Yangochiroptera

Yangochiroptera
Tusseflaggermus (Pipistrellus pipistrellus)
Nomenklatur
Yangochiroptera
Koopman, 1984
Synonymi
Pteropodiformes,
Megachiroptera
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenFlaggermus
UnderordenYangochiroptera
Økologi
Antall arter 1 076
Habitat variert, fra tropisk regnskog til ørken, fjellområder, savanner, bymiljøer og til og med subarktiske skog.
Utbredelse tilnærmet kosmopolitisk, unntatt i polområdene.
Inndelt i

Yangochiroptera, også kalt Vespertilioniformes, er én av to store underordener i ordenen av flaggermus (Chiroptera). Den andre underordenen er Yinpterochiroptera, også kalt Pteropodiformes. Alle flaggermus i Yangochiroptera bruker laryngeal ekkolokalisering, der høyfrekvente lyder brukes for å oppdage bytte og unngå hindringer.

Begrunnelsen for taksonet Yangochiroptera bygger først og fremst på molekylærgenetiske data. Klassifikasjonen av Yangochiroptera og Yinpterochiroptera er et relativt nytt forslag som utfordrer den tradisjonelle oppfatningen om at storflaggermus og småflaggermus utgjør monofyletiske grupper. Forslaget bygger på funn som viser at overfamilien Rhinolophoidea er nærmere beslektet med fruktflaggermusene (Pteropodidae) i den gamle verden enn med andre småflaggermus. Fylogenetiske studier basert på hele genomer har entydig bekreftet monofyletien til gruppen.

Begrepet «Yangochiroptera» ble tilsynelatende foreslått i 1984 av Karl F. Koopman. Som et alternativ til underordenene Yinpterochiroptera og Yangochiroptera bruker enkelte forskere betegnelsene Pteropodiformes og Vespertilioniformes. I dette nomenklatursystemet vil isåfall Vespertilioniformes erstatte Yangochiroptera som underorden.

Inndeling

Inndelingen følger Bat Species of the World og er i henhold til Simmons and Cirranello (2026) og følger av ny forskning publisert av Morales, Liang, Thomas et al. (2026) i det vitenskapelige tidsskriftet Nature (2026-09-23).

Treliste

Referanser

  1. 1 2 Simmons, N.B. and A.L. Cirranello. 2026. Bat Species of the World: A taxonomic and geographic database. Version 1.11. Accessed on 2026-09-24.
  2. ↑ Nojiri, Taro; Wilson, Laura A. B.; López-Aguirre, Camilo; Tu, Vuong Tan; Kuratani, Shigeru; Ito, Kai; Higashiyama, Hiroki; Son, Nguyen Truong; Fukui, Dai; Sadier, Alexa; Sears, Karen E.; Endo, Hideki; Kamihori, Satoshi; Koyabu, Daisuke (12. april 2021). «Embryonic evidence uncovers convergent origins of laryngeal echolocation in bats». Current Biology. 31 (7): 1353–1365.e3. Bibcode:2021CBio...31E1353N. PMID 33675700. doi:10.1016/j.cub.2020.12.043.
  3. ↑ Jones, Gareth; Teeling, Emma C. (1. mars 2006). «The evolution of echolocation in bats». Trends in Ecology & Evolution. 21 (3): 149–156. PMID 16701491. doi:10.1016/j.tree.2006.01.001.
  4. 1 2 Morales, A.E., Liang, Y., Thomas, W.R. et al. Reference genomes and fossils revise bat family phylogeny and biogeography. Nature (2026). https://doi.org/10.1038/s41586-026-11007-3
  5. 1 2 James M. Hutcheon and John A.W. Kirsch (2006). «A moveable face: deconstructing the Microchiroptera and a new classification of extant bats» (PDF). Acta Chiropterologica. 8: 1–10. doi:10.3161/1733-5329(2006)8[1:AMFDTM]2.0.CO;2.
  6. ↑ Eick; Jacobs, DS; Matthee, CA; m.fl. (2005). «A Nuclear DNA Phylogenetic Perspective on the Evolution of Echolocation and Historical Biogeography of Extant Bats (Chiroptera)». Molecular Biology and Evolution. 22 (9): 1869–86. PMID 15930153. doi:10.1093/molbev/msi180.

Andre kilder

Eksterne lenker

Autoritetsdata