.jpg)
Turmat, eller campingmat, er mat og ingredienser som tas med på eller er laget for fotturer, camping og friluftsliv. Hovedforskjellene som skiller turmat fra øvrig mat er at turgåere og campere ofte er interessert i mat som har kort koketid, god holdbarhet, lav masse og høyt næringsinnhold. Mye turmat er derfor frysetørket, dehydrert, ferdigkokt, ferdiglaget eller på annen måte konservert mat som kan vare lenge.
På grunn av at det er tungt å bære store mengder brensel kan det være ønskelig for turgåere med mat som kan tilberedes på kort tid (5–20 minutter) slik at man har behov for mindre brensel. Ett eksempel er matretter som bare trenger å tilsettes kokende vann. Til sammenligning kan mer forseggjorte matretter kreve at man bruker mer tid på å tilberede de ulike komponentene før maten kokes eller stekes. Argumentet med kort steketid kan muligens sees bort fra hvis man har mulighet til å lage maten over bål og har god tid, men på grunn av fare for bålforbud stoler ofte ikke turgåere på å ha dette som et alternativ.
Turmat har ofte god holdbarhet med tanke på å kunne lagres uten kjøling. Turgåere kan være utendørs i flere dager eller uker om gangen, og pakker ofte med seg mat for hele turen. Noen tar med seg fersk mat som de spiser den første dagen eller to, men risikerer vanligvis ikke å bære med seg lett bedervelig mat utover denne tidsrammen. Turgåere som ferdes i snø eller under andre kalde forhold eller har tilgang til kaldt vann kan derimot oppbevare lettbedervelig mat i snøen eller sikre den i en pose og oppbevare den i kaldt vann for kjøling.
Turgåere må bære med seg alt, og det er derfor ønskelig at utstyret og maten har så lav masse som mulig. Ofte brukes frysetørkede og dehydrerte matvarer og ingredienser, men noen ganger tar folk med seg andre matvarer med høyt vanninnhold som en godbit. Turgåere tar vanligvis med seg hjem igjen tomme beholdere og annet avfall som en del av sporløs ferdsel.
Turgåere, kanopadlere, klatrere og andre friluftsentusiaster tilbakelegger ofte mange kilometer hver dag, og forbruker flere kilojoule med energi for å klare å holde et høyt energinivå. Turgåere trenger i gjennomsnitt på 2000 kilojoule per time samt mer natrium enn ellers. På grunn av høy forbrenning og ønske om lav masse er turgåere ofte interesserte i matvarers antall joule i forhold til gram, samt å spise jevnlig for å ikke gå tom for energi.
For å forberede måltider som fungerer bra utendørs bruker turgåere en rekke teknikker, og ofte med ingredienser som er enkle å tilberede.
Frysetørking krever avanserte maskiner, og er ikke noe de fleste privatpersoner gjør på egenhånd. Frysetørkede ingredienser anses ofte som bedre enn dehydrerte ingredienser fordi de rehydreres raskere i felt, og beholder mer smak sammenlignet med dehydrerte matvarer. Frysetørkede ingredienser tar så kort tid å rehydrere at de ofte kan spises uten å koke dem først, og har en tekstur som ligner på sprø potetgull.
Små mengder frysetørkede ingredienser er noen ganger tilgjengelig fra utsalg av nødforsyninger eller spesielle butikker. Frysetørkede ingredienser som ikke har blitt ferdigblandet til måltider er derimot ofte vanskeligere å finne.
Dehydrering kan redusere massen av mat med 60 til 90 prosent ved å fjerne vann gjennom fordampning. Noe mat dehydrerer godt, som løk, paprika og tomater. Dehydrering gir ofte et mer kompakt, men litt tyngre, resultat sammenlignet med frysetørking.
Hele måltider eller individuelle ingredienser kan være dehydrert. Dehydrering av individuelle ingredienser gir fleksibilitet til å lage forskjellige måltider basert på tilgjengelige ingredienser, mens ferdigkokte og dehydrerte måltider krever mindre arbeid. Flere kokebøker og nettbutikker spesialiserer seg på dehydrert mat.
Feltrasjoner brukes noen ganger av turgåere. Disse måltidene inneholder ferdiglaget eller ferdigkokt mat med lang holdbarhet, er utformet for å gi nok kalorier og næringsstoffer til å forsørge en person en hel dag, og leveres av og til med varmeelementer.
Hermetikkmat og hurtigmat brukes også noen ganger.
Den siste typen ingredienser som er vanlige for turgåere er de som vanligvis finnes i matbutikker. Eksempler er maisgrøt (polenta eller grits), snarkokt pasta (som englehårspasta), ramen, hurtigpoteter, tørkede supper, tørrkjøtt og porsjonsposer med tunfisk eller laks.
Når man bruker disse vanlige ingrediensene, pakker turgåere dem ofte om slik at de kan bære mindre emballasje, eller kombinerer dem sammen til pakker med klare måltider slik at man kan redusere forberedelsestiden i leir. Turgåere ser gjerne etter ingredienser med kort koketid, og for eksempel kan 20 minutter være den lengste koketiden en del turgåere vil tolerere.
Utdypende artikkel: Utendørs matlaging
Det finnes mange typer kokekar for utendørs matlaging, og et stort utvalg turbrennere hvor noen har fokus på å være ekstremt lette og andre på å bruke svært lite drivstoff. Turbrennere er ofte å foretrekke fremfor matlaging over et bål, siden bål kan ta lang tid å fyre opp til en temperatur som er egnet til matlaging, og man har mindre kontroll på temperaturen. Turbrennere kan være klare på få minutter, og har en stor fordel i at de har en justerbar varmekilde slik at man raskt kan justere flammen for å gå fra å koke til å småkoke, eller for å tilberede ulike matvarer som trenger ulik varme. Butan er det mest brukte drivstoffet på sommertid, men propan er å foretrekke om vinterstid. Det finnes også brennere som går på sprit og multifuel-brennere (som går på bensin, parafin, diesel, og i noen tilfeller også gass).
.jpg)
Utmark kan ofte ha brenneforbud som gjør det forbudt å tenne opp bål. Hvis en turgåer er avhengig av bål som eneste varmekilde kan de derfor havne i en vanskelig situasjon hvor man bryter loven. Matlaging over bål fører også ofte til at gryter og panner blir mørke av sot som kan være ekstremt vanskelig å fjerne, og kan farge av på klær eller andre ting som ligger i sekken.
En fordel med å bruke bål er at man ikke trenger å bære den ekstra vekten av en turbrenner. Bål gir også mye varme for de som sitter rundt, i motsetning til turbrennere. På kalde dager kan bål derfor være koselig, men sporløs ferdsel fraråder bruk av bål som varmekilde. Bål kan tære på tilgjengelig ved i området, noe som påvirker dyrenes naturlige habitat. Turgåere har også mer sannsynlighet for å utilsiktet legge igjen matrester rundt bålplassen som kan tiltrekke seg dyr.
Noe turmat er klar til å spises og kan varmes opp med kjemiske varmeelementer, for eksempel «flammeløse rasjonsvarmere» som brukes i de amerikanske militære feltrasjonene Meal, Ready-to-Eat (MRE) siden 1993.
Solovn er et rent og trygt alternativ til bål som ikke krever brensel for å fungere. Solovner kan også gi den nødvendige minimumstemperaturen på overskyede dager for å tilberede mat. Til tross for de mange fordelene som solcelledrevne matlagingssystemer gir er de ubrukelige om natten, og gir ikke varme eller beskyttelse mot ville dyr slik et bål gjør.