 etablerte Trump Departementet for regjeringseffektivitet (DOGE) under ledelse av Elon Musk.

Trump ga ordre om utvisning av immigranter til El Salvador, uten at immigrantene skulle få mulighet til å få sin sak prøvet for en rett. Trump henviste til en lov fra 1798; denne loven gir rett til å utvise utlendinger uten rettslig prøving når USA er i krig. Trump hevdet at USA er i krig mot gjengen Tren de Aragua (TdA). Trump hevdet videre at TdA styres av den venezuelanske regjeringen; en påstand som ble motsagt av amerikansk etterretning. Ordren fra Trump ble midlertidig stanset av den føderal dommeren James Boasberg i mars 2025. Trump tok da til orde for å reise riksrettssak (impeach) mot Boasberg. Høyesteretts ledende dommer, John Roberts, uttalte da at praksis gjennom 200 år har vært at rettsforfølgelse av dommere ikke har vært noe legitimt virkemiddel ved uenighet i rettskjennelser. Det er svært uvanlig at høyesterett kommer med slik uttalelser. Dette er den fjerde dommeren som republikanere i kongressen har tatt initiativ til å tiltale etter at de har gjort motstand mot Trumps tiltak.

Tale i justisdepartementet

Trump holdt 14. mars 2025 en tale i Justisdepartementet der han kritiserte aktorer som hadde etterforsket ham (Trump omtalte dem som korrupte og radikale). Han kritiserte domstolene (dommerne ble omtalt som korrupte) og media, og truet med gjengjeldelse. Han omtalte sakene som justisdepartementet førte mot ham som «bullshit». I talen erklærte han seg som chief law enforcement officer in our country – en betegnelse som vanligvis er forbeholdt justisministeren som i USA også er leder for påtalemakten. Talen omtales som en tydelig brudd med normen i Washington der, særlig etter Watergate, politikere og justisdepartmentet har holdt avstand for å unngå politisk innblanding i straffesaker. Han hevdet at media var partiske og at det burde være ulovlig. Han gjentok påstanden om at han ble frastjålet valget i 2020.

Handelskrig

Den 1. februar 2025 signerte Trump presidentordrer som med virkning fra 4. februar ville innføre 25 % toll på de fleste varer fra Mexico og Canada. Trump økte 4. mars tollen på varer fra Kina fra 10 % til 20 %. Kina svarte med å innføre 10 % toll på amerikanske landbruksvarer, og 15 % på noen utvalgte. Canada innførte 25 % på amerikanske varer.

Den 2. april 2025, dagen Trump kalte frigjøringsdagen, innførte Trump noe han kalte en «gjensidig» toll på 10 % på alle verdens land, samt en ekstra toll på en lang rekke land som presidentens administrasjon mente hadde toll på amerikanske varer. Tollsatsene var ikke basert på gjensidighet i tollsatser, men derimot handelsbalanse: Desto mer USA importerte fra et land i forhold til hvor mye USA eksporterte, desto høyere ble tollsatsen. EU lovet mottiltak for tollen på stål som kom tidligere, og Ursula von der Leyen sa at EU forberedte flere mottiltak dersom forhandlingene (om tollen) feiler. Kinas handelsminister kalte tollen et brudd på internasjonale handelsregler og unilateral mobbing. Dagen etter falt børsene i hele verden.

Den 22. april 2025 hevdet Trump at 200 handelsavtaler var blitt inngått. Han ville ikke avsløre detaljer om avtalene, men hevdet at avtalene ville bli offentliggjort i løpet av 3 til 4 uker. Per begynnelsen av juni 2025 var ingen slik avtale blitt offentliggjort, verken av Trump-administrasjonen eller noen avtalepartner.

Per 6. juli 2025 hadde Trump-administrasjonen inngått handelsavtaler med Storbritannia og Vietnam, pluss en foreløpig, delvis avtale med Kina. USAs finansminister Scott Bessent fortalte at USA ville sende ut brev til 100 små land for å få i gang arbeidet med å etablere handelsavtaler.

Demontering av demokratiet

Den britiske matematikkprofessoren Christina Pagel startet i 2025 med en «Trump action tracker» med ulike kategorier, bl.a. «Underminering av demokratiske institusjoner», «Angrep på vitenskap», «Informasjonskontroll, desinformasjon og propaganda» og «Korrupsjon og egen berikelse». Ett år inn i Trumps andre presidentperiode var det oppført 2100 handlinger i dette registeret. I Morgenbladet 5. desember 2025 listes opp de områder Trump angriper demokratiet: «1. Konsentrerer makt hos presidenten, 2. Endrer rettssystemet, 3. Angriper forsamlings- og ytringsfriheten, 4. Uthuler valgsystemet, 5. Angriper enkeltpersoner rettssikkerhet, 6. Beordrer den offentlige moral, 7. Angriper akademia»

Imperialisme

Den 4. mai 2025 gjentok Trump ønsket om å overta Grønland, og utelukket ikke bruk av militærmakt. Trump hevdet at USA har et sterkt behov for å overta Grønland, av militære grunner og på grunn av mineralressurser. Han har hevdet at eierskap og kontroll over Grønland er absolutt nødvendig for USA. Grønlands statsminister Jens-Frederik Nielsen og Danmarks statsminister Mette Frederiksen har reagert kraftig mot Trump sine ønsker.

Den 4. mai 2025 gjentok Trump også ønsket om å innlemme Canada i USA. Han argumenterte med at Nord-Amerika ville se vakrere ut uten grensen mellom USA og Canada. Han hevdet at USA ikke trenger noe av det Canada har. Han hevdet at USA subsidierer Canada med 200 milliarder dollar hvert år, og at USA ikke ville trenge å gjøre dette hvis Canada ville bli en del av USA. Canada har avvist forslaget bestemt.

Trump har hevdet, uten å vise til kilder eller bevis, at kinesiske soldater opererer Panamakanalen. Panamas president har avvist dette. Trump har videre hevdet at USA ga kanalen til Panama og at USA kommer til å ta den tilbake. Staben til Trump har bedt USAs militære sydkommando om å lage planer som spenner fra tett samarbeid med Panama til bruk av militærmakt for å overta kanalen.

Ukraina

Under sin første presidentperiode 2017–2021 viste Trump liten interesse for de pågåenderussiske angrepene mot Ukraina i Donbas.

Rett etter starten på Russlands invasjon av Ukraina 2022 kalte han Russlands president Vladimir Putin «genial».

Under valgkampen for sin andre presidentperiode hevdet Trump gjentatte ganger at han ville greie å få slutt på krigen i løpet av 24 timer etter valgseier eller innsettelse som president. Senere har han hevdet at han bare var «litt sarkastisk».

Trump har kritisert Ukrainas president Volodymyr Zelensky og hevdet, i strid med virkeligheten, at Ukraina hadde startet krigen mellom Russland og Ukraina.

Et møte med Volodymyr Zelenskyj i det hvite hus i februar 2025 endte i en diplomatisk katastrofe da Trump og visepresident JD Vance gjentok russiske argumenter og ydmyket Zelenskyj.

Trump har sagt at han fortjener å motta Nobels Fredspris for sin innsats i forbindelse med Ukraina.

Meningsmålinger i løpet av våren 2025 viste at et flertall av innbyggerne i USA var motstandere av Trump sin politikk rundt Ukraina.

I oktober 2026 inngikk Trump en avtale med Putin om kjøp av diesel fra Russland, til tross for at amerikansk lov forbyr kjøp av energi fra Russland så lenge krigen i Ukraina pågår.

Påstått folkemord i Sør-Afrika

I et møte med Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa 21. mai 2025 hevdet Trump at det foregikk et folkemord mot hvite i Sør-Afrika. Et bilde som Trump hevdet viste folkemord i Sør-Afrika, var egentlig fra Kongo. En video som Trump hevdet viste gravsted for over 1000 hvite, var fra en minnemarkering for to avdøde. Ifølge Larry Madowo, korrespondent for CNN i Sør-Afrika, var nesten alt Trump sa «unøyaktig eller umiddelbart tilbakevist». Ingen av de politiske partiene i Sør-Afrika, heller ikke partier som representerer hvite, har hevdet at det foregår noe folkemord mot hvite i landet.

Trump som fredsmekler

Donald Trump skal i august 2025 ha ringt Jens Stoltenberg for å si at han fortjener fredsprisen. Donald Trump sa i et møte med europeiske ledere 18. august 2025 at han hadde stoppet 6 kriger. Staben ved Det hvite hus viste til 7 avtaler, mellom Armenia og Aserbajdsjan, mellom Den demokratiske republikken Kongo og Rwanda, Iran–Israel-krigen, konflikten mellom India og Pakistan, konflikten mellom Kambodsja og Thailand, mellom Egypt og Etiopia og mellom Serbia og Kosovo.

I en tale i FN 23. september 2025 økte Trump antallet kriger til 7, og i oktober 2025 ble antallet økt videre til 8. I april 2026 hevdet Trump at han hadde avsluttet 9 kriger og var i ferd med å avslutte sin tiende. I oktober 2026 hevdet Trump at han hadde fått slutt på 8 kriger og at det burde belønnes med 8 Nobels fredspriser.

Fredsprisvinner Denis Mukwege anklaget avtalen mellom Kongo og Rwanda for å «belønne aggresjon, legitimere plyndringen av Kongos naturressurser og tvinge offeret til å gi fra seg sin nasjonale arv ved å ofre rettferdighet for å sikre en svak og skjør fred». Krigføringen har fortsatt i 2026.

Indias forsvarsminister har uttalt at Trumps påstand om sin rolle i konflikten mellom India og Pakistan er "helt feil og uten grunnlag".

Det har vært en diplomatisk konflikt mellom Egypt og Etiopia rundt Den store renessansedemningen i Etiopia. I sin første presidentperiode var Trump involvert i forhandlinger. Det har ikke vært noen militær krig mellom partene mens Trump har vært president.

Trump var involvert i en handelsavtale mellom Kosovo og Serbia i sin første presidentperiode. Det har ikke vært noen militær krig mellom partene mens Trump har vært president.

Kambodsja og Thailand hadde en militær konflikt om grenseområder fra 24. til 28. juli 2025. Forhandlinger i Malaysia ledet av statsminister Anwar Ibrahim førte til en våpenhvile. USA og Kina bidro til å få partene til å forhandle. Trump nektet å inngå handelsavtale med partene før konflikten var avsluttet. I oktober samme år ble Thailand og Kambodsja, med Trump tilstede, enige om en utvidet våpenhvile. I desember blusset kampene opp igjen, men en ny våpenhvile ble inngått, denne gangen uten at Trump var involvert.

I august 2025 hevdet Trump å ha stoppet en krig mellom «Aberbaijan» og Albania. Albania har ikke vært i krig mot andre land etter 1944.

I september 2025 hevdet Trump å ha stoppet en krig mellom Armenia og Kambodsja. Det har ikke vært noen krig mellom disse landene.

I oktober 2025 hevdet Trump å ha stoppet krigen mellom Israel og Hamas. Trump hevdet at dette ville bli husket som øyeblikket da alt begynte å endre seg. Konflikten roet seg ned noen måneder, før den blusset opp igjen.

Den 4. september 2025 erklærte Trump at navnet på forsvarsdepartementet nå var endret til Krigsdepartementet og at forsvarsministeren nå skulle tituleres krigsminister. Krigsminister Pete Hegseth uttalte at: «Som presidenten har sagt driver vi ikke bare med forsvar, vi driver med angrep.» Hegseth forklarte at det amerikanske militæret ville satse mer på maksimal dødelighet og voldelig effekt, og mindre på lovlighet og politisk korrekthet.

Da det ble tydelig at Trump ikke kom til å motta Nobels fredspris i 2025, reagerte verdens fotballforbund med å opprette sin egen fredspris, som forbundet tildelte Trump i desember 2025.

Som en reaksjon på at han ikke fikk Nobels fredspris i 2025, skrev Trump i en tekstmelding til Jonas Gahr Støre at han ikke lenger ville tenke bare på fred.

Trump hadde per 9. juni 2026 hevdet minst 38 ganger at en fredsavtale med Iran var klar.

I oktober 2025 hevdet Trump feilaktig at ingen annen president i USA har avsluttet noen krig.

Den 11. oktober 2026 hevdet Trump, uten å legge fram bevis, at han hadde framforhandlet en umiddelbar våpenhvile for energisektoren i forbindelse med Russlands angrep mot Ukraina. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj hadde ikke hørt om noen slik avtale. Russland fortsatte angrepene mot Ukraina, inkludert energisektoren i Ukraina.

Demonstrasjoner i oktober 2025

En av de største demonstrasjonene mot Trump ble arrangert 18. oktober 2025. Under slagordet "No Kings" var det demonstrasjoner 2700 steder i USA med 7 millioner deltakere ifølge arrangøren, med opp mot 200.000 i Washington og 100.000 i New York.

Angrep på Iran og Venezuela

«Jeg skal ikke starte kriger. Jeg skal få slutt på kriger», hadde Trump uttalt da han ble valgt til president i 2024.

USA støttet Israel i den tolv dager lange Iran–Israel-krigen i juni 2025, blant annet ved å la sju B-2 bombefly slippe bunkerknusende bomber av typen GBU-57 på rundt 13,6 tonn hver hvorav 2,4 tonn sprengstoff. B-2-bombeflyene fløy fra Whiteman Air Force Base i Missouri, og i alt var 125 fly involvert i operasjonen.

USAs intervensjon i Venezuela skjedde natt til 3. januar 2026 da amerikanske spesialstyrker gikk til aksjon inne i Venezuela og tok Venezuelas president Nicolás Maduro og hans kone til fange og førte dem til USA der de ble stilt for retten for narkotikaforbrytelser. Venezuelas visepresident Delcy Rodríguez overtok som fungerende president.

Utover vinteren 2025/2026 foregikk det forhandlinger om en mulig ny avtale for å forhindre Iran i å utvikle kjernefysiske våpen. Den tidligere atomavtalen med Iran fra 2016 trakk Trump USA ut av i sin første presidentperiode.

Den 28. februar 2026 gikk Israel til angrep på Iran igjen, med støtte fra USA, og uten at Trump først involverte Kongressen. Irans åndelige leder ayatolla Ali Khamenei ble drept i angrepet. I en tale henvendte Trump seg til det iranske folk og sa at de nå hadde muligheten til å skaffe seg en ny ledelse. Iran svarte med å sende missiler mot Israel og mot amerikanske baser i arabiske land. Iran stengte Hormuzstredet, blant annet med minelegging. Oljeprisen steg fra rundt 70 dollar fatet til 119 dollar fatet i mars og svingte ned og opp videre utover i 2026.

80-årsdag og 250-års jubileum

I forbindelse med USAs 250-årsjubileum annonsert utenriksdepartementet at i anledning jubileet skulle det lages en variant av amerikanske pass med bilde av Trump selv. I forbindelse med feiringen av Trumps 80-årsdag kombinert med 250-årsjubileum ble det foran det hvite hus holdt en kampsportforestilling på en spesialbygget scene. Arrangementet kostet rundt 600 millioner kroner.

Første riksrettssak

Leder av Representantenes hus Nancy Pelosi kunngjorde 24. september 2019 at kammeret kom til å innlede undersøkelser med sikte på en riksrettstiltale mot Trump, for påståtte brudd på embetseden og forsøk på å forlede en fremmed nasjon for å sverte en politisk motstander, presidentkandidat Joe Biden.

Komitéen bestemte 13. oktober 2022 enstemmig å stevne Trump som vitne i saken. Høringene viste at ex-presidenten var hovedpersonen bak stormingen der 5 personer ble drept og 140 politi ble skadet. Trumps rådgiver Steve Bannon ble stevnet i juli, men dukket ikke opp og ble dømt for forakt for kongressen.

Den 18. desember 2019 besluttet Representantenes hus å tiltale Trump på to punkter. Tiltaleskriftet anklaget Trump for i strid med grunnloven å ha presset ukrainske myndigheter til å iverksette etterforskning mot Hunter Biden for sin egen politiske vinning og for å ha hindret Kongressen i å utøve sin kontrollfunksjon. Avstemningen fulgte i store trekk partilinjene, der demokratene stemte for og republikanerne mot tiltalen.

Hovedforhandlingene ble holdt i Senatet fra 16. januar til 5. februar 2020, og ble i samsvar med USAs grunnlov ledet av justitiarius John Roberts i USAs høyesterett. Avstemningen om skyldspørsmålet fant sted 5. februar 2020, i to runder. I spørsmålet om maktmisbruk stemte 52 senatorer for at Trump ikke var skyldig, mens et mindretall på 48 mente han var skyldig. Den andre avstemningsrunden dreide seg om hvorvidt Trump hadde hindret Kongressen i sitt arbeid. Her stemte 53 senatorer for frifinnelse, mens 47 mente han var skyldig. Da ingen av tiltalepunktene oppnådde to tredels flertall, slo høyesterettsjustitiarius Roberts fast at Trump var frifunnet.

Samtlige senatorer fra det demokratiske partiet stemte for å fradømme Trump hans embete. Senator Mitt Romney stemte i spørsmålet om maktmisbruk som den eneste republikanske senator for å fradømme Trump hans embete. I spørsmålet om Trump hadde obstruert kongressens arbeid, stemte Romney med republikanerne, slik at avstemningsresultatet fulgte de partipolitiske skillelinjene.

Andre riksrettssak

Representantens hus opprettet i 2021 en særlig komité, 6. januar-komitéen, for å undersøke stormingen av kongressen 6. januar 2021. Komiteen holdt en rekke høringer i 2021 og 2022. Representantenes hus vedtok 13. januar å innlede riksrett mot Trump blant annet på bakgrunn av stormingen av Kongressbygget en uke tidligere. Tiltalen gjelder «inciting an insurrection» (voldelig opprør). Vedtaket ble gjort med 232 mot 197 stemmer. Liz Cheney og ni andre republikanere stemte sammen med demokratene for vedtaket. Cheney er datter av tidligere visepresident Dick Cheney og den tredje mektigste republikaneren i representantenes hus. Liz Cheney uttalte at Trump er ansvarlig for angrepet ved å samle demonstrantene og oppildne dem til å angripe kongressen. Fire republikanere unnlot å være tilstede ved avstemningen. Flere republikanere sa i sine innlegg at Trump var ansvarlig men at det var uklokt med riksrett og gikk i stedet inn for gransking og formell kritikk av presidenten. Dette er første gang en amerikansk president har fått en andre riksrettstiltale mot seg. Senatet fungerer som domstol og saken kom opp etter innsettelsen av Biden da senatet ble samlet. Dersom Trump hadde blitt dømt kunne han ha blitt nektet å stille til presidentvalg på nytt.

Den 13. februar 2021 ble Donald Trump frikjent i riksrettssaken. Et flertall i Senatet stemte for domfellelse, men ikke mange nok til at det ble to tredjedels flertall som kreves for å dømme en president i riksrett.

Selv om Trump ikke ble dømt i riksrettssaken, ble spesialetterforsker Jack Smith satt til å undersøke saken. I desember 2022 ble det åpnet sak, og en storjury i Washington intervjuet mange av de involverte. Det finnes ingen lovpraksis i USA for straffeforfølgelse av presidenter som ikke vil gi fra seg makten, så det var per 2023 usikkert hvordan saken vil utvikle seg.

Straffesak om oppbevaring av graderte dokumenter

En storjury reiste 8. juni 2023 tiltale mot Trump med grunnlag i hans behandling av graderte dokumenter etter å ha gått av som president. I tillegg til Trump ble også Waltin Nauta og Carlos De Oliveira tiltalt. Tiltalen omfattet 40 punkter relatert til påstått ulovlig behandling av graderte dokumenter etter at Trump gikk av som president. Trump erklærte seg ikke straffskyldig. Saken var den første der en føderal tiltale ble reist mot en tidligere amerikansk president. Saken er berammet til 24. mai 2024.

Straffesak om sammensvergelser (saken om 6. januar 2021)

Den 1. august 2023 kunngjorde spesialefterforsker Jack Smith en tiltale, som på landsbasis var den tredje i rekken, og som omfattet

1. Sammensvergelse i svindel mot USA
2. Sammensvergelse for å hindre en offentlig forhandling
3. Hindring og forsøk på hindring av en offentlig forhandling
4. Sammensvergelse mot rettigheter.

De fire punktene berører tre respektive ofre for de påståtte handlingene: 1.: Selve nasjonen, hvis valgsystem Trump skal ha forsøkt å undergrave, 2. og 3.: Kongressen, hvis opptelling av valgmannsstemmene ble avbrutt, 4.: Det amerikanske folket, hvis rett til å velge president ble forsøkt tilsidesatt.

Etterforsker Jack Smiths rapport ble offentliggjort 14. januar 2025. Smith konkluderte med at bevisene er så gode at Trump ville ha blitt dømt i rettssak. Saken ble trukket etter at Trump vant presidentvalget i 2024 og Smith mener at bare Trumps retur til presidentembetet hindret dom.

Spørsmålet om strafferettslig immunitet

Donald Trump og hans advokater hevdet at en president ikke kan dømmes for noe han gjorde mens han var president (strafferettslig immunitet). Den 8. februar 2024 forkastet den føderale ankedomstolen i District of Columbia, enstemmig Trumps krav. Domstolen uttalte blant annet at: «Vi kan ikke akseptere tidligere president Trumps påstand om at presidenten har ubegrenset autoritet og kan gjøre lovbrudd som vil nøytralisere de mest grunnleggende kontrollfunksjonene av regjeringsmakten – anerkjennelse og implementasjon av valgresultater.» Trump anket avgjørelsen til Høyesterett. Høyesterett bestemte 1. juli 2024 at tidligere presidenter strafferettslige immune for offisielle handlinger som president innenfor den myndigheten presidenten har etter grunnloven. Det er ifølge Høyesteretts avgjørelsen ingen immunitet for uoffisielle handlinger. Avgjørelsen ble gjort med 6 mot 3 stemmer. Trump har hevdet immunitet fordi han fortsatt var president da utførte det tiltalen omhandler.

Straffesak i New York: Tiepenger til Stormy Daniels og Karen McDougal

Den 30. mars 2023 tok en storjury i New York City ut tiltale mot eks-presidenten. Enkeltpunktene i tiltalen ble ikke offentliggjort før de ble lest opp for ham i retten 4. april. De dreiet seg om hans påståtte rolle i å forfalske firmaregnskap som skjulte utbetalinger som var blitt foretatt i 2016 for å hemmeligholde seksuelle forhold til pornoskuespillerinnen Stormy Daniels og Playboy-modellen Karen McDougal.

Trump ble i mars 2023 anklaget for 34 tilfeller der utbetalinger ble kalt for juridisk arbeid, men egentlig var «hysjpenger» til Stormy Daniels. Dommer Merchan bestemte at jury-medlemmene ikke skulle få være anonyme og 26. mars 2024 beordret retten Trump til å ikke kommentere offentlig de som var med i saken eller deres familie. I dagene som fulgte angrep Trump Merchans datter i sosiale medier.

Selve rettssaken startet 15. april 2024, og Trump erklærte seg ikke skyldig. 30. april fikk Trump bøter for forakt for retten ved å trosse forbudet og kommentere personer involvert i rettssaken. 6. mai fikk han sin 10. bot for å bryte dette forbudet.

I rettssaken vitnet blant annet David Pecker, tidligere redaktør for National Enquirer, Michael Cohen som var Trumps advokat og «fixer», Hope Hicks som var Trumps kommunikasjonssjef og Stephanie Gregory Clifford, også kjent som Stormy Daniels. Forsvaret kalte to vitner, Daniel Sitko og Robert Costello. Costellos opptreden fikk dommeren til å irettesette ham.

30. mai 2024 ble Trump funnet skyldig på alle punkter.

Trump gikk umiddelbart ut og kalte saken for en skam og hevdet at dommeren var korrupt.

Ved straffeutmålingen i januar 2025 slapp Trump bot, fengsel og prøvetid (unconditional discharge), samtidig som retten la til grunn at Trump er skyldig og dommen havner på Trumps rulleblad. Dommeren fremholdt at det er rollen som president som gjør at Trump slapp straff. Trump ble funnet skyldig i dokumentforfalsking og brudd på regnskapsloven. En førstegangsforbryter på Trumps alder får normalt ikke fengselsstraff i slike saker.

Straffesak i Georgia: (Raffensperger-samtalen)

Statsadvokaten i Fulton county åpnet i februar 2021 etterforskning (engelsk: probe) med bakgrunn i telefonsamtalen mellom Trump og Brad Raffensperger.

Den 14. august 2023 besluttet en storjury i Georgia å tiltale Trump og 18 støttespillere og medsammensvorne for forsøk på å forsøk på å omgjøre presidentvalget i Georgia 2020. 24. august meldte Trump seg for politiet, og var 20 min i Fulton County Jail før han slapp ut mot kausjon på 200000$. Tump returnerte til Twitter ved å poste bildet med teksten: «Valginnblanding. Aldri overgi seg!»

Villedende regnskaper, staten New York

Statsadvokat Letitia James reiste på vegne av staten New York et sivilt søksmål mot Donald Trump med krav om 250 millioner dollar. New York Supreme Court avsa i forhåndsavgjørelse 26. september 2023 kjennelse for at Trump hadde gitt uriktige opplysninger til banker og kredittinstitusjoner om sine eiendommer med mer enn 3,6 milliarder dollar. 16. februar 2024 ble Trump dømt til å betale 355 millioner dollar i bøter pluss renter, og dessuten fradømt retten til å drive forretning i New York i fem år.

Seksuelle krenkelser av E. Jean Carroll

E. Jean Carrol anklaget i Trump for voldtekt i 1996. Trump nektet, og Carroll saksøkte Trump i 2019 og igjen i 2022. Den 9. mai 2023 ble Donald Trump dømt til å betale E Jean Carrol 5 millioner dollar for voldtekt og for å aktivt undergrave hendes troverdighet.

I september 2023 vurderte en dommer saken fra 2019, og kom til at uttalelsene til Trump viste at han ikke snakket sant i 2019. Trumps advokater bad blant annet om at utskrifter fra rettssaken i 2022/2023 burde forkastes fordi Trump var klar til å avgi ny forklaring, noe dommeren avviste.

I rettssalen ytret Trump ord som «heksejakt» og «svindel» og ble truet med bortvisning. 26. januar 2024 falt dommen, og Trump måtte betale totalt 83,3 millioner dollar i straff og oppreisning.

Kommentatorer og eksperter

Ekspertvurderinger på området konkluderer som regel med at Franklin D. Roosevelt, George Washington og Abraham Lincoln er blant de mest vellykkede og kompetente presidentene i historien. Andrew Johnson, Warren G. Harding og James Buchanan rangeres som regel nær bunnen av listen, og i en vurdering i 2017 og 2018 endte Trump nederst sammen med disse tre. Det er 95 % sammenfall mellom ekspertvurderinger gjort av konservative og av liberale historikere. En vurdering i regi av TV-kanalen C-SPAN, foretatt av 142 amerikanske historikere og offentliggjort i juni 2021, plasserte Trump fjerde sist på listen over amerikanske presidenter, foran Pierce, Andrew Johnson og Buchanan. På kriteriene moralsk autoritet og administrative ferdigheter skåret Trump lavest av alle presidenter i USAs historie.

Maggie Habermans bok Confidence Man (2022) handler særlig om Trumps personlighet. Haberman er en fremstående journalist og forfatter. Hun intervjuet Trump flere ganger og ble stadig skjelt ut av Trump. Haberman skriver at Trump var umettelig på penger, berømmelse og prestisje, og en besettelse for hoteller, casinoer og golfbaner, med grådighet og narsissistisk søk etter smiger og storhet som drivkraft. Hun mener Trump er barnslig, overdrevent opptatt av det uvesentlige og ikke mottakelig for råd.

En spørreundersøkelse fra 2023 blant historikere i USA gav Donald Trump en score på 10,92 %, som plasserte ham som den minst ansette presidenten i historien, under James Buchanan som fikk 16,71 %.

Ifølge Steven Levitsky og Daniel Ziblatt, professorer i statsvitenskap ved Harvard, er Trump en klar trussel mot demokratiet i USA. Trump er den første presidenten i landets historie som ikke har akseptert valgnederlag og han ønsker å rettsforfølge politiske rivaler. Levitsky og Ziblatt mener at knapt noen toppkandidater i et demokrati siden andre verdenskrig har vært så åpenlyst autoritær som Trump. Psykiatriprofessor Ulrik Malt beskriver Trump som «en farlig person» med «en alvorlig personlighetsforstyrrelse, med klare narsissistiske og psykopatiske trekk».

Francis Fukuyama skrev straks etter valget i november 2024 at det var inngangen til ny æra der velgerne klart og tydelig forkastet forståelsen av et fritt samfunn. Iføge Fukyama gjorde demokratene en feil ved å fokusere på identitetspolitikk og glemte arbeiderklassen, for eksempel var økonomi og sosial klasse viktigere for unge svarte og latinske menn enn identitet. Ifølge Fukuyama er Trumps intensjoner klare og det er mest et spørsmål om evne til gjennomføring og Trump vil være mye mer forberedt og effektiv i sin andre periode. Tradisjonelle republikanere har ifølge Fukuyama overvurdert kontrollmekanismene i det amerikanske systemet. Et tiltak fra Trump vil være å fjerne stillingsvernet til tjenestemenn og legge vekt på lojalitet.

Ifølge professor Torbjørn Knutsen innebærer Trumps andre periode et fåmannsvelde og «kolossalt eksperiment». Knutsen mener Trumps andre regjering minner om et monarki med dynastiske trekk. Trump og hans støttespillere hevder det finnes en «dyp stat» som bare en sterk leder som Trump raskt og effektivt kan rydde opp i.

Meningsmålinger

Meningsmålinger utført rundt 100 dager etter at Trump startet sin andre presidentperiode, viste at han hadde den laveste oppslutningen for amerikanske presidenter blant amerikanske velgere etter 100 dager i løpet av de rundt 80 årene slike meningsmålinger har vært gjennomført.

En meningsmåling utført av Fox News mot slutten av Trumps første embetstid viste at 42 % av velgerne mente at Trump ville bli husket som den verste presidenten noen gang, mens 22 % mente han ville bli husket som en av de største. Til sammenligning mente 17 % at Obama ville bli husket som en av verste. Meningsmålinger utført i januar 2021 rett før Biden tok over viste at 34 % av velgerne var fornøyd med den jobben Trump gjorde som president. Truman hadde 32 % oppslutning mot slutten av sin regjeringstid, og Carter og George W. Bush hadde 34 %. Nixon (som trakk seg før valgperioden var over) oppnådde 24 % på slutten. Trump oppnådde i gjennomsnitt 41 % i sin regjeringstid, mot for eksempl Kennedys 70 %, Eisenhowers 65 % og Obamas 48 %. Oppslutningen om Trump var på 29 % ifølge tall offentliggjort 15. januar 2021, blant republikanske velgere var oppslutningen 60 %. Samtidig sa 68 % av de spurte at de var misfornøyd med Trump. Ikke på noe tidspunkt i sin embetstid var Trump over 50 % som den eneste president etter andre verdenskrig.

I en meningsmåling uttalte 67 % av velgerne at det ikke ville ha betydning for dem om Trump ble funnet skyldig i straffesakene som pågikk blant annet i 2024. Blant republikanske velgere uttalte 25 % at de en domfellelse ville styrke deres stemme til Trump.

I april 2026 var oppslutningen om Trump blant velgerne (approval rating) like lav som Bidens på det laveste etter den mislykkede debatten under valgkampen i 2024. Siden desember 2025 har Trump fått stadig lavere rating sammenlignet med samme tid i hans første periode. Det er særlig på med hensyn til inflasjon og priser hans oppslutning har falt, mens fallet er mye mindre med hensyn til kriminalitet. Oppslutning var i april 2026 lavere blant kvinner enn blant menn, lavere blant personer under 44 år, lavest blant svarte og lav i andre minoriteter, og lavest blant personer med høyere utdanning. I juni 2026 var oppslutningen om Trump rekordlavt -25 (35 % var fornøyd med Trump og og 60 % var misfornøyd); dette var 15 poeng lavere oppslutning enn Trump i første periode og Biden på samme tidspunkt. I juni 2026 var det særlig misnøye med inflasjon og priser.

Relasjon til Vladimir Putin

The Economist fremholdt i 2025 at Vladimir Putin er omtrent den eneste som ikke har blitt utsatt for Trumps harde kritikk med fornærmelser og ydmykelser, og siden første gang i 2007 har Trump snakket pent om Putin. Det har vært spekulert mye i hva som er grunnen til Trumps beundring fra Putin. Under toppmøtet 15. august 2025 tok Trump vennlig i mot Putin i delstaten Alaska . The Atlantic antydet i 2024 at dette handler om den politiske høyresidens beundring for diktatorer og sterke menn, og et felles verdensbilde med samme måte å drive politikk. Det har lenge vært spekulert i om Putin har kompromiterende opplysninger (russisk: kompromat) om Trump. Før presidentvalget i 2016 la ikke Putin skjul på at han foretrakk Trump.

The Art of the Deal

Tony Schwartz er en journalist som på vegne av Trump skrev boken The Art of the Deal (1987). I juli 2016 ble Schwartz intervjuet av Jane Mayer for en artikler i The New Yorker.  Han beskrev Trump svært negativt, og beskrev hvordan han angret på at han skrev The Art of the Deal. Da Schwartz skrev det, skapte han uttrykket «sannferdig hyperbol» («truthful hyperbole»), som en «kunstnerisk forskjønnende uttrykk» for å beskrive Trumps «løse forhold til sannheten». Han skrev for Trump: «Jeg spiller på folks fantasier ... Folk vil tro at noe er det største, beste og det mest spektakulære. Jeg kaller det sannferdig hyperbol. Det er en uskyldig form for overdrivelse – og det er en veldig effektiv form for markedsføring». Schwartz sa at Trump elsket uttrykket.

Schwartz sa at «bedrag» aldri er «uskyldig». Han sa også: «Sannferdig hyperbol er en selvmotsigelse. Det er en måte å si: Det er en løgn, men hvem bryr seg?» Schwartz gjentok kritikken sin i Good Morning America og Real Time with Bill Maher, og sa at han «sminket gris».

Schwartz beskrev Trumps løgn:

«Å lyve er en selvfølge for ham», sa Schwartz. «Mer enn noen andre jeg noen gang har møtt, har Trump evnen til å overbevise seg selv om at hva han enn sier til enhver tid er sant, eller liksom sant, eller i det minste burde være sant».

John Boltons bok

Sommeren 2020 ga John Bolton, tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver for Trump, ut boken The Room Where it Happened. Boken solgte 780 000 eksemplarer den første uken og var så langt den bestselgende boken om Trumps presidentperiode. Før utgivelsen ble boken undersøkt for graderte opplysninger og Trump forsøkte å stanse utgivelsen. Ifølge Bolton forsøkte Trump å få hjelp av blant andre Kinas leder Xi Jinping til å bli gjenvalgt og Trump skal under et møte ha støttet bruk av interneringsleirer for uighurer i Xinjiang. Trump fremstilles i boken som kunnskapsløs blant annet skal han ikke ha vært klar over at Storbritannia har atomvåpen. Bolton avslo å vitne i riksrettsprosessen. Bolton var kjent for å ta grundige, løpende notater mens han arbeidet i det hvite hus. Bolton beskriver Trump som hevngjerrig også mot avdøde som John McCain. The Guardian beskriver boken som den politisk mest skadelige for Trump. Ifølge The New York Times er Bolton uklar om faktagrunnlaget for riksrettssaken mot Trump.

Mary Trumps bok

I 2020 ga Mary Trump ut boken Too Much and Never Enough: How My Family Created the World's Most Dangerous Man. Hun er Donald Trumps niese (datter av Donalds eldre bror Fred) og har doktorgrad i klinisk psykologi. Ifølge boken har Donald Trump alle kjennetegn på en narsissist med et svært skjørt selvbilde og beskriver ham som en sosiopatisk bølle. Mary Trump beskriver onkelen som åpenbart rasistisk (clearly racist). Det ble solgt 1 million eksemplarer av boken i løpet av den første dagen den var tilgjengelig og toppet Amazons besteselgerliste. Salget var ny rekord for forlaget Simon & Schuster. Donald Trumps bror, Robert, forsøkte uten hell å stanse boken rettslig.

Originalsitater på engelsk