Potetsalat

Tradisjonell potetsalat er majonesbasert og serveres kald.

Potetsalat eller kartoffelsalat (salat av potet) er en matrett som trolig oppsto i Tyskland/Østerrike og dukket opp i norske kokebøker på 1800-tallet.

Den eldste kjente oppskriften på potetsalat som kan dokumenteres er datert 1621 og stammer fra bokverket Nova Typis Transacta Navigatio (en slags halvfiktiv reiseberetning og delvis moralsk‑religiøst verk), skrevet under pseudonymet Honorius Philoponus (egentlig den østerrikske abbeden (i Benediktinerordenen) Caspar Plautz eller Plautius).

Arnold Shircliffe, kjøkkensjef ved legendariske Edgewater Beach Hotel i Chicago, skal ha sporet potetsalatens opprinnelse tilbake til slutten av 1590-årene. Dette er isåfall en av de første potetsalatene som er nevnt i en bok, men bevisene savner seriøs dokumentasjonen. I notatene hans står det følgende å lese:

«John Gerrard skriver i 1597 om poteter og deres egenskaper, og forteller at «de noen ganger blir kokt og dyppet i vin, av andre kokt med svisker, og atter andre tilbereder dem (etter å ha ristet dem i asken) med olje, eddik og salt, hver mann etter sin egen smak. Hvordan de enn blir tilberedt, styrker, nærer og oppbygger de kroppen.»

– Arnold Shircliffe, 1928

Tradisjonell potetsalat

Det finnes to hovedtyper av potetsalat: majonesbasert og oljebasert. I tillegg finnes en lang rekke lokale varianter av begge disse typene, herunder også distrikts- og regionsbaserte varianter. Potetsalat serveres ofte til roastbiff, schnitzel, bratwurst, grillmat, og spekemat med mer.

I Norge lages potetsalat vanligvis av kalde, kokefaste poteter som skjæres i terninger eller tynne skiver og vendes inn i en dressing av rømme og majones. Noen velger å bruke crème fraîche i stedet for rømme, for å få en litt lettere variant.

Andre ingredienser som kan inngå er biter av eple, hvitløk, kepaløk, rødløk, vårløk, purreløk eller gressløk, sylteagurk, kapers, sitronsaft, sukker, og ulike andre frukter, krydder (som salt, pepper og sennep, gjerne dijonsennep) og urter, som vendes inn sammen og potetsalaten og serveres kald eller lun, gjerne etter at den ferdige potetsalaten har fått stå en tid å trekke.

Kontinentale potetsalater

Bayersk potetsalat er oljebasert og serveres lun.

Potetsalat regnes å ha etablert seg i Tyskland/Østerrike rundt år 1800, hvor dagens to hovedtyper også stammer fra. Såkalt «tysk potetsalat» regnes som en klassiker, men de to hovedtypene blandes ofte sammen. Begge er gode, men de er ganske forskjellige i smak og stil.

Nordtysk potetsalat

Nordtysk potetsalat er majones- eller crème fraîchebasert og ligner dermed den norske. Det er en kremet mild variant, men ofte litt mer syrlig enn den norske. Potetbitene vendes inn i en dressing, bestående av majones og/eller crème fraîche og sylteagurklake, tilsatt vineddik, sennep/dijonsennep, og små biter av sylteagurk. Denne typen serveres som regel alltid kald.

Bayersk potetsalat

Med «tysk potetsalat» er det gjerne bayersk eller sørtysk potetsalat folk mener. Dette er en oljebasert potetsalat som serveres varm eller lun. Salaten lages av varme potetbiter, som derfor lettere suger til seg dressingen. Dressingen er en blanding av vineddik (helst hvitvinseddik eller epleeddik), kraft eller buljong, litt sukker, dijonsennep, løk (kepaløk, rødløk, eller sjalottløk) og god rapsolje. Dressingen smaksettes gjerne med litt salt og pepper. Den ferdige potetsalaten toppes ofte med baconterninger og baconfett. Smaken er syrlig, litt søt, fyldig og veldig aromatisk. Serveres som regel lun, ikke kald. Det finnes en lang rekke lokale varianter av denne typen, også utenfor Tyskland.

Referanser

  1. ↑ «salat». I: Bokmålsordboka. Språkrådet og Universitetet i Bergen. https://ordbokene.no/bm/49721
  2. 1 2 Kartoffelsalat (Erdäpfelsalat, Härdöpfelsalat). Taste Atlas. Besøkt 2026-03-16
  3. ↑ Arnold Shircliffe (1928) Potato salad. Edgewater Beach Hotel Salad Book, [Hotel Monthly Press: Evanston, IL] 1928 (s. 231). Besøkt 2026-03-17
  4. ↑ Kremet potetsalat. Opplysningskontoret for frukt og grønt. Besøkt 2026-03-17

Eksterne lenker