Pølse i brød

Pølse i brød er en tradisjonell matrett i barnebursdager i mange vestlige land.

Pølse i brød er hurtigmat som har blitt en viktig matkultur i mange land. Det er blant annet vanlig å spise denne typen mat under feiringen av barnebursdager. Retten består av en pølse i et avlangt gjærhevet bakverk kalt pølsebrød, typisk med enten en wienerpølse eller grillpølse i. I Mellom-Europa kan brødet variere mer i form og pølsa er ofte en bratwurst eller en annen mellomeuropeisk pølsetype.

Pølsebrød

«Hotdog» er en amerikansk matrett, opprinnelig en variant av frankfurter servert i et pølsebrød med topping.

Et pølsebrød er et mykt, avlangt, gjærhevet bakverk laget for å holde en pølse – vanligvis en wienerpølse eller grillpølse. Et pølsebrød er et luftig, mildt og lett søtet brød, formet slik at det kan åpnes og romme en pølse med tilbehør.

Pølsebrødet snittes gjerne langs den ene kanten for å gi plass til en varm pølse. Om pølsa i tillegg utrustes med garnityr (topping) av et slag kalles den ofte «hotdog». Hotdog er imidlertid et importert amerikanssk begrep i Europa. Opprinnelig hotdog var en amerikansk variant av frankfurter, servert i en avlangt bakverk med topping over. Typen ble opprinnelig kalt «dachshundpølse» på grunn av formen. Aviser og tegnere begynte å bruke uttrykket hotdog rundt 1884–1892, og navnet spredte seg raskt. I dag kan en hotdog være en hvilkensomhelst varm pølsetype servert i brød med topping over.

En variant av tradisjonell pølse i brød kalles «pølse i bløyta» og serveres i Mjøndalendistriktet i Buskerud, spesielt i forbindelse med fotballkamper. Det spesielle er at pølsebrødet bløtes i pølsevannet.

Industrielt fremstilte pølsebrød er normalt ferdigskårne. Brødet gjør måltidet mer mettende, fungerer som isolering omkring den varme pølsen og holder eventuelle tilbehør på plass. Den billigste retten i de fleste gatekjøkken er et pølsebrød med sennep og kalles for en kradser.

Brød med et hull i den ene enden hvor den varme pølsen innføres i nesten hele sin lengde, kalles for fransk hotdog-brød.

Krydder og garnityr

En bratwurst med sennep og mye annet tilbehør.

Bruk av sennep som krydder på pølse i brød ble første gang observert på Verdensutstillingen i St. Louis i 1904, da gul fransk sennep ble introdusert i markedet av R.T. French Company. I dag er firmaet kjent under varemerket French's.

I Norden er det vanlig å omsette varme pølser på gatekjøkken, bensinstasjoner, kiosker og andre serveringssteder. Variasjoner i serveringen handler ofte om det utvalg av garnityr salgsstedet tilbyr. Vanlig pølsegarnityr er sennep (flere varianter), ketchup (flere varianter), rå løk (finkuttet rødløk, kepaløk eller vårløk), stekt løk (sprøstekt eller varmglassert vanlig løk), agurkmix, ulike salater (potetsalat, rekesalat med mer), ost og bacon med mer.

Varianter

Norge

Pølse i brød eller/og lompe har blitt matkultur i Norge. Det er blant annet vanlig å spise denne typen mat under feiringen av barnebursdager, Sankthans og på 17. mai.

I Norge er wienerpølse og grillpølse de to mest utbredte pølsesortene brukt til pølse i brød. Pølse i brød ble vanlig i Norge på 1950-tallet, og pr. 2016 spises det i Norge 46 000 tonn pølser i året. 17. mai er dagen der det spises mest, og hver nordmann spiser i snitt tre pølser denne dagen. Noen steder i landet er varianten pølse i lompe mer utbredt, her erstattes brødet med en potetlompe. I Bergen kalles pølse i brød for en hotdog.

Referanser

  1. ↑ «Du spiser trolig 115 pølser i året» (på norsk). Stavanger Aftenblad. 29. februar 2016. Arkivert fra originalen 17. juli 2023. Besøkt 29. mai 2017.
  2. ↑ «– Å trekke gode pølser er en kunst» (på norsk). Dagens Næringsliv. 16. mai 2008. Besøkt 1. juni 2017. «I Bergen er fremdeles hot dog det foretrukne navnet på pølse i brød, nesten alltid en grill – som ellers på Vestlandet.»

Eksterne lenker